Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Energier/ ånder med humor. ;)

[miss_sunset]

Energier og ånder er en artig ting og de er nok like mangfoldige som oss levende. Selv har både jeg og min tante ofte opplevd at våre gode gamle bekjente liker å bølle litt. Noen ganger er det nok for å gi seg til kjenne, mens andre ganger er det for å få oss til å løsne i snippen om vi blir for stresset i hverdagen.

Det kan være vesker, nøkler og lommebøker som flytter seg og ender opp på de utroligste steder. Telefoner som ringer uten at det er innkommende samtaler, Kaffelukt om morgenen uten at kaffetrakteren står på, klær som er tørket etter vasken uten at vi har flyttet de, og ting som har blitt kastet uten at vi selv har gjort det. Det er ingen alvorlige ting og det har fått oss til å smile, men innimellom kan det være frustrende..

Har andre opplevd noe lignende?

[jeditrond]

Åja, fra tid til annen blokkerer de nettsider for meg, tuller med mobilen, napper i dyna mi. Dvs. det siste har kun skjedd i mine foreldres gamle hus, der var det en gammel dame som gikk igjen. Dette var før evnene mine slo til, så aner ikke hva hun ville for noe. Kanskje jeg sov for tungt eller noe

Det hender det dukker opp ting også, som en 17.mai sløyfe og kronestykker med spesifikke årstall på for å nevne noe

[Fero]

En sommer for noen år tilbake jobbet jeg som stuepike på et høyfjellshotell. I tredje etasje var det noen som holdt til litt mer permanent enn gjestene. Vi pleide å sette på TV for å høre på musikk mens vi jobbet, gjerne i hvert tredje rom vi kom til, så hadde vi bare på høyt nok til at vi hørte det gjennom åpne dører. Noen av disse som holdt til der var tydeligvis glade i musikk (eller pek), så de pleide å skru volumet opp og ned, litt ettersom. Men mest opp

Jeg hørte også navnet mitt ble nevnt, samt at det klirret i tralla på gangen mens jeg sto og svettet over sengetøysskiftet en dag. Jeg hadde avtalt med en kollega den dagen at hun skulle komme opp og rope på meg når middagen ble servert, så jeg gikk fire etasjer ned til personalrommet i god tro om at det var henne. Der var det ingen mat, så måtte bare traske opp igjen. Kollegaen min hadde selvfølgelig ikke vært der siden maten ikke var klar, så noen mente vel jeg hadde godt av litt trappetrim..

[Snow]

Huset til en kompis av meg har alltid vært hjemsøkt. Første ordentlige som skjedde meg der var at vi så på TV i stua og jeg satt i en stol og hadde langt hår som var i hestehale. Den var nok veldig fristende å ta tak i, for plutselig skjøt hodet mitt bakover som om han/hun hadde dratt til skikkelig hardt, nakken var bøyd bakover. Kan tro jeg ble redd!! Hoppet i sofaen til kompisen å satt der resten av kvelden. Tullespøkelse...

[miss_sunset]

Det er bra å høre at andre også opplever at disse har humor. Musikkspillende ånder ja. Kanskje de var glad i musikk da de var i live? Ellers den som sendte deg ned alle trappene - Det kan ha vært en helseferak.
Dagens må ha vært den som dro i hestehalen. Da hadde nok nok gått ganske så kaldt nedover ryggen min også.

[Snow]

Det er bra å høre at andre også opplever at disse har humor. Musikkspillende ånder ja. Kanskje de var glad i musikk da de var i live? Ellers den som sendte deg ned alle trappene - Det kan ha vært en helseferak.
Dagens må ha vært den som dro i hestehalen. Da hadde nok nok gått ganske så kaldt nedover ryggen min også.

Det var ganske skremmende, jeg var bare en tenåring da det skjedde. Men har siden sett hvem "gjerningsmannen" er og har lært at han er alltid med oss når vi ser på film Jeg føler at han er bare snill og at han er som oss, veldig humoristiske og liker å skremme hverandre for en latter ^^

- Jeg har ett spørsmål ang denne gutten (spøkelset);
Jeg lærte senere at kompisen min har en lillebror, som egentlig skulle ha hatt en tvilling. Men tvillingbroren døde før han ble født. Kan det være han som er i huset? Eneste jeg kunne si til kompisen min da jeg så spøkelset for noen år siden, var at det lignet på han, med tanke på høyde og farger (så aldri ansiktet hans helt klart, men vi hadde øyekontakt i kanskje 4-5 sekunder før han så bort og forsvant inn i pianoet videre inn i stua).

[miss_sunset]

Det kan det absolutt være og du skal ikke se bort fra den muligheten. Med tanke på en mulig forbindelse med din kamerat som da ville vært storebror. Jeg tror ikke at sjeler nødvendigvis stagnerer etter sin død og at de har mulighet til å videreutvikle seg. Siden denne sjelen har en tvillingbror, så har han kanskje en sterkere tilknytting til familien og sine søsken. Jeg kan ikke si dette med sikkerhet, men det er en tanke jeg har. Kanskje noen andre som har mye mer erfaring enn meg kan komme med noen innspill?

[jeditrond]

Stor mulighet for at det kan være tvillingbroren som døde før han ble født som stikker innom fra tid til annen, ja Har hatt lignende opplevelser selv med en avdød lillebror som henger rundt familien min og meg

[Snow]

Takk for svar miss_sunset og jeditrond

Beklager avsporingen, men følte for å spørre Det er rart hvordan sjelene til folk som aldri har blitt født, fortsatt er rundt familien som de egentlig skulle bli født inn i. Så teknisk sett er han vel ikke et spøkelse, men mer en gjest fra den andre siden. Uansett så synes jeg det er kjempe gøy at han har likhetstrekk med brødrene sine, med tanke på utseende og personlighet.

Jeg har sagt før i andre tråder at jeg ikke er på langt nær noe medium, men føler at jeg har fått en ganske så god connection med han

[miss_sunset]

Da må du hygge det med det og hvem vet - kanskje du en dag får inn en beskjed?

[gullhår]

Selv mistet jeg en kjær onkel rundt juletider i fjor (2012). Han ble bare 64 år gammel.
Han gir meg stadig 'meldinger' av det "humoristiske" slaget (- - han tror det selv! ).
Skaper en del bry for meg; men jeg ville ikke ha vært det foruten..

Jeg er bare så GLAD for at han gjør disse tingene som gjør at jeg skjønner det er han som tuller med meg!

NB: Han trodde IKKE på noe etterliv, men jeg spøka alltid med han om at: bare vent, så får du se!
Trodde jo ikke at jeg skulle miste han så tidlig.

[g.r.y]

Hun som holder til hos oss har en svært så traumatisk historie, men later imidlertid ikke til å dvele ved dette. -Spesielt ikke etter at hun ble hjulpet over, og nå bare dropper innom nå og da..
Spesialiteten hennes, er å flytte på ting umiddelbart etter vi har plassert det, som å ta opp ting fra vesker, poser, ol. så det blir liggende på gulvet ved siden av. -Gjentatte ganger. Ellers har hun hatt mye moro med det elektriske, så det var tidvis noen meget kalde rom den vinteren hun holdt på som verst, og slo av og på ovner. Dette har hun visstnok trappet kraftig ned på etter en episode med konfyren som kunne utviklet seg til å bli farlig. Min samboer hadde varmet mat, slått av ovnen og åpnet døren, slik som vanlig er. -Men ovnen varmet i midlertid fortsatt, som om den sto på full styrke, -med døren oppe.. Det første som slo oss, var at noe kunne være galt med ovnen, men vi testet og testet, -og ovnen brukes fortsatt, uten at noe slikt har gjentatt seg.

[jeditrond]

Har noen opplevd noen practical jokes fra hjelpere o.l. siden sist? For en liten stund siden var det noen som hadde dratt ut den ene hylleskuffen på tv-benken min. Vet ikke hvorfor, det var den som tv-dekoderen står på. Undres på om det var faren min som var innom og rota litt i kabelspaghettien baki der

[Terra]

Energier og ånder er en artig ting og de er nok like mangfoldige som oss levende. Selv har både jeg og min tante ofte opplevd at våre gode gamle bekjente liker å bølle litt. Noen ganger er det nok for å gi seg til kjenne, mens andre ganger er det for å få oss til å løsne i snippen om vi blir for stresset i hverdagen.

Det kan være vesker, nøkler og lommebøker som flytter seg og ender opp på de utroligste steder. Telefoner som ringer uten at det er innkommende samtaler, Kaffelukt om morgenen uten at kaffetrakteren står på, klær som er tørket etter vasken uten at vi har flyttet de, og ting som har blitt kastet uten at vi selv har gjort det. Det er ingen alvorlige ting og det har fått oss til å smile, men innimellom kan det være frustrende..

Har andre opplevd noe lignende?

Særlig blunking med lyset er en skikkelig bøllete ting slik at lyspærene ikke holder så lenge som de vanligvis gjør hehe...

Kaffelukt, nei, men når en spesiell nær og kjær er hos meg får jeg bestandig lyst på kaffe og bare MÅ HA EN KAFFEKOPP! (Vanligvis må jeg dessverre ty til te da jeg ikke tåler koffeinet særlig godt, men merkelig nok tåler jeg et par kopper uten krøll i dette gode kaffeselskap! Det må da vel også opplyses om at vedkommende som kommer på besøk var en skikkelig "kaffeslave av de store!" :mozilla_wink: )

Og her forleden skulle jeg inn og se på et nyrenovert kjøkken og der kom jammen den gamle naboen som nettopp hadde dødd, innom på besøk til huseieren og jeg kunne ikke dy meg men måtte si at nå er han her og hilser og sier at kjøkkenet ble meget fint. (Hvorpå damen ble virkelig glad og takket meg og herren ble redd og stakk av til stuen for å se sporten... ).