Andre paranormale saker ⇒ Å si at andre gjør feil, og ego

[xyrea]

Dette er noe jeg har lurt på ganske lenge, jeg ser veldig mye om at ego er fæle greier og fienden også videre. De samme folka kommer gjerne med pekefingeren og forteller andre hva de bør og ikke bør gjøre når det gjelder åndelige ting.

Er ikke nettopp et tegn på deres eget ego? Er dette en sånn ting som gjelder 'alle andre', fordi en selv bare mener det godt og vil hjelpe? Eller mener man at det ikke gjelder en selv fordi man har 'den rette tro' eller en eller anna version av det? Eller motsatt, kan man fortelle folk at 'veien din leder i fortapelsen' UTEN å ha stort ego, hvis man synes den andre er på ville veier?

Burde ikke bare det at man har den der trangen til å fortelle andre hva de bør gjøre og ikke, si litt om ens eget ego? Når man forteller noe sånt til andre, hva tenker man egentlig om hvorfor man vil si det, noen som vil dele det? Jeg tenker ofte '...kan du ikke slutte å være så redd', for eksempel.

[Slettet_Fighteren]

takk for at du orker å ta opp emner som jeg ikke orker å ta opp.
har nylig lagt veldig godt merke til problemstilllingen du tar opp her.

blir mildt sagt oppgitt.

[miss_sunset]

Hei!

Jeg er ikke sikker på om jeg forstår deg rett og om jeg har misforstått helt, så må du bare bære over med meg. Jeg skal forsøke å svare så godt jeg kan utifra hvordan jeg tyder spørsmålet ditt. Du får gi meg en klaps i bakhodet om jeg er helt på viddene.

Slik jeg forstår det, så går jeg utifra at noen forsøker å overføre sin åndelige overbevisning på andre. De mener kanskje også at det bare finnes en måte å gjøre ting på. Den de selv benytter. Samtidig så benytter de uttalelser som at ego er din værste fiende og vil ødlegge deg. Har jeg forstått det riktig?

Jeg pleier å si at ingen vet hva som er rett. Ingen har rett til å si at f.eks kristendommen er bedre eller værre enn katolismen eller hinduismen. Ingen kan si at min gud er bedre enn din eller at min er ekte og sann - din er oppdiktet. Vi har slik jeg ser det ingen bevis for hverken det ene eller det andre. Det må vi også overføre til det paranormale. Dermed blir det feil å overbevise andre om at det vi tror på eller gjør, er det eneste riktige. Vi kan være uenig eller ha ulike oppfatninger, men det betyr ikke at vi har rett.

Selv har jeg flere ganger oppfordret folk til å gå inn i seg selv og følge sin egen overbevisning. Det viktigste er at det føles riktig for hver enkelt. Jeg tror at alle mennesker har en innebygget følelse i kroppen og behov for å ha noe å tro på. Personlig tror jeg at den følelsen er den samme hos alle, men at vi utfra geografisk bostedsområde, familiens grunnelggende tro, kulturens kjerneverdier osv velger å gi den ulike navn. Eks: gud, den hellige ånd, energier, ånder, shiva, budda osv. Selv velger jeg å ha troen på meg selv og har vansker for å tro på en Gud. Dog gjennom mine erfaringer som klarsynt, så har jeg tro på energier og ånder. Dette blir feil for andre.
Jeg tror det viktigste er å gi rom for alle med sine verdier og sin overbevisning og respektere hverandre for våre ulikheter. Kardemommeloven fungerer bra...

At ego kan ødlegge for folk har jeg sett uttallige ganger, men det kommer kanskje ann på hvor mye de har av det. Jeg synes ikke vi skal presse vår overbevisning over på andre. Da blir vi vi som en mye omtalt religiøs gruppe som banker på dørene. Det som funker for meg, trenger jo ikke være rett for deg.

Viser til mitt innlegg om Hollywoodisering av klarsynte. En av tingene jeg bemerker der er noen av de ulike metodene vi benytter når vi er ute på oppdrag. Jeg er helt inneforstått med at vi har ulike metoder for å oppnå det vi vil, men selv for meg som klarsynt, så blir noen av metodene litt vel i overkant. (Da forstår jeg at noen synes vi er merkelige og kanskje nesten litt skumle.) Jeg mener ikke at de skal endre sinne metoder, men ville få frem et poeng med at jeg lurer på om det faktisk er deres metode eller om de lager ekstra mye ut av det for underholdingens skyld og fordi de faktisk tjener penger på noe en god del ikke forstår. Det er ingen pekefinger om at de gjør noe galt, men jeg lurer på om det er slik at de må gjøre disse lange "ritualene" eller om de tar litt i?

Tilbake til spørsmålet ditt: Finnes det bare en metode å f.eks fjerne ånder på? Det vil da være fryktelig naivt å tro det og jeg finner det vanskelig å tro at noen mener det. Finnes det bare en metode å lære matematikk på? Finnes det bare en metode for å trene opp hukommelsen?

Så lenge man oppnår ønsket resultat, så har det vel i grunnen lite å si hvordan. Hvis noen tror at de gjør det eneste rette, så har de høye tanker om seg selv og ser ned på andre mennesker. De opphøyer seg selv og har et nedverdigende syn på andre mennesker. (Men det er vel ikke noe nytt?) Slik mennesker har alltid eksisitert og vil alltid finnes.

Jeg vet ikke om jeg tolket deg riktig, men uansett så fikk du vite litt om meg og mitt syn på ting.

Ha en fin uke videre og en god reise.

[Bearchild]

Disse finurlige spørsmålene dine altså.. jeg har veldig lyst til å komme med litt betraktninger men det er jo kul i he***te uten å bli sittende å lure på i hvilket avsnitt jeg blir full av meg selv!

Men kanskje det er litt av greia? At man evner å ta noen steg tilbake av og til og ta seg selv i nakken før man i ren iver blir sittende med både fasiter og rettledninger?

[Fero]

Men må vi ikke alle ha en form for ego? Jeg ser det som en del av jeg'et. Hvordan man uttrykker seg selv til andre vil jo være påvirket av personlighet, tro, og troen på seg selv?

Ego = det er Jeg
Egoistisk = Jeg vil ha, på deres bekostning!
Egosentrisk = Jeg er viktigere enn dere, og har sikkert mer rett også!

Når det kommer til tro blir endel kanskje så opphengt i at de selv sitter på løsningen, at de selv vet hva som er rett, og dermed helst ser at alle andre også får dette inn i huet. Selv er jeg så nybegynner når det kommer til de greiene der, så jeg tror ikke jeg har noe fornuftig å spy ut av mitt ego. Men når det kommer til hvordan oppvasken burde tas, eller hvordan man steiker egg, da kommer egoet mitt frem for å belære mannen min Og da er jeg veldig klar over at jeg med mitt ego, har et stort ego, ellers hadde jeg ikke sagt noe om de himla egga..

Dette var et vanskelig spørsmål (i flertall), men interessant. Håper jeg forsto deg sånn nogenlunde i hvert fall.

[miss_sunset]

Men må vi ikke alle ha en form for ego? Jeg ser det som en del av jeg'et. Hvordan man uttrykker seg selv til andre vil jo være påvirket av personlighet, tro, og troen på seg selv?

Ego = det er Jeg
Egoistisk = Jeg vil ha, på deres bekostning!
Egosentrisk = Jeg er viktigere enn dere, og har sikkert mer rett også!

Når det kommer til tro blir endel kanskje så opphengt i at de selv sitter på løsningen, at de selv vet hva som er rett, og dermed helst ser at alle andre også får dette inn i huet. Selv er jeg så nybegynner når det kommer til de greiene der, så jeg tror ikke jeg har noe fornuftig å spy ut av mitt ego. Men når det kommer til hvordan oppvasken burde tas, eller hvordan man steiker egg, da kommer egoet mitt frem for å belære mannen min Og da er jeg veldig klar over at jeg med mitt ego, har et stort ego, ellers hadde jeg ikke sagt noe om de himla egga..

Dette var et vanskelig spørsmål (i flertall), men interessant. Håper jeg forsto deg sånn nogenlunde i hvert fall.

Beklager, men du gav meg et lite smil i ditt nydelig tegnede bilde av eggene og din mann.

[Asbjørn]

UTEN EGO vil vi ikke komme noen vei, - fordi vi da er så "høflige" at vi slipper alle andre foran oss.

Egoet er også noe som er viktig for overlevelsen, vi klarer oss ikke uten.

Men som nevnt ovenfor her, å være egoist, og egosentrisk går på "bare meg- jeg skal ha - og drit i andre"....

Egoet må være balansert, slik at vi kan leve sammen.
Noen ganger vet vi bedre enn naboen, og kan da fortelle om hvordan ting skal gjøres.
Men vi skal og huske på at naboen må gjøre sine egne feil for å lære... Ellers er det bare du som lærer, og de blir avhengige...

Om naboen har et sterkt ego, vil h*n derimot kreve sin rett til å bruke eget ego, og selv gjøre tabbene / lære.

Et balansert ego er det beste for alle.

For lite og det går utover oss selv.
For mye og det går ut over andre...

A

[Slettet_Fighteren]

har jeg misforstått tråden?
for det jeg sitter igjen med etter å ha lest tråden er at ego = ondt.......
jeg trodde det var det som var problemstillingen jeg. dette irrasjonelle synet på egoet...

[Jenny77]

Noen ganger vet vi bedre enn naboen, og kan da fortelle om hvordan ting skal gjøres.

Jeg er helt enig med deg, og vil bare påpeke at å skrive kan gi råd er så viktig å legge vekt på! Å få råd tredd ned over hodet når man kanskje syns man er på riktig vei selv, uansett om det gjelder åndelige spørsmål eller praktiske oppgaver, kan føles som å få beskjed om at en ikke får til noe.
Når det er sagt, vil jeg nok våge å påstå at en som trer råd nedover hodet på andre har denne egosentriske siden. Andre igjen har nok en annen egosentrisk side.. Alle har en eller annen egenskap å forbedre vil jeg påstå. Så da kan man vel spørre seg hvilken egenskap som blir satt minst pris på?

[xyrea]

Disse finurlige spørsmålene dine altså.. jeg har veldig lyst til å komme med litt betraktninger men det er jo kul i he***te uten å bli sittende å lure på i hvilket avsnitt jeg blir full av meg selv!

Men kanskje det er litt av greia? At man evner å ta noen steg tilbake av og til og ta seg selv i nakken før man i ren iver blir sittende med både fasiter og rettledninger?

Du glemmer at jeg er en ekstremt dårlig buddhist og ikke synes ego er fy, da.. det gjør vel heller ikke buddhistene, men hvis jeg har skjønt det riktig mener de at det er en illusjon som man gradvis skal lære å leve uten. Ikke fornekte at man har eller prøve å kvitte seg med i løpet av høsten, liksom. Nyttårsforsett: "Bli kvitt egoet så jeg slipper mer av denne slitsomme reinkarnasjonen".

Ja, jeg har et ego, og jeg synes jeg skal ha det men jeg bør kjenne det, og vite hvordan jeg skal bruke det. Hvis jeg hadde benekta hele greia ville det fortsatt ha vært der, men jeg hadde hverken kunnet sett på det eller bli bevisst på hvordan jeg brukte det, dvs oppførte meg..siden for å gjøre noe av dette må man innrømme at egoet faktisk er der til å begynne med.
Jeg tror dette er grunnen til at man så ofte ser det jeg snakka om i den første posten, at de som påstår at de ikke har noe som helst ego faktisk er de som har mest.. de har det, men det blir forklart som noe annet, og da er det helt greit samme hva de gjør siden de per definisjon har frikjent seg selv fra å ha sånne fæle ting.

Det er det samme med alt man slår fast at man ikke har, man ikke gjør, ikke tenker.. det er der. 'Jeg er aldri misunnelig, men jeg synes virkelig jeg burde hatt den der jobben istedet for hun som fikk den, fordi hun er helt håpløs', liksom. Isteden for å innrømme at man synes man burde hatt jobben selv (ego OG misunnelse, hva slags umenneske snakker jeg om nå?), snakker man skit om den som faktisk fikk jobben for å forklare hva man føler uten å innrømme hvorfor man føler det.

Steg tilbake eller steg innover.. begge går ut på å tørre og se på sine egne motiver selv om man ikke liker det man ser.

[jeditrond]

Du glemmer at jeg er en ekstremt dårlig buddhist og ikke synes ego er fy, da.. det gjør vel heller ikke buddhistene, men hvis jeg har skjønt det riktig mener de at det er en illusjon som man gradvis skal lære å leve uten. Ikke fornekte at man har eller prøve å kvitte seg med i løpet av høsten, liksom. Nyttårsforsett: "Bli kvitt egoet så jeg slipper mer av denne slitsomme reinkarnasjonen".

He, he, det er riktig forstått ang. buddhismen; egoet er en illusjon man skaper selv utfra hvordan man ser seg selv og hvordan man tror miljøet rundt seg ser deg. Det er hverken godt eller ondt i utgangspunktet og ganske riktig en illusjon man jobber for å bli kvitt. Nonner og munker forsøker å kvitte seg med det i dette livet for å oppnå det å slippe unna det evige reinkarnasjonshjulet, mens sånne "vanlige" buddhister som ikke går i kloster, tar seg tid til å leve også og heller ta en noe lenger vei til å hoppe av karusellen Uansett har du rett i at det ikke er noen lett jobb og neppe noe man blir kvitt i løpet av høsten, nei

Steg tilbake eller steg innover.. begge går ut på å tørre og se på sine egne motiver selv om man ikke liker det man ser.

:like

[Isan]

Når det gjelder hva ego er, holder jeg meg til den psykologiske beskrivelsen: Bevisstheten om at jeg er meg, min evne til å forstå at det er jeg som har disse sanseinntrykkene, disse følelsene, disse tankene. Og i den betydningen er det helt meningsløst å snakke om at egoet er godt eller ondt. Egoet er. Eet er noe vi alle har, og det er noe vi er helt nødt til å ha. Mister vi det, mister vi fullstendig evnen til å sanse at vi er et individ i verden.

For å si det veldig overdrevent og firkantet, har jeg fått et inntrykk av at i store deler av alternativmiljøet blir ego oppfattet som synonymt med egoisme (særlig uheldig sådan) og egosentrisitet og dermed ansett som utelukkende negativt. Når man tror det og så prøver å kvitte seg med dette "fæle", kan man fort ende opp slik som xyrea snakket om i sitt siste innlegg.

Men sjøl om egoet er helt nøytralt og absolutt nødvendig, hender det oss alle innimellom at vi tar hensyn til oss sjøl på måter som skader andre, eller at vil blir så sjølopptatte at det ikke er bra for omgivelsene. Og akkurat som xyrea sa, så må vi vedkjenne oss hele vårt ego inkludert de sidene vi ikke er stolte av, for å kunne minimere de uheldige sideeffektene. Og for å kunne greie det på en god måte, må vi være glad i oss sjøl, forstått på den måten at vi vedkjenner oss å være bra nok som menneske, ikke på noe annet grunnlag enn at vi er. Det holder i massevis til å være bra nok menneske! Og når vi har den grunnvollen å stå på, er det ingen verdenskatastrofe å innrømme at vi har sider som per dags dato ikke er helt pene å se på, heller.

Og husk på det at å ha elendig sjølbilde, være uten sjøltillit og synes man ikke er noe tess, fører ofte - som oftest, vil jeg tro - til at man blir svært sjølopptatt. Man har rett og slett ikke kapasitet til å makte å se stort annet. Så det er nok ikke bare de med svulmende sjølbilde som er sjølopptatte.

[ludoburgero]

Først av alt: jeg tror det er en generell misoppfatning at "ego er usunt".
Dette skyldes nok aller mest at folk har en tendens til å forkorte og ordlegger seg slurvete.
Jeg kan ikke se at de mener noe annet enn egoisme. Likevel har du jo sikkert noen som mener ego også.

Egoet vet vi alle hva er. Det er deg. Det kan egentlig ikke forklares omfattende nok.
Og selv om du er en del av alt, og altet er en del av deg, og at vi alle springer ut fra samme kilde,
at vi alle skal samme vei, og at vi alle er én - så er det nettopp egoet som separerer oss.
Hadde det ikke vært for det hadde vi heller ikke hatt følelser, det subjektive.

Om noe er godt eller noe er ondt, så er det som regel bare fjas og moralisering og lekne idéer.
Sikkert godt for noe det også. Vi trenger tanker om ting, men jeg tror kanskje at det egoet kan brukes konstruktivt til er for eksempel å kvitte seg med flokkmentalitet.

[HappeTittenTooYouNow]

Jeg mener at ego først blir jævlig irriterende når det skinner et tydlig "me, myself & I" mentalitet.!


Happe...