Meditasjon og andre selvutviklingsmetoder ⇒ Trenger kyndig til å hjelpe meg

[ludoburgero]

Hei!

Jeg trenger sårt hjelp, og kun seriøse henvendelser mottas med takk:
det som er nødvendig for meg er utenomjordisk teknologi som kan helbrede meg fra mine plager.

Nå er det slik at jeg ikke lenger har noe valg annet enn å se tragikomisk på mine problemer;
uten at jeg skal si så mye mer, så slår det tilbake på tinnitusen min, alt sammen.
Hele hverdagene mine og helgene mine er ødelagt takket være en høyfrekvent lyd på venstre øre,
og dette har jeg mast og klagd mye på før her på forumet, men nå er det så uutholdelig at...
*sett inn valgfri oppgitthetsfølelse og det mørkeste av det aller minst håpløse sukket du klarer her*

Utleverer meg selv som vanlig, og ønsker gjerne tips og råd og HVA SOM FØKKINGS HELST for hva som eventuelt kan forbedre min tilstand eller aller helst gi meg fred og ro og hvile:
Har hatt det slik som dette nå i over to år, og var nylig hos psykolog for første gang, hvilket også koster meg over en dagslønn for en time. Dette må gjøres jevnlig. Jeg klarer ikke å gjøre helt vanlig oppgaver, attention span = omtrent 2 sekunder sammenhengende, jeg anstrenger meg hele tiden for å opprettholde et veldig påtatt godt humør fordi det er det eneste jeg kan gjøre, kreds til meg for det (fy faen, seriøst! jeg er dønn alvorlig nå, skjønner ikke at jeg orker det), og jeg klarer egentlig ikke å fokusere på noe som helst. Jeg kan oppsummere følelsen slik:

ALT ER OMRINGET AV EN DYPTGÅENDE HÅPLØSHET DER JEG KONSTANT FØLER MEG I "FLYKTMODUS" - AT JEG MÅ RØMME OG AT JEG ER STRESSET OG AT JEG MANGLER HVILE!

Dette opplever jeg 24 timer i døgnet, hvert eneste sekund med aldri noensinne pause fra den høyfrekvente lyden i mitt øre som nå er også blitt ganske høylytt. Dette er en jevn pipelyd som forstyrrer meg på arbeid, på nattestid og hele fritiden min. Den opererer med sin respektive frekvens rundt 14000-17000 hertz et sted, og grunnen til at jeg ikke har noen klar og konkret frekvens er at den varierer så smått og gradvis over tid opp og ned her et sted i dette området.

Jeg opplever også tidvis veldig stor likegyldighet og frustrasjon, og jeg er plaget med en slags dyptgående og underliggende følelse av at jeg egentlig ikke vil noen ting. Jeg forsøker likevel.
Jeg går på jobb selv om jeg føler meg ufør, jeg står opp om morgenene hver dag selv om jeg føler for å PRØVE litt søvn (sover aldri, aldri, aldri, aldri uavbrutt lenger), og jeg forsøker å være hyggelig og høflig mot menneskene rundt meg, selv om jeg plages med en følelse av at de merker at det er påtatt fordi jeg er så sliten. Jeg sliter med prestasjonene mine, og noen ganger så føler jeg at jeg bare er til belastning for alt og alle rundt meg. Jeg gjør faktisk mye feil, hele tiden, og jeg vet det skyldes begrensningene mine pga. lidelsen. For dette har ikke vært et så gjennomgående problem før. Det er faktisk EGENTLIG slik at jeg ikke makter dette. Det er bare det at jeg har funnet en måte å kope med det på, for å si det rett ut.

Hjelp?
Hjelp!
HJELP!

[Isan]

Nå tror jeg faktisk jeg er blitt overbevist om at dette innlegget mente du likevel seriøst - jeg trodde ikke det til å begynne med, skjønner du. Skrivestilen i starten forledet meg.

Men du skal vite at det finnes teknikker man kan lære seg for å klare å takle bedre å leve med tinnitus. Og hvis den aktuelle psykologen kan noen av disse teknikkene, da syns jeg du skal prioritere å anvende penger på å gå noen timer hos vedkommendet. Hvis vedkommendet ikke kan noen konkrete slike, syns jeg du skal være rask med å be personen henvise deg til de som kan. Det fins nemlig etterhvert fagmiljø på akkurat det.

Du vet at om det koster ei dagslønn for timen, så kan det fort bli mange dagslønner i tap hvis du blir så plaget at du ikke greier å utføre jobben. Dessuten trodde jeg at hvis det er såvidt alvorlig, kunne du få dekket deler av beløpet - utover en egenandel selvfølgelig

[ludoburgero]

#ikke.bli.tatt.seriøst #skriver.for.langt #typisk.ludo
#denfølelsen

Ja, jeg vet. Det finnes gode teknikker, og jeg har prøvd det meste av dette også.
Tror forøvrig jeg er heldig med psykologen min, da hun bruker "nyere verktøy" implementert i praksisen sin også. Men utover dette blir det for utleverende å snakke om. Jeg håper iallefall at hun kan hjelpe meg, og så vil jeg vel forhåpentlig idag motta høreapparat i posten, et billig et vel og merke som er bestilt fra en jallasjappe i Kina. Skal også på sykehuset og få prøve et mer proffesjonelt et som nok koster noen tusenlapper, så lenge de ikke bare utsetter timen min enda en gang. Da blir jeg så sint at jeg vet ikke hva jeg gjør.

Håper de klarer å ta meg seriøst denne gang da. Takk forøvrig for at jeg ble det til tross for at jeg egentlig ikke fortjener det eller noe sånt, som ditto innledningsvis kunne antyde det.

Opplever vel egentlig stadig mer at ingen i hele verden bryr seg.

[Lilja]

Jeg har desverre ingenting å bidra med
Ville bare si at jeg syns det er for jævlig alt sammen!

Ikke for at det hjelper på annet enn mitt behov for å fortelle deg det, men ... Hva skal man si?


Den desperasjonen som skinner igjennom innleggene dine, hvorfor er det ingen av de du møter i helsevesenet som ser den? Og OM de ser den, hvordan klarer de å se forbi den?
Når ingen kan hjelpe deg, er vel det å dekke utgiftene til psykolog det minste de kunne ha gjort.

Jeg blir sint og lei meg på dine vegne, og håper inderlig at noen tar tak snart, og at du får hjelp.


En klem til deg, om du vil ha den

[Isan]

Men la oss også bruke denne anledningen til å oppfordre alle som leser her: Pass på hørselen deres!

Statistikken viser at det er stadig flere unge mennesker, under 40 år, som får alvorlige plager med tinnitus - fordi de så ofte eksponerer ørene sine for høy lyd tett innpå, særlig i form av å spille musikk høyt i headset og høretelefoner. Og det at det ofte er så mye støy i omgivelsene ellers også, gjør ikke saken bedre. Ørene våre, i likhet med resten av kroppen, tåler ikke hva som helst, de heller.

Nyt musikken, men trykk den ikke altfor hardt inn, venner!

[Lilja]

Jeg syns ærlig talt du benyttet helt feil anledning ...

Men kanskje jeg bare er hårsår på andres vegne

[Bearchild]

Jeg har sikkert sagt det før men sier det igjen; det må være helt for jævlig med sånn konstant støy inni hodet.
Hadde det enda gått an å bruke lyden til noe! Lagt på en passende beat etter eget forgodtbefinnende og kanskje litt variasjon i tonearten. Siden den alikavel er der liksom.

Hva gjør andre som er plaget med dette? Skjønner jo at det varierer både i styrke og toleransenivå, men tilstanden burde vel være "kjent nok" til at man kan få adekvat hjelp. En forening kanskje?

[Isan]

Jeg syns ærlig talt du benyttet helt feil anledning ...

Men kanskje jeg bare er hårsår på andres vegne

Jeg skjønner veldig godt hvordan du tenker. Og klart jeg var innom og vurderte den tanken. Men jeg tenkte at den formen jeg valgte ikke ville kunne virke støtende. Men dersom du, Ludo, syns innlegget var støtende, så er det bare å trykke på rapporteringsknappen, så kan en moderator slette hele den sekvensen som angår innlegget mitt. Det har jeg ingen problemer med

[ludoburgero]

Jeg har desverre ingenting å bidra med
Ville bare si at jeg syns det er for jævlig alt sammen!

Ikke for at det hjelper på annet enn mitt behov for å fortelle deg det, men ... Hva skal man si?

Jeg sier takk uansett fordi det kommer fra deg, og jeg har respekt for deg og synes du virker som en oppriktig og god person! Så det blir iallefall trøstende, om ikke annet, og det er mye det også

Den desperasjonen som skinner igjennom innleggene dine, hvorfor er det ingen av de du møter i helsevesenet som ser den? Og OM de ser den, hvordan klarer de å se forbi den?
Når ingen kan hjelpe deg, er vel det å dekke utgiftene til psykolog det minste de kunne ha gjort.

Jeg blir sint og lei meg på dine vegne, og håper inderlig at noen tar tak snart, og at du får hjelp.


En klem til deg, om du vil ha den

Den desperasjonen ser man nok ikke så lett. Jeg er vel en tilsynelatende "sterk" person som ser ut til å være i vater til enhver tid, og jeg taler lett om det som plager meg og hva jeg selv kan gjøre og ikke kan gjøre, og selv når jeg uttrykker desperasjon så er det jo ikke akkurat som om jeg gråter eller bryter sammen eller står med pistolen mot tinningen min. Det er vel der "feilen" ligger?

Kanskje jeg bør skifte taktikk og true med selvmordsbombing av legesenteret eller sykehuset.

[TereseBee]

Ok, siden du høres ut som om du er åpen for det meste akkurat nå skal jeg bare nevne et avsnitt fra en av mine favorittbøker Kroppens hemmelige språk - en grunnleggende veiviser til energimedisinsk helbredelse av Inna Segal:

Øresus - Altfor mye som skjer i livet. Stenger av for evnen til å høre eller lytte. Stoler ikke på sin egen veiledning. Sta.

Nå kjenner jo ikke jeg deg ludo, og vet ikke om du kjente deg igjen noe som helst. Men videre i boken står det i allfall at man skal jobbe med sine usunne følelser. Det ser ut som om du allerede er rimlig klar over dem.

Håper det blir bedre med deg, og hvis det hjelper noe som helst så kan jeg jo også fortelle at jeg skal for første gang til psykolog på onsdag.

Nei, dette var kanskje ikke så oppmuntrende alikevel?

[ludoburgero]

Men la oss også bruke denne anledningen til å oppfordre alle som leser her: Pass på hørselen deres!

Statistikken viser at det er stadig flere unge mennesker, under 40 år, som får alvorlige plager med tinnitus - fordi de så ofte eksponerer ørene sine for høy lyd tett innpå, særlig i form av å spille musikk høyt i headset og høretelefoner. Og det at det ofte er så mye støy i omgivelsene ellers også, gjør ikke saken bedre. Ørene våre, i likhet med resten av kroppen, tåler ikke hva som helst, de heller.

Nyt musikken, men trykk den ikke altfor hardt inn, venner!

Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg oppfatter dette som nedlatende og bagatelliserende.
Sørgelig.

[Isan]

Hva gjør andre som er plaget med dette? Skjønner jo at det varierer både i styrke og toleransenivå, men tilstanden burde vel være "kjent nok" til at man kan få adekvat hjelp. En forening kanskje?

Det finnes mer håp enn før, såvidt jeg vet. Det har skjedd ganske mye på det området de siste 20 årene - omsider! Jeg har hørt på radio innslag om folk, samtaler med dem, som har vært så plaget at de har vært faktisk uføre, som har fått såpass god hjelp av teknikker til å takle det at de kan leve et mer normalt liv igjen. Dessverre er det så lang tid siden jeg hørte det at jeg ikke husker konkret nok til å kunne komme med referanser eller slikt, beklageligvis.

[ludoburgero]

Jeg har sikkert sagt det før men sier det igjen; det må være helt for jævlig med sånn konstant støy inni hodet.
Hadde det enda gått an å bruke lyden til noe! Lagt på en passende beat etter eget forgodtbefinnende og kanskje litt variasjon i tonearten. Siden den alikavel er der liksom.

Som Karina her på forumet sa til meg en gang, og jeg husker det fordi jeg syntes det var en litt tragikomisk vinkling på det: at dette er konstant gehør, og at musikere ville misunnet meg

Nei, jeg kan ikke annet enn å forsøke med denne oppmuntringen for meg selv heller.
Ikke bare takler jeg nederlagene rundt meg dårligere, ikke bare husker jeg dårligere,
konsentrasjonen og fokusen er sviktende til de grader, men galgenhumoren min blir stadig
dårligere og dystrere og minner egentlig mer om oppgitthet uten det lille stykket av "humor" som trengs heller... for å klare meg gjennom dette. Men jeg forsøker da. På det verste tenker jeg at jeg kunne jo vært mer uheldig og hatt kreft eller levd som et foreldreløst barn i strid eller kanskje vært utsatt for voldtekt av en aidssyk homofil eller sultet ihjel. Så jeg anser meg for heldig, liksom.

Hva gjør andre som er plaget med dette? Skjønner jo at det varierer både i styrke og toleransenivå, men tilstanden burde vel være "kjent nok" til at man kan få adekvat hjelp. En forening kanskje?

Slik jeg ser det har jeg noen konkrete alternativer til hvordan å få stoppet dette, men ingen av disse alternativene passer meg. Uansett, reelle løsninger kan være:

1) Ta livet av meg selv.
2) Gjøre meg selv døv med en strikkepinne, men noen har forsøkt dette og det hjalp ikke.
3) Prøve alle verdens medisiner.

Det er antageligvis bare det førstnevnte alternativet som vil gi et garantert resultat.
Uansett så er det ingen løsning som passer meg. Neste to alternativer er også noenlunde uaktuelt.
Likevel vil jeg være ærlig og si at ingenting er så galt at det ikke er godt for noe, bortsett fra tinnitus.

Nei, gudene vet. Jeg skal til psykolog igjen for andre gang snart.
Høreapparat underveis.
Støttegruppe en gang etter jul.

Ventelister og sånt. Men det går vel sin gang. Jeg kan jo også lære meg å leve med det.
Sånn bare for selvskadingens skyld.

[ludoburgero]

Hva gjør andre som er plaget med dette? Skjønner jo at det varierer både i styrke og toleransenivå, men tilstanden burde vel være "kjent nok" til at man kan få adekvat hjelp. En forening kanskje?

Det finnes mer håp enn før, såvidt jeg vet. Det har skjedd ganske mye på det området de siste 20 årene - omsider! Jeg har hørt på radio innslag om folk, samtaler med dem, som har vært så plaget at de har vært faktisk uføre, som har fått såpass god hjelp av teknikker til å takle det at de kan leve et mer normalt liv igjen. Dessverre er det så lang tid siden jeg hørte det at jeg ikke husker konkret nok til å kunne komme med referanser eller slikt, beklageligvis.

Det har skjedd relativt lite, men det du antagelig tenker på er habitueringsteknikker.
Alt dette går på kognitiv terapi, og mye av dette ble utviklet allerede for 20-30 år siden.
Per dag idag: ingen endring. Alt dette er eksperimentelle behandlinger med mer eller mindre vellykkede resultater, og alle har til felles at det går på å lære seg å leve med plagene, slik at man ikke lenger oppfatter plagene som plager. Litt som å ikke behandle en sykdom eller et sår, men å gå med det til man ikke bryr seg nevneverdig lenger. Er dette nødvendigvis så bra?

Når man argumenterer sånn, kan man like greit spise kamferdrops mot kreft. Placebo er litt oppskrytt og kommer litt til kort i enkelte sammenhenger, det er det jeg forsøker å si.

Habitueringsteknikkene er blant annet biofeedback, TRT, TFT og andre teknikker som egentlig kan være gode teknikker i forbindelse med dette, men bare da som et tilskudd og et hjelpemiddel.

Du kan tro jeg har lest mye og brukt mange hundre timer på dette i form av lesestoff på jobben, store deler av fritiden min, på farten/mobilen og kjøpt bøker, forsøkt forskjellige teknikker selv, men alt i alt så har jeg ikke lest om EN ENESTE person som har blitt KVITT tinnitusen sin.

Solskinnshistoriene forteller: "Ja, jeg har det enda, men jeg takler det bedre".

Det er det beste av håpløsheten man kan få, men ikke egentlig et reelt alternativ, selv om jeg hadde vært glad for den minste lille forbedring også. Det er bare det at det er demotiverende, mildt sagt, å lese slikt. Du kan forsøke å sette deg inn i håpløsheten før du eventuelt fyrer løs med enda bedre tips om å ikke lytte til for høy musikk, for i mitt tilfelle kan årsaken ifølge en ØNH-spesialist mer sannsynlig dreie seg om en komplekst sammensatt rekke av årsaker i seg selv, hvor i blant mistrivsel over lang tid, psykologiske traumer i barndom, dødsfall, forholdsbrudd og stress er noen faktorer. Det kan også være en forårsakelse med en mikroskopisk blodpropp eller infeksjon på indre øret, eller skade av hårceller der. Høyt blodtrykk kan ha gjort det enda verre.

[Bearchild]

Har du lyst til å fortelle hva et høreapparat kan bidra med? Jeg kan sikkert Google det, men siden vi alikavel er i gang.. er det for å prøve å "overdøve" lyden?

Var litt fleipete av meg å si at man skulle kunne variere lyden/ legge på rytme, men med de alternativene du kommer med selv tenker jeg at det helst må være å finne en måte å klare å leve med lyden. Og siden det finnes folk som klarer det kan man ihvertfall håpe du får noen gode tips i støttegruppa.

Du skriver at du kan forsøke å gjøre deg døv ved å stikke en strikkepinne i øret, men hvordan er det egentlig hvis du mister hørselen? Er det noen som noen gang har forsøkt (ved medisinsk inngrep selvsagt) å fjerne hørselen? Og vil i såfall pipelyden være der alikavel?
Jeg aner ikke hvor faenskapet sitter, om det i det hele tatt er i øret eller andre plasser..? Er det i det hele tatt noen som vet det?