Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Skjønner ikke dette jeg; døde som tror de lever!

[fjottemor]

Noen sier at man kan være fast på den måten at man ikke innser at man er død. Javel! Men hvordan går det an tro? Jeg hadde begynt å lure om folk ikke responderte på ting jeg sa, at jeg ikke fikk tildelt arbeidsoppgaver på jobben, at folk bare ignorerte meg i butikkøer osv. Det hadde nok slått meg at her var noe rivruskende galt et sted.

Man vandrer liksom rundt og lever videre, men er egentlig død og vet det ikke selv...den svever høyt for meg må jeg si!

[Slettet_Sparrow]

Noen sier at man kan være fast på den måten at man ikke innser at man er død. Javel! Men hvordan går det an tro? Jeg hadde begynt å lure om folk ikke responderte på ting jeg sa, at jeg ikke fikk tildelt arbeidsoppgaver på jobben, at folk bare ignorerte meg i butikkøer osv. Det hadde nok slått meg at her var noe rivruskende galt et sted.

Man vandrer liksom rundt og lever videre, men er egentlig død og vet det ikke selv...den svever høyt for meg må jeg si!

De skujønner heller ikke at tiden faktisk GÅR i denne dimensjonen... Mulig det er slik at mange forstår at de ikke har kroppen sin lenger, men nekter å kalle det død da de ikke hadde begrep om noen fortsettelse etter døden, mulig noen nekter å gå videre i frykt for helvetes pinsler osv.

[Tom_33]

Noen sier at man kan være fast på den måten at man ikke innser at man er død. Javel! Men hvordan går det an tro? Jeg hadde begynt å lure om folk ikke responderte på ting jeg sa, at jeg ikke fikk tildelt arbeidsoppgaver på jobben, at folk bare ignorerte meg i butikkøer osv. Det hadde nok slått meg at her var noe rivruskende galt et sted.

Man vandrer liksom rundt og lever videre, men er egentlig død og vet det ikke selv...den svever høyt for meg må jeg si!

Ja du kan så si... *sukker*
Folk må nå få tro det de vil....

[ToneG]

hmmm jeg har vært inne på samme tankene rundt dette!!

Her lar jeg fantasien flyte litt, siden jeg absolutt ikke har peil...

Kanskje under store katastrofer hvor flere omkommer kan det vel kanskje bli litt forvirring blandt de som dør? Men da antar jeg at de fint kan kommunisere med hjelperene sine så de blir vel informert om hva de kan gjøre da?
Personlig tror jeg mange kvier seg for å gå mot lyset., da kommer jo samvittigheten til overflaten antar jeg.. Er jo mange som begår stygge synder mot sine medmennesker..

[Ok]

Vet dette høres skikkelig dumt ut men jeg har tenkt litt på dette og lurer på om det kan være mulig at disse ikke vet at de er døde fordi de rett og slett har fått en ut av kroppen opplevelse før kroppen har dødd, at sjela må være på plass i kroppen når døden intreffer ( kremt.. av en eller annen grunn liksom ). Tenker da at uko er noe helt annerledes enn det å dø og forlate sitt legeme.
For en hører jo titt og ofte om de som opplever noe ubehagelig/traumatisk står på sidelinja å ser på seg selv mens det skjer. Og kanskje det er dette som har skjedd og at de står fast liksom..

Jaja, det var bare en tanke..

[Daneil]

Kanskje det er noe i det du sier Amariel, så det var ikke så dumt tenkt! Jeg vet ikke selv, så hmmmm ..

[fjottemor]

ja kanskje man tror man er i en tilstand som man på en måte venter skal gå over a la astralreiser/uko!?

[karina]

Noen sier at man kan være fast på den måten at man ikke innser at man er død. Javel! Men hvordan går det an tro? Jeg hadde begynt å lure om folk ikke responderte på ting jeg sa, at jeg ikke fikk tildelt arbeidsoppgaver på jobben, at folk bare ignorerte meg i butikkøer osv. Det hadde nok slått meg at her var noe rivruskende galt et sted.

Man vandrer liksom rundt og lever videre, men er egentlig død og vet det ikke selv...den svever høyt for meg må jeg si!

De skujønner heller ikke at tiden faktisk GÅR i denne dimensjonen... Mulig det er slik at mange forstår at de ikke har kroppen sin lenger, men nekter å kalle det død da de ikke hadde begrep om noen fortsettelse etter døden, mulig noen nekter å gå videre i frykt for helvetes pinsler osv.

Tror du da at hvis helvetestroen blir tonet litt ned, hadde flere døde gått videre? Jeg tror ikke på helvete ihvertfall!

[Gjest]

Det står endel om dette på følgende side: http://rune.galactic.to/livdod.html

Et lite utdrag fra teksten: Dersom mennesket har forberedt seg på sin død, kan sjelen relativt lett frigjøre seg fra kroppen. Til dette får den også hjelp fra sin personlige skytsengel og andre åndelige vesener som har til oppgave å yte en slik hjelp. Disse tar imot den nyankomne sjel og "ønsker den velkommen". Men disse hjelpevesener presser seg aldri på med sin hjelp, og om de avvises så trekker de seg bort.
Om et menneske ikke har forberedt seg på sin død og om dette har levd et liv kun fokusert og innrettet mot det materielle - og avvist alle åndelige tanker - vil det fortsette med dette også etter sin død. Ja - da det opplever at det lever videre "etter sin død", vil det avvise at det ER død - og avviser også hjelp fra disse hjelpende vesener som vil lede det videre, ettersom disse respekterer den frie viljen.
Følgende historie belyser dette - her i utdrag fra boken DEN EVIGE TILVÆRELSE av oscar bush (strubes forlag -73, vistnok gjenopptrykket under tittelen "sjelens lange reise mellom himmel og jord" på skt.ansgers forlag i dk - boken er fremragende på dette med livet på den andre siden. R.Ø.anm.) :
…svært mange har efter deres død - den forestilling, at de endnu lever på jorden. Det er ofte tilfældet for dem, som i hele deres livsanskuelse er meget jord-bundne, i særdeleshed dersom de er blevet kaldt hastigt bort, hvis de er faldet i krig, druknet ved et skibsforlis eller lignende.

Vilya

[Hecate]

Det ligger nok i dette med tidsoppfattelsen som endres når bevisstheten forlater legemet. Samt hvordan individet ser på seg selv; som legemlig eller som ånd.

[Slettet_Sparrow]

Noen sier at man kan være fast på den måten at man ikke innser at man er død. Javel! Men hvordan går det an tro? Jeg hadde begynt å lure om folk ikke responderte på ting jeg sa, at jeg ikke fikk tildelt arbeidsoppgaver på jobben, at folk bare ignorerte meg i butikkøer osv. Det hadde nok slått meg at her var noe rivruskende galt et sted.

Man vandrer liksom rundt og lever videre, men er egentlig død og vet det ikke selv...den svever høyt for meg må jeg si!

De skujønner heller ikke at tiden faktisk GÅR i denne dimensjonen... Mulig det er slik at mange forstår at de ikke har kroppen sin lenger, men nekter å kalle det død da de ikke hadde begrep om noen fortsettelse etter døden, mulig noen nekter å gå videre i frykt for helvetes pinsler osv.

Tror du da at hvis helvetestroen blir tonet litt ned, hadde flere døde gått videre? Jeg tror ikke på helvete ihvertfall!

Korrekt, akkurat det tror jeg! De har det jo ganske ok så hvorfor gå videre til et eventuelt helvete? De tror ikke på guidene sine heller, vil ikke se, vil ikke kjenne dem og er generelt sett fulle av frykt, og ofte også samvittighetsom tynger. Redde for en straff eller skjærsild

[Anette]

Personelig håper jeg alt er over så fort man er død, men veldig vanskelig å forestille seg at det er helt slutt også..

Sånn tenkte jeg også tidligere. Var en trøst liksom, at det bare skulle være... ingenting.. Kanskje tenkte jeg sånn på grunn av at jeg var litt redd for hva som "kommer etterpå". Jeg vet jo ikke hva som venter etter døden, men har åpnet opp for at det kanskje finnes flere dimensjoner, og at dette livet bare er en del av noe mye større.

Fremdeles er jeg vel realist, og finner naturlige forklaringer på de fleste fenomener

Men kanskje er det noe der likevel..? Hva er vitsen, liksom, hvis vi bare skal være i noen år, spise, jobbe, leke, betale regninger, klamre oss til livet.. og så bare..dø?

[Biejjie]

Dette dere sier om ånder som henger igjen og nekter å dra videre av redsel for straff eller helvetes piner... det må jo da bety at de aller, aller fleste av disse er jøder/kristne/muslimer. For det er vel stort sett bare innen disse tre religioner man har en straffende gud, og det er vel bare innen kristendommen og islam man har et helvete.

Hvor mange kristne, jøder og muslimer klamrer seg i denne stund fast i gravsteinene sine feige og redde for sin hissige, hevngjerrige guds straff, og hans helvetes evige pine...? Hvor mange av dem hemmer ikke med dette sine sjanser til å komme seg videre? De kan ikke utvikles til noe bedre enn det de var, de kan ikke (vil ikke?) treffe guden sin, hjelperne sine, treffe Muhammed, Moses, Jesus, englene og de gode djinnene, treffe sine tidligere avdøde venner og slektninger. De kan ikke gjenfødes for å utvikle seg videre, bli hjelpere selv - ja, alt hva man nå kan tro skjer etter at man har "gått videre" eller gått "inn i lyset", eller hva det nå kalles. De får ikke gjort noe av dette om de henger igjen her. De stagnerer!

Når omtrent kan man si at jødedommen oppsto? For seks tusen år siden, er det ikke så? Kristendommen har, generøst målt, to tusen år på nakken, og islam ligger på rundt 1300 år...

Det blir mange hvileløse, stagnerte ånder, det!

Kan dette være forklaringen på hvorfor nesten alle har en eller flere hjelpere - ofte sjamaner, munker, viskvinner/menn, medisinmenn/kvinner, osv - fra kulturer der religiøse idéer om straff og helvete ikke finnes, mens ingen (det jeg vet) noensinne har stått fram og sagt at de har - la oss si - en katolsk prest som hjelper, eller en rabbi eller en imam, eller en helt vanlig lutheransk evangelisk kristen hvem-som-helst...? Jeg faktisk aldri hørt om noen som har hatt en representant for de filosofier som J/K/I står for som hjelper. Her regner jeg ikke med de som har sin avdøde kristne mormor eller en annen kristen slektning ved sin side. Mormødre stiller i en helt annen kategori som hjelpere enn villt fremmede individer fra en helt annen annen tid og en helt annen kultur. Dessuten stiller de som kristne veldig ofte i en helt annen kategori enn en vilken som helst prest eller biskop!