Fakta, teori & skepsis ⇒ Om søvnparaslyse

[TereseBee]

Herregud det hørtes grusomt ut det dere har opplevd!

Håper virkelig at jeg ALDRI trenger å oppleve det, for ut ifra det dere forteller høres det virkelig grusomt ut.. Noen tanker om hva dere trodde utløste det? Stress ble jo nevnt i den artikkelen..

[Jasper]

Søvnparalyse er ett av symptomene på narkolepsi bla... Det kn ofte være èn årsak.

[xyrea]

Hm, hva med det omvendte.. man er våken nok til å se rommet man er i, og KAN røre seg.. men man ser andre ting også? Og 'ordner opp' med dem på idiotiske måter. For eksempel, man 'våkner' og ser en øgle på puta ved siden av seg. En diger jævel. Så da tar man puta og legger den over øgla og skviser den godt ned før man legger seg på den og sover fornøyd videre. Eller den gangen sengeteppet lå på gulvet om morran fordi jeg hadde kvalt en ulv eller noe med det i løpet av natta.

Eller man setter seg opp og ser ut og der er det sol og sommer, også våkner man litt mer, også er det stappmørkt? Folk som vaser rundt i rommet?

Er dette en slags søvnparalyse selv om jeg ikke er paralysert i det hele tatt?

[Isan]

Noen tanker om hva dere trodde utløste det?

De gangene jeg har vært på vei inn i en søvnparalysetilstand, har jeg antakelig hver gang hatt lite næring i kroppen. Det er visst bare én gang jeg har vært skikkelig inne i det. Senere har jeg greid å komme meg ut av det når jeg har kjent at jeg har vært på vei til å bli dratt inn. Har greid det ved å begynne å bevege på hodet. Til dels også ved å puste kraftig, men det har jeg etterhvert begynt å lure på om kan gjøre vondt verre, så det tror jeg jeg lar være.

Neida, har ikke opplevd det altfor ofte, men kanskje et eller to titalls ganger. Den ene gangen, den første, da jeg var der skikkelig, var så ubehagelig at dit vil jeg ikke mer.

[Jeppski]

Jeg har opplevd det flere ganger enn jeg kan telle på fingrene, men jeg er så heldig at det ikke er like ille hele tiden. Ut fra hva jeg har lest fra andre, virker det som om det kommer med mye stress og lite søvn. En sikker vinner for meg, er å legge meg når jeg er ekstremt trøtt og har litt alkohol i kroppen. Jeg vet selv når det kommer, og hva jeg kan gjøre for å få det til å stoppe, men det stanser likevel ikke angsten man får. Det er en fysisk reaksjon som vil skje uansett.


Men, et paranormalt fenomen er det ikke, da vi har en fysisk forklaring på hva som skjer. Det eneste rådet jeg har mot søvnparalyse, er å prøve å beholde hodet kaldt og ikke kjenne på selve paralysen. Det å prøve å røre seg i en slik tilstand gjør alt så mye verre. Da får man virkelig panikk.

[Empathica]

Hjernen er finurlig, ikke sant ?

Japp, men jeg skjønte tegninga før jeg så videoen.
Så jeg så hele moondansen.
Men fikk ikke med meg antall passninger da. :mozilla_wink:

De ekle figurene som kan komme frem under søvnparalyse, er akkurat samme type som kommer frem i en tråd jeg la ut om ekle ansikter når man lukker øynene for å sovne.
https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... =7&t=24982

Kan det være noen sammenheng mellom disse to?
Som f.eks stress, lite søvne, sensitivitet etc ...

[ludoburgero]

Så jeg lurer på om man tror det er noen grunn til at det er akkurat en sånn type skikkelse man har lett for å se under en søvnparalyse?

Dette er ikke en konklusjon, men jeg vil si at det er interessant det du spør om - for;
søvnparalyse er ikke den eneste gjengangeren når det gjelder slike "astrale fenomener"
(i mangel på et bedre ord)...

Vi har også mange andre ting til felles vi mennesker, når det gjelder drømmer, og andre ting vi opplever i søvn (mer eller mindre, selvfølgelig, når det gjelder søvnparalyse). Jeg har stilt spørsmål rundt dette før for noen år siden her på forumet, og jeg blir fremdeles ikke klokere:

-Hvorfor drømmer så mange at de kan fly?
-Hvorfor drømmer så mange at de mister tennene?
-Hvorfor drømmer så mange at de møter avdøde og har samtaler med de, og som oftest er man den eneste som reagerer på at vedkommende "egentlig er død", mens ingen andre bryr seg?
-Hvorfor drømmer så mange at de er nakne på offentlige steder?
-Hvorfor drømmer så mange at de forsøker å tale, men munnen åpner seg og de er stumme?

Alt dette og mere til er vanlige drømmer som mange har til felles.
En kunne tro det var kodet inn i oss og at dette er felles opplevelser vi har for en grunn.

Symbolikk og drømmetydning er en side ved det, men hvorfor så gjennomgående likheter?

[Diablesse]

Godt poeng, Ludo!

Mange vil sikkert forsøke å forklare likhetstrekkene med at man "ubevisst har hørt om sånne drømmer eller slike drømmer fra enten TV eller venner eller andre ting, og at det man har hørt legger seg i underbevisstheten, og at det er derfor hjernen bruker det når vi sover"... men jeg er nå ikke så sikker på at sosialisering og mediepåvirkning har noe med det å gjøre, for jeg har tydelige minner fra noen av de første drømmene og marerittene jeg hadde (som to-tre år.. ærlig talt, hvor mye påvirkning kan en to-treåring være blitt utsatt for), og en gjenganger i disse drømmene var følelsen av å falle, noe som også er en kjent drømmegreie (man faller, og rykkes ut av søvnen idet man skal til å lande).

Så du skjønte i det minste hva jeg mente, og formulerte egentlig spørsmålet bedre enn jeg..

En kunne tro det var kodet inn i oss og at dette er felles opplevelser vi har for en grunn.

God beskrivelse. Sprø, men god. Som potetgull

[ludoburgero]

Godt poeng, Ludo!

Mange vil sikkert forsøke å forklare likhetstrekkene med at man "ubevisst har hørt om sånne drømmer eller slike drømmer fra enten TV eller venner eller andre ting, og at det man har hørt legger seg i underbevisstheten, og at det er derfor hjernen bruker det når vi sover"... men jeg er nå ikke så sikker på at sosialisering og mediepåvirkning har noe med det å gjøre, for jeg har tydelige minner fra noen av de første drømmene og marerittene jeg hadde (som to-tre år.. ærlig talt, hvor mye påvirkning kan en to-treåring være blitt utsatt for), og en gjenganger i disse drømmene var følelsen av å falle, noe som også er en kjent drømmegreie (man faller, og rykkes ut av søvnen idet man skal til å lande).

Akkurat disse tankene satt jeg i hodet med da jeg skrev innlegget faktisk!

Dette droppet jeg å si fordi jeg ikke orket å minne på noen disse alternative konklusjonene.
Men nå som skaden allerede er skjedd... tror du det kan ha noe med Hollywood å gjøre?

Nei, fra spøk til bajonett: jeg har også hatt disse drømmene som barn.
Spesielt mye hadde jeg drømmer om å falle, og ikke alltid bråvåknet jeg ut av søvnen.
En gjentagende drøm som jeg også hadde fra barndommen av (før jeg "begynte å se TV") var at jeg ble trukket ut av vinduet mitt og svevde ned i hagen der jeg landet (noen ganger falt jeg brått, andre ganger dalte jeg mer mykt) og hagen var en slags mørk og lang labyrinth bestående av tornebusker der en gammel dame som lignet på Mary Poppins hadde sin faste spalte. Hun gikk med en slags dverg eller en mannsskikkelse, men noen ganger alene, og hun skulle alltid få meg til å plukke fluortabletter(!) fra stikkert-buskene, og så stakk jeg meg i fingeren og begynte å blø... og uansett hvor ofte jeg prøvde å nekte dette, så prøvde hun på sin side å tvinge meg til å plukke dette fordi hun mente jeg trengte det.

Det KAN jo hende at mamma og pappa ba meg spise fluortablettene, men faktisk så likte jeg disse ekle fysjomgreiene med falsk banansmak, så det var liksom aldri et issue at jeg spiste de heller...

En kunne tro det var kodet inn i oss og at dette er felles opplevelser vi har for en grunn.

God beskrivelse. Sprø, men god. Som potetgull

Det finnes mer mellom himmel og jord enn potetgull.