Klarsyn, Spådom & Åndelige sanserER DU EN EMPAT?

Her diskuteres åndelige sanser som telepati, prekognisjon, klarsyn / clairvoyance, spådom og mer.

Moderatorer: Asbjørn, mod klarsyn, mod hjem

Bruker avatar
g.r.y
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 1431
Startet: 15 Okt 2013 06:22
11
Kjønn (valgfri): dame
Lokalisering: 3rd Rock From The Sun
Har takket: 547 ganger
Blitt takket: 576 ganger

- ER DU EN EMPAT?

Innlegg av g.r.y »

Hvordan i all verden skiller man å ha evnen til føle sterk empati med andre, fra det å være empat?.. Jeg mener... Folk flest er har jo, i varierende grad, en medfødt evne til både å lese/oppfatte andres følelser gjennom kroppsspråk, og å ta inn over seg andre menneskers følelser, -selv uten selvopplevde erfaringer med den type følelse en står ovenfor. -Om en ikke har og gjøre med hva som per definisjon kjennetegner en psykopat, mener jeg..
Jeg har rett og slett ingen anelse om hvor skillet går, -eller om det i det hele tatt er noe skille mellom en med sterk empati og en empat..(?)
Antall ord: 114
The majority's concept of the truth isn't necessarily the actual truth.
Use your own mind. - Always!

~ Gry ~

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links

Sjamanistisk konfirmasjon 2025
- En meningsfull reise inn i voksenlivet.



I dagens samfunn søker mange ungdommer etter alternative måter å markere overgangen fra barn til voksen.
En av disse alternativene er sjamanistisk konfirmasjon, arrangert av Sjamanistisk Forbund.
Dette ritualet er en del av en stadig voksende bevegelse som søker å gjenopplive og modernisere gamle, naturbaserte tradisjoner.

Hva er Sjamanistisk Forbund?
Sjamanistisk Forbund er en organisasjon som arbeider for å fremme sjamanisme som en spirituell praksis og livsstil i Norge.
Forbundet ble stiftet i 2012 og har siden den gang vokst i antall medlemmer og aktivitetstilbud.
Sjamanisme, slik det praktiseres av forbundet, er en naturbasert åndelighet som legger vekt på kontakten med naturen, åndeverdenen og indre visdom.
Les mer her
Bruker avatar
Lilja
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 5766
Startet: 17 Jul 2006 23:30
18
Kjønn (valgfri): Kjærringskrell
Lokalisering: Akershus
Blitt takket: 1037 ganger

- ER DU EN EMPAT?

Innlegg av Lilja »

Veldig kort er forskjellen at en med sterk empati vil føle med den som har det vondt, og har stor evne til å sette seg inn i den andres situasjon, mens en empat vil føle problemene på kroppen som sine egne, kanskje til og med før han har forutsetning for å vite noe om dem.

Også har du alle dem som havner midt imellom et sted...
Antall ord: 67

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links

NYTT Diskusjons forum for andre tema enn det paranormale.


Her kan du få være med å bygge opp det nye forumet,
du kan være med å velge hvilke tema grupper (mat, klær, hus, bil, osv).
Send PM til Master på https://www.paran.no/discuss/index.php !
Bruker avatar
Alfadog
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 7
Startet: 19 Nov 2013 23:49
11
Kjønn (valgfri): Jentutt
Lokalisering: Tromsø
Har takket: 4 ganger
Blitt takket: 2 ganger

- - ER DU EN EMPAT?

Innlegg av Alfadog »

g.r.y skrev:Hvordan i all verden skiller man å ha evnen til føle sterk empati med andre, fra det å være empat?.. Jeg mener... Folk flest er har jo, i varierende grad, en medfødt evne til både å lese/oppfatte andres følelser gjennom kroppsspråk, og å ta inn over seg andre menneskers følelser, -selv uten selvopplevde erfaringer med den type følelse en står ovenfor. -Om en ikke har og gjøre med hva som per definisjon kjennetegner en psykopat, mener jeg..
Jeg har rett og slett ingen anelse om hvor skillet går, -eller om det i det hele tatt er noe skille mellom en med sterk empati og en empat..(?)
Må si meg enig her! Føler jeg havner midt i mellom en plass, når jeg er veldig på punkt 1 og 2. Er faktisk ikke sikker på om jeg er empat eller bare veldig sensitiv for andre sine følelser, for tar veldig innover meg hvordan mennesker rundt meg føler seg uten at de viser klare tegn. Derimot vet jeg ikke hvorfor de føler seg sånn og sånn, får bare et instinktivt "han vil ikke være her", eller "hun sliter med noe, sender ut triste "vibber"" for eksempel. Noen mennesker er mye lettere å peile seg inn på enn andre da. Ikke alle jeg klarer å kjenne følelsene til. Kan dette ha noe med auraen deres å gjøre?
Antall ord: 243
- Det du glemmer i morgen kan være det jeg husker aller best.

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links

NYTT Diskusjons forum for andre tema enn det paranormale.


Her kan du få være med å bygge opp det nye forumet,
du kan være med å velge hvilke tema grupper (mat, klær, hus, bil, osv).
Send PM til Master på https://www.paran.no/discuss/index.php !
Perro88
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 13
Startet: 05 Aug 2013 00:38
11
Har takket: 2 ganger
Blitt takket: 3 ganger

- ER DU EN EMPAT?

Innlegg av Perro88 »

Jeg forsto ikke hvorfor jeg ble så sinnsykt lei meg når jeg gikk inn på kjøpesenteret. Jeg gikk ut igjen, så forsvant det. Jeg forsto enda mindre! En annen dag jeg gikk inn ble jeg så sint at jeg hadde lyst å slå alle som var i veien for meg. Jeg forsto ingenting.
Det eneste jeg forsto, var at det var IKKE mine følelser jeg kjente.
Det er ca 5-6 år siden. Jeg husker det som det var igår. Det var så sterkt at jeg måtte gå inn på toalettet fordi jeg gråt. Jeg kjente hele livet raste sammen, men jeg visste at det ikke stemte med livet mitt. Jeg jobbet som tømrer og skulle inn å kjøpe meg noe klær eller et eller annet. Jeg var jo på vei oppover i livet.

En annen ting er at jeg kan kjenne som oftest når folk lyver for meg. Men en må være EKSTREMT forsiktig og finne en måte å verifisere/"dokumentere" hva folk sier. Jeg takler ikke å være irundt lystløgnere. Jeg blir nesten kvalm fordi jeg vet at det mestevde sier ikke er sant. Men også fordi dem har så dårlig energi av sitt selvbilde som får dem til å lyve fordi de vil få innpass hos andre.

Jeg kan til ogmed lese tekst og kjenner energien fra personen gjennom teksten og kjenner hvorfor det ble skrevet.

Jeg føler det er mer en forbannelse, for det er ikke mange som er 100% ærlige. Kanskje det er fordi de er redd for å såre andre, men sannheten er ren energi og det er positivt. Det er få jeg stoler på.

Jeg blir ofte kalt "icebreaker" i sosiale sammenhenger. Jeg tror at de fleste blir fort knyttet til meg og blir skremt av det. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg tror dem føler trygghet når jeg er der. Det er den mest komfortable følelsen som er. Når noen utstråler selvtillit, utstråler dem trygghet. Derfor er selvsikre mennesker så attraktive.

En selvsikker empat, er en menneskemagnet. Men vær forsiktig. Snakk ikke om det til noen. Det straffer seg som oftest. Med andre ord, STOL 100% på personen du forteller du er empat til.

Jeg har ikke mange venner, men de jeg har er dem jeg stoler på.

Man kan også "stenge" bort evnene. Jeg har opplevd å få en viss kontroll på følelsene mine og skille ut dem som ikke er mine. Jeg bruker heller de følelsene jeg kjenner ikke er mine til å hjelpe de jeg føler fortjener det og jeg kan hjelpe.

Dette er hva jeg opplever og betrakter meg selv som empat. Jeg hater å fullføre andres setninger.
Antall ord: 460

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links

NYTT Diskusjons forum for andre tema enn det paranormale.


Her kan du få være med å bygge opp det nye forumet,
du kan være med å velge hvilke tema grupper (mat, klær, hus, bil, osv).
Send PM til Master på https://www.paran.no/discuss/index.php !
loppa88
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 10
Startet: 06 Okt 2015 13:48
9
Kjønn (valgfri): Kvinnfolk
Lokalisering: Bodø
Blitt takket: 1 gang

Re: - ER DU EN EMPAT?

Innlegg av loppa88 »

Perro88 skrev:Jeg forsto ikke hvorfor jeg ble så sinnsykt lei meg når jeg gikk inn på kjøpesenteret. Jeg gikk ut igjen, så forsvant det. Jeg forsto enda mindre! En annen dag jeg gikk inn ble jeg så sint at jeg hadde lyst å slå alle som var i veien for meg. Jeg forsto ingenting.
Det eneste jeg forsto, var at det var IKKE mine følelser jeg kjente.
Det er ca 5-6 år siden. Jeg husker det som det var igår. Det var så sterkt at jeg måtte gå inn på toalettet fordi jeg gråt. Jeg kjente hele livet raste sammen, men jeg visste at det ikke stemte med livet mitt. Jeg jobbet som tømrer og skulle inn å kjøpe meg noe klær eller et eller annet. Jeg var jo på vei oppover i livet.

En annen ting er at jeg kan kjenne som oftest når folk lyver for meg. Men en må være EKSTREMT forsiktig og finne en måte å verifisere/"dokumentere" hva folk sier. Jeg takler ikke å være irundt lystløgnere. Jeg blir nesten kvalm fordi jeg vet at det mestevde sier ikke er sant. Men også fordi dem har så dårlig energi av sitt selvbilde som får dem til å lyve fordi de vil få innpass hos andre.

Jeg kan til ogmed lese tekst og kjenner energien fra personen gjennom teksten og kjenner hvorfor det ble skrevet.

Jeg føler det er mer en forbannelse, for det er ikke mange som er 100% ærlige. Kanskje det er fordi de er redd for å såre andre, men sannheten er ren energi og det er positivt. Det er få jeg stoler på.

Jeg blir ofte kalt "icebreaker" i sosiale sammenhenger. Jeg tror at de fleste blir fort knyttet til meg og blir skremt av det. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg tror dem føler trygghet når jeg er der. Det er den mest komfortable følelsen som er. Når noen utstråler selvtillit, utstråler dem trygghet. Derfor er selvsikre mennesker så attraktive.

En selvsikker empat, er en menneskemagnet. Men vær forsiktig. Snakk ikke om det til noen. Det straffer seg som oftest. Med andre ord, STOL 100% på personen du forteller du er empat til.

Jeg har ikke mange venner, men de jeg har er dem jeg stoler på.

Man kan også "stenge" bort evnene. Jeg har opplevd å få en viss kontroll på følelsene mine og skille ut dem som ikke er mine. Jeg bruker heller de følelsene jeg kjenner ikke er mine til å hjelpe de jeg føler fortjener det og jeg kan hjelpe.

Dette er hva jeg opplever og betrakter meg selv som empat. Jeg hater å fullføre andres setninger.

Nå gikk det opp et lys for meg. Jeg har i alle år "tatt inn" andre menneskers følelser, men det er først det siste året jeg virkelig har blitt obs på at det ikke er mine følelser.
Men du sa at du gikk inn på et kjøpesenter og du ble lei deg. Det fikk meg til å tenke på en episode i går. Jeg snakket med farmor på telefonen mens jeg gikk til bussen og etter at jeg var kommet meg på. Etter 5 min kjøring kommer det på 2 mannfolk og jeg blir umiddelbart forbannet, bet tennene sammen da jeg svarte farmor og måtte til slutt si at vi fikk snakkes senere for jeg ble så sint. Vi hadde en hyggelig samtale og jeg skjønte ikke hvorfor jeg ble sint, men den følelsen hang i meg til den ene av de personene gikk av bussen og da ble den erstattet av sorg, eller en følelse av ensomhet.

Jeg "ser" og føler når folk lyver, men sier det som regel aldri, for hvordan skal man egentlig si det? Det er ikke noe man sier til noen man nylig har møtt :P

Jeg har heller ikke mange venner og det er av egen fri vilje da jeg kom til et punkt der jeg innså at jeg måtte kutte ut mennesker som tapper meg for energi og som jeg "ser" tvers igjennom (det jeg ser er ikke godt). De få vennene jeg har stoler jeg på.
Veldig mye har gått opp for meg etter at jeg kuttet en av mine nærmeste venner (gjennom 13 år), for ett år siden. Den personen var som en tung bør på skuldrene mine og ga meg utelukkende dårlige følelser selv om at vi ikke var fysisk sammen eller snakket sammen.

Godt å lese om noen som har det relativt likt som meg :)
Antall ord: 784

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links

NYTT Diskusjons forum for andre tema enn det paranormale.


Her kan du få være med å bygge opp det nye forumet,
du kan være med å velge hvilke tema grupper (mat, klær, hus, bil, osv).
Send PM til Master på https://www.paran.no/discuss/index.php !