Magi og Okkult Praksis ⇒ Økt persepsjon på hallusinogener?

[Diablesse]

Aller først:

I dette innlegget mener jeg på ingen måte å oppfordre til bruk av ulovlige rusmidler. Jeg har aldri forsøkt noen form for hallusinogener selv, har heller ikke tenkt til å gjøre det i fremtiden - og anbefaler andre å ha samme holdning.

Asbjørn eller moderatorer; hvis dette innlegget er upassende, så send meg en PM med en advarsel, og slett tråden. Det har jeg full forståelse for.


Når det er sagt, er det ikke fritt for at jeg er en smule nysgjerrig på hva slags virkning narkotiske stoffer har på vår mottakelighet.
Jeg begynte å lure på dette da jeg så "From Hell" - Jack The Ripper-filmen med Johnny Depp som synsk etterforsker. Hvis jeg ikke tar helt feil, bruker han god, gammeldags absint for å fremkalle syn. Og disse synene er (i filmen) i overensstemmelse med faktiske hendelser.

Selvsagt, dop er jo i stor grad ment å fremkalle hallusinasjoner. Likevel lurer jeg på om det kan ha noe å si på åpenheten - finnes det noe forskning på om man blir mer bevisst eller mer mottakelig for "åndelig aktivitet", syn/fremtidsvisjoner, telepatisk kommunikasjon, telekinese, eller lignende, dersom man tar enkelte typer narkotika? Det er kanskje vanskelig å måle slikt gjennom rasjonell, empirisk forskning.. men det finnes jo folk som forsker på hjemsøkinger og slikt, så hvorfor ikke.

Tanker er velkomne!

[jeditrond]

Vet ikke om det finnes empirisk forskning på dette, men innenfor ymse sjamantradisjoner er hallusinogener ikke direkte uvanlig ifm. større utfordringer eller at hele stammen skal få "se" det samme som sjamanen f.eks. Og så har man jo andre tradisjoner hvor sjamaner bruker hallusinogener som en del av behandlingen for pasienter med ymse plager.

Har ingen erfaring med slikt selv heller, jeg har det "spennende" nok som det er ifm. husrenser o.l. så har liksom ikke hatt behov for å prøve

[Lilja]

Tråden får stå, foreløpig, og under en viss tvil.

Jeg har trua på at det går an å føre en fornuftig diskusjon rundt dette temaet! Det forutsettes at det diskuteres på generelt grunnlag, vi ønsker ingen diskusjon rundt konkrete typer rusmidler. Dette fordi slikt lett kan oppfattes som direkte anbefalinger, hvilket er direkte regelbrudd.
Dessuten kan det føre til at sarte sjeler lokkes ut på ville veier.

Minner om reglene som sier

Vi gjør oppmerksom på at tråder omhandlende rusmidler blir moderert etter skjønn. - See more at: viewtopic.php?f=35&t=4601#sthash.vK7Jh4xi.dpuf

Jeg tar gjerne tilbakemeldinger dersom noen er uenige i modereringen som blir gjort, men dette skal isåfall tas på pm, enten til meg eller Admin.

Mvh Lilja, mod.

[Diablesse]

Jeg syns du er flink, Lilja. Det må nevnes at tråden ble postet under tvil også...


Jeg har kikket litt på nettet og har skjønt at enkelte midler kan virke ekstremt psykoanalytiske, og dessuten river ned de normene vi er indoktrinert, og "beskyttelsesmurene" i hodet vårt. Det er dette jeg synes er interessant, og lurer på om kan føre til at man blir åpen og bevisst på mer enn ett plan.

Ellers har jeg funnet et par forumtråder på engelskspråklige nettsider der noen hevder å ha fått kontakt med ånder under påvirkning, mens andre påpeker at da er det ikke nødvendigvis selve virkningen som gjør det, men at det kan være at man i utgangspunktet er mottakelig for åndelig aktivitet eller spesielle energier, og at når man mister hemningene (som vel skjer ved bruk av visse midler) oppnår man kontakt lettere. Atter andre svarer at obs obs; i rus spiller hjernen deg alle slags puss, og at det etter all sannsynlighet ikke har vært noen spirituell kontakt i det hele tatt, men ren innbildning.

Foreløpig har jeg altså ikke greid å finne noen mer seriøs eller accurate undersøkelse av dette søkte temaet, og det er kanskje ikke så rart.

[Lilja]

Noe av problemet når man er påvirket av rusmidler er nettopp det å skille mellom reelle opplevelser, og det som hjernen selv koker ihop. Det er jo vanskelig nok i upåvirket tilstand!

Jeg tror det ligger mye i det du skriver om at man slipper litt hemninger når man er påvirket. På godt og vondt. Bare det å miste litt selvhøytidelighet og prestasjonsangst kan hjelpe på, og ikke minst at vi kanskje mister noe av den evnen mange av oss har til å analysere alt ihjel.
Samtidig kan det slå negativt ut også, fordi man også mister dømmekraften underveis.

Det finnes andre metoder man kan bruke for å oppnå det samme, så sånn sett er kanskje inntak av rusmidler en form for snarvei eller "juks" som man burde kunne klare seg uten. Det blir litt som å ta anabole steroider for å komme til topps i idretten sin, istedetfor å ha tålmodigheten det krever å trene seg opp over tid, og kanskje til og med måtte innse at man ikke blir toppidrettsutøver uansett hvor hardt man jobber.

[ludoburgero]

Her er en tanke, og først av alt Lilja, så er jeg ikke uenig i det du skrev. Jeg velger heller å stille spørsmål ved det;
Kan ikke det største "problemet" være nettopp det at vi skiller mellom såkalte ekte - og opplevde - hendelser.

Hva om disse barrierene som nedbrytes, nevnt av Diablesse, er beskyttelsesmurer fordi man skal utelukkende fungere i samfunnet som forventet av oss? Altså, det er bygget opp slik det er, og hvis vi alle brukte hallusinogener hadde vi ikke hatt samme samfunnsstruktur. Jeg er sikker på at riktig bruk kan være terapeutisk, og dette støttes av mye forskning, men jeg er også sikker på at svært få hadde taklet det. Det har med barrierene å gjøre, og det å gislipp på egoet (les: selvet). Når dette går i oppløsning; hva skjer med deg da?

Persepsjon... Perspektiv... Det blir mye på en gang.
Jeg vil understreke at til tross for at jeg har et åpent syn på dette velger jeg å ikke moralisere over hvorvidt noen bruker det eller ikke. Jeg tror alle mennesker bestemmer over sin egen kropp og psyke. Dette betyr ikke (i det hele tatt) at jeg glorifiserer eller oppfordrer til bruk, ikke engang mellom linjene. Men dette er unødvendig å overforklare.

[Lilja]

Jeg liker tanken, Ludo! Skal tygge litt mer på den siden

[ludoburgero]

Jeg bruker lunsjen på noen flere tanker jeg har rundt dette.

Altså når det gjelder persepsjon; hvordan vi opplever noe, hvilke inntrykk, og mere til.
Det er mye som går under dette med å "forstå" noe og ta det innover oss.

Hva jeg tenker om bruk av hallusinogener er blant annet noe jeg synes er veldig interessant:

Som barn opplever vi mye for "første gang". Vi vil derfor huske tilbake, hvis vi da prøver, som at fargene var sterkere... smakene var sterkere... alt var mye tydeligere, men samtidig var det mye som ikke var like viktig... alle detaljene i det som for oss var viktig var iallefall mye klarere.
Kanskje dette har noe med at vi opplever det for "første gang"?

Det er jo en slags kjensgjerning blant "oss alternativere" at vi som barn ikke var like forurenset i sinnet som vi voksne er, snakker vi om spesielt i sammenheng med å "være i stand til å oppleve åndelighet" og paranormale ting og bla bla bla. Jeg tenker: når man under påvirkning av hallusinogener får brutt noen av barrierene, bryter dermed også logiske tenkemønstre. Vi kan bli mer kreative. Skyldes dette at bruken "nullstiller" vår persepsjon og forståelse av strukturene slik de i sin opprinnelige natur er. Og hvordan skal vi definere opprinnelig natur?

Vi tar for gitt at det som ER, det ER, det er DETTE vi ser - DETTE som ER...

Hvis vi setter til sides disse tankene om "forurensede sinn" og denslags, kan det hende at vi ser på at psykedelisk rus er unormalt simpelthen fordi vi ikke er vant med å bruke det til vanlig. At normalen er å IKKE være ruspåvirket? Kanskje noe banalt spørsmål, men jeg stiller spørsmålet nettopp av den grunn at det er mye vi har intoleranse for (vel, i noen tilfeller, også dette, kan det være sunt!) bare fordi vi ikke er vant til å bruke det. Vi bruker jo alkohol og det er heller slett ikke bra. Dessuten kan LSD hjelpe til for å avruse alkoholikere, både med tanke på psykisk avhengighet og eventuelle abstinenser. Det gjelder også for heroinmisbruk.

"Skaden" for dette er at vi går glipp av mye forskning som kunne blitt brukt på terapi dersom det var gjort av kyndige. Frykten (irrasjonelt) ligger i at vi helst ikke diskuterer dette fordi det emosjonelle slår inn hos oss og vi tenker automatisk at ved godkjent bruk til forskning og terapi vil også tilgjengeligheten bedres på et illegalt marked. Dette er feil - ingenting tyder på slikt annet enn at vi da spekulerer i om terapeuter kan være utro tjenere. Det mest realistiske er her å tenke at HVIS det finnes et marked for hallusinogener (og det gjør det!), så er det alltid noen som lager og distribuerer dette uansett.

Igjen, jeg forsvarer ikke bruk av hallusinogener som et rusmiddel. Jeg baserer alle mine innlegg i denne tråden på kuriositet og interesse for virkningen og for bruk. Oppfordringer, anbefalinger, fraråding og hva enn det måtte være burde være unødvendig. Det blir som å ikke kunne snakke om pedofili, overgrep, voldtekt, døden, kreft, hjertesykdommer, mobbing eller andre ting som heller ikke er positivt. I noen tilfeller kan likevel noen av disse tingene bringe noe positivt med seg eller aksepteres som noe naturlig, selv om vi ikke liker disse tingene. Døden kan for eksempel være en redning for en som lider. Aktiv dødshjelp blir derfor også et kontroversielt tema.

MEN NOK OM DET.

Jeg synes noe av det mest interessante ved hele dette tema som tas opp er:

Det kan hende at vi som aper (våre forfedre, du vet, disse lodne kjekkasene) spiste sopp
som igjen forårsaket det vi idag har, som vi kjenner som, bevissthet!

Teoriene om dette er også mange, men noen av dem er også støttet og forankret i seriøs forskning. Vi hadde et tilfelle tidligere ifjor (tror jeg det var) om en Graham Hancock som ble bannet på TED ("undervisningskanal") for å ha lagt frem disse spennende teoriene. Nettopp av samme grunn som jeg mener kan ha vært tilfelle på forumet her før; misforståelser eller frykt eller en beskyttende holdning (jeg sier ikke overbeskyttende). Selvsagt har det vært tvilstilfeller, og dessverre også tilfeller der dette tema har tatt helt av og blitt nærmeste oppfordringer til ayahuasca- og LSD-inntak... men ok. Jeg tror ingen har prøvd etter dette, og jeg håper ikke dette heller. Hvis det ikke skal mer til, så har vi med svake sjeler å gjøre, og det er greit å ta hensyn - men igjen - det må være takhøyde, SPESIELT PÅ ET ALTERNATIVFORUM, å snakke levende om dette. Hvis vi kveler ethvert engasjement blir vi fort dovne, vi får politisk korrekthet all over linja, og vi kan bare gå og legge oss i en fasciststat. Så det jeg skal frem til, etter disse evindelige krumspringene av digresjoner og vissvass, er at TED endelig ga etter og lastet opp klippene på nytt av Graham Hancock!

Det tok sin tid...

For noe info på dette, søk gjerne på Google etter "Graham Hancock ted".
Jeg legger til det aktuelle klippet, hvor han legger frem noe av dette.

Selv synes jeg dette er kjempespennende - og at det skal nytes fordomsfritt:

[Bearchild]

Litt på siden, kanskje bare jeg som ser sammenhengen i det Ludo skriver om å oppleve ting sterkere. Nå henviser han riktignok til barn og førstegangsopplevelser men jeg har lyst til å dra fram noe jeg har tatt opp før; økt persepsjon ved "galskap". Eller rettere sagt forelskelse.

For jeg tror at vi på et eller annet tidspunkt ubevisst bygger disse barrierene. Men at enkelte situasjoner fjerner disse og gjør oss mottagelige. Som f.eks når man er forelsket. Jeg antar det har med kjemi å gjøre, og at også andre former for stimuli kan åpne for langt mer enn bare syner og fantasier.

Litt pussig egentlig, mange er enige i at "evner" er sterker hos barn og unge, men uansett hvor imøtekommende man er ovenfor barn og forsøker å si at man tror på det de forteller osv så forsvinner gjerne evnene alikavel. Hadde man visst hvorfor og hvordan hadde man kanhende ikke hatt behov for å framtvinge dem (evnene) senere..
For jeg tror de ligger der, godt skjult, uansett. Og det at man kan få noen innblikk i vedsidenav- verdenen når man er i mental ubalanse ( som jo forelskelse er ) skulle kanskje tilsi at man ikke behøver å grave så fryktelig dypt eller måtte putte i seg mer eller mindre skumle hjelpemidler?

Jeg bruker forelskelse som eksempel fordi jeg har hatt opplevelser knyttet til sånne situasjoner selv, men generelt kan man vel kalle det "perioder med sterke (emosjonelle?) følelser".

[ludoburgero]

Ja, jeg følger veldig tanken!

Men en kan også kalle det for admirasjon, fascinasjon... interesse?
Jeg synes å se at det danner seg en slags felles plattform her, at det åpner for mer diskusjon:

Er det ikke sånn at når man er altoppslukt i noe, så ser man hvor detaljerikt det er i sin natur?
Det kan hende vi glemmer det litt større bildet, akkurat som med barn som er vel uvitende om det drittlivet med alt det drittansvaret som venter dem som voksne hvor de eneste gledene blir fyll og sex og underholdning i form av voldsestetikk og hensynsløs humor. Det lystige blir erstattet med stadig mer grenseflyttende "kunst" hvor det liksom skal være så viktig å kvitte seg med tabuene.

Eller tar jeg feil?

Som barn har man tross alt veldig få tabuer; det er det de voksne sier er "ulovlig".
Banning og sitte med beina på bordet. Dette er kanskje starten på å nettopp sette opp enkelte barrierer som vi senere i livet forsøker å kvitte oss med. Det er forbundet med avkoblende å kunne deise beina på bordet som voksen, med hendene bak hodet. Det er befriende på en måte.

Igjen så ser vi at mangel på kjærlighet gjør folk hatske og intolerante, om ikke enda verre.
Kjærlighet opplever vi også å relativt MYE motta som barn. Fordi voksne liker barn rundt seg.
Søte småjævler som tasser rundt og ramper og ser så uskyldige ut. Sånn ser vi på dem, cirka.

En kan jo spørre seg selv om det ikke er "vi" som har problemet... og om det ikke nettopp er derfor folk ruser seg, flykter fra hverdagen, tar en liten "pause" i helgene. Det er liksom så viktig å både være åndssøkende og åndsfraværende, og nesten alle har et lite ambivalent forhold til dette som heller rent impulsivt opptrer i barndommen og - ja, ved forelskelse for den saks skyld!

Kjemisk ubalanse, eller tvert imot? Jeg synes iallefall at det er spennende at vi kan utvide vår bevissthet med mange virkemidler, også helt fritt for kjemiske substanser utenfra. Vi er alle utstyrt med en bevissthet som har muligheten til å vokse, "krympe", endres. Det kan være noe så enkelt (eller er det nå enkelt) som en skikkelig god låt! Eller det kan være ei bok som forandrer livet vårt! Det kan være en venn som gir gode råd på tvers av normalen, og gir oss et helt nytt syn på livet. Egentlig kan det være så mangt. Et nytt menneske også. En ny situasjon. Et nytt råd.

Frank Zappa sa en gang at "ingen utvikling kan skje uten store avvik".
Jeg liker tanken

[Bearchild]

^ Eller bare det Ludo sier..
Det høres liksom så kjent og riktig ut.

[jeditrond]

Graham Hancock er så absolutt inne på noe, leste med stor interesse krangelen hans med TED på FB og om hvordan sosiale medier nok en gang kan brukes til å snu opinionen og ikke minst hvordan mange "rappet" videoen før TED tok den vekk og lastet den opp på youtube slik at folk skulle få se/høre Hancocks filosoferinger over hallusinogentemaet. Bla. at dette kan ha vært utbredt og "normalt" ifm. ritualer o.l. i oldtidssivilisasjoner, ikke som en flukt fra virkeligheten eller rus, men mer for å åpne kanalene helt og fullt f.eks. Hancock har jo også skrevet om opplevelsene sine med ayahuasca hvor han har støtt på "ånder", han er nøye på å påpeke at dette er hans personlige opplevelser, hans sannhet. Han mener dette var ekte åndelige møter, men kan jo ikke bevise noe som helst, bare fortelle om sine opplevelser ute i "eteren".

Og jeg er helt med Ludo og Bearchild, det går antageligvis an å utløse slike opplevelser og åpne kanalene på andre måter, f.eks. under forelskelse eller opplevelse av god musikk eller god litteratur som allerede nevnt. Nøkkelen ligger kanskje i at det må være en sterk emosjonell opplevelse som sparker oss i gang?

[g.r.y]

"Narkotiske stoffer" er en rimelig stor sekkebetegnelse som omfatter stoffer som kun har det til felles at de har en slags virkning på vår mentale tilstand, om man kan bruke det uttrykket..
Når det er sagt, er det meget som tyder på at de stoffene det her gjelder kan øke persepsjonen hos enkelte, mens andre later til å få en virkning bestående av hallusinasjoner nært beslektet med drømmebilder.
Greia er at vår bevissthet normalt sett bare rommer ca. 20% av vår totale hjernekapasitet, mens disse stoffene sparker i gang det resterende slik at den bevisste del kommer opp i rundt 90%.
Det later derimot til å være store individuelle forskjeller når det gjelder hva som kommer ut av dette. Noen kan f.eks se auraer etc. under påvirkning, mens andre fantaserer i vilden sky, -type rosa elefanter flygende over hustaket, mens andre igjen kan "klikke" helt, og f.eks få for seg at de er flyvedyktige.. Som en liten fotnote kan nevnes at bibelhistorien er full av hendelser (eks. Moses) som mer enn noe annet beskriver slik rus, -da i form av sopp, kaktus og annen "vegetarføde". Dette viser at det ikke alltid lar seg gjøre å skille på hva som har rot i den paranormale virkelighet og hva som best kan beskrives som å drømme i våken tilstand..