Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Empater som bare ser seg selv..

[xyrea]

I det siste har det blitt flere 'empater' rundt omkring, dvs folk som kaller seg det.

Noen av disse er det totalt motsatte av empatiske, de ser bare seg selv i alle andre, og tror dermed at de føler det den andre føler og synes beskrivelsen av en empat passer perfekt på dem selv. De kan lure andre også, siden de ikke lyver og kan virke veldig oppriktige og sikre på "evnene" sine.

Bare et eksempel, for de som ikke er sikre på hva jeg snakker om.. noen som er veldig sjalu og som beskylder alle andre for å være det, mens de selv ALDRI er sjalu. I følge dem selv. Eller de selv er ikke sta, det er bare alle andre som ikke vil gi seg.

Så hvordan oppdager man disse her, eventuelt hvordan oppdager man at man gjør dette selv og at de evnene man mener seg å ha i denne retningen faktisk ikke eksisterer? Og er det i hele tatt noen mulighet for at noen som vil innrømme dette, om ikke anna for seg selv?

[Astarte]

Jeg ville ikke kalle det emapter. Kanskje psykopater?

En ekte empat (dette har nesten blitt en mote... ) vil, etter min oppfatning, være så fylt av andres følelser at det ikke er mye igjen til å se seg selv til de grader.

[xyrea]

Vet ikke om jeg ville gå så langt som psykopat, kanskje mer noe i retning av mangel på selvinnsikt, som er mye mer vanlig. Men de tror selv de er empater, og kaller seg dette.

Hvor mange vet dere om som ofte sier ting som 'om ikke anna så er jeg ærlig!' og er alt anna enn ærlige.. eller 'jeg er veldig sta', og likevel gir de seg alltid, fordi.. (blabla). 'Jeg forstår andre veldig godt' er også en sånn... hvis man lager et poeng utav det er man veldig ofte ikke den tingen man drar frem. Er man dønn ærlig tar man det ofte som en selvfølge. Forstår man andre er det bare sånn man er og man synes antagelig heller at det er merkelig hvor lite andre får med seg.

[Astarte]

Jeg ser hva du mener, og jeg satte det jo fryktelig på spissen også.

Det er også en mulighet for at disse menneskene er så usikre på seg selv at de trenger å ha noe å gjøre seg selv spennende med. Flere av de trekkene du tar opp her kan tyde på at disse ikke helt har den store tryggheten på innsiden.

[Jenny77]

Jeg tenker at hvis et menneske prakker på andre sine følelser, så vil vel et annet menneske med mer selvinnsikt kjenne igjen dette?
Altså, hvis en venn av meg sier om ei venninne: Jeg jeg føler at hun bare setter på seg en maske blant mennesker, og egentlig er fryktelig deprimert. - Da tror jeg at jeg vil kjenne igjen det fordi jeg har en viss kjennskap til begge to..
Hvis jeg forsto deg rett?

[Fero]

For meg høres det å være empat ut som en forbannelse heller enn en gave. De som løper rundt og roper EMPAT EMPAT er kanskje egentlig bare veldig "flinke" til å "se" andres problemer. Kanskje irritasjonen de føler ovenfor andre er det de feiltolker som å være empat?

[Jasper]

Jeg tror at disse vil falle igjennom av seg selv. Det holder ikke i lengden.
..
Jeg vil anta at det er mennesker med mindreverdighetskompleks som ønsker bevisst eller ubevisst å overføre sin negativitet over på andre.


Noen ganger kan sikkert en empat ta feil og tro at ens egne følelser er noen andre sine, men da tror jeg at det gjelder mennesker empaten lever tett på og ellers er ganske like...

[Asbjørn]

Mange er empatiske - i den forstand at de synes synd på andre, og gjerne vil trøste, osv.
Dette har INGENTING med en Empat å gjøre, etter min mening.

De fleste empater aner ofte ikke at de er det, - men blir ofte diagnostisert som hypokondere, fordi de føler i egen kropp det som plager andre.
Dette har ikke med å tro hvor andre har vondt, men derimot fysisk kjenne det i seg selv, og kansje også tro det er ens eget.

Om man tror at en annen er deprimert, kan man selv ha godt humør, likevel.
En empat blir selv deprimert, ofte uten å finne utav at det ikke er ens egen depresjon man føler på, men noe man fanger opp fra andre i ens nærhet.

La oss si at naboen i oppgang 3 ( vi er i oppgang 2 ) strekker en muskel i leggen sin, gjerne med brist i sena.
Empaten har ikke kontakt med naboen på andre siden av veggen, de har ikke engang samme postkassestativ.
Likevel får empaten sterke smerter i leggen, på samme måte som naboen ( som har den reelle årsaken tilstede. )

Empaten har så vondt, at h*n går til lege for å finne ut av hva som er galt, og få noe smertestillende, slik at man overlever.

Men ; Legen finner ingenting feil, - og empaten har nå kansje kommet så langt vekk fra naboen at "signalene er svake", eller tilogmed mangler helt.
Altså en pasient som "søker oppmerksomhet fra legen med innbildte symptomer".

Når dette skjer flere ganger, får empaten gjerne stemplet "hypokonder" i legepapirene.

Problemet for empaten er at smertene kommer tilbake når h*n kommer hjem... Og blir gjerne fortvilet over at h*n ikke fikk hjelp fra legen, at legen ikke bryr seg...
Nye besøk -til andre leger, - ender på samme måte, - fordi legene ikke finner årsak, røntgen, scanning, ultralyd, mr, osv, ingenting gir svar på smertene.

Og likevel . . for empaten ER DE DER.

Vi er elektriske vesen, - det går elektriske signaler i nervenbanene våre, ( også kombinert med andre kjemiske signalsubstanser).

Jeg har en mistanke om at en empat på en måte er som enslags radiomottaker, og tar inn signaler som går i andres nervebaner, - men uten å vite om det.
Enslags tankeoverføring, bare at vi her snakker om plager/smerter.

De som etterhvert forstår at de tar inn andres følelser / smerter /depresjoner osv, kan etterhvert lære seg å kjenne forskjell på om det virkelig er ens eget man kjenner, eller om det kommer utenfra.
Og også om de får nok trening i å skille på dette, - kan man og koble ut smertene / symptomene.

( Hvorfor er jeg deprimert, - jeg er glad, har greit med penger, husleie betalt, bilen fungerer og har full tank, kjøleskapet er fullt av god mat, kjæresten kommer på besøk ikveld, og lommeboka er velfylt ... ingen grunn til å være deprimert, - kansje det ikke er min depresjon ???)


Tilslutt, så oppdager man somregel ikke utav seg selv at man kansje er empat. Om man ikke leser det som står skrevet bla.a. her på paranormal, og får en ahaopplevelse.

Å være en empat betyr at man er åpen for andres plager, - altså ikke noe å strebe etter. Jeg har mer enn nok med egne plager, om jeg ikke skal plages med andre og kansje ukjente folks plager også.
Det er iallfall ikke noe man bruker for å dømme andre.

Derimot, er man en empat, har man gjerne også mulighet for å gi healing, fjernhealing, gp i forbønn for den som plages osv, osv.
Ikke minst fordi om man kan heale den plagen man tar inn fra andre, - så kan man bli kvitt den plagen i seg selv også...

Og det er egentlig den eneste grunnen til å være en empat, - å kunne kjenne hvor man skal gi andre healing.

Går man rundt å baktaler andre på "empatgrunnlag", - har man totalt misforstått hva det dreier seg om.

A

[xyrea]

Jeg greier ikke å forklare hva jeg mener godt nok, tror jeg.. det jeg snakker om er noe alle gjør til en viss grad, det vi ikke tåler i andre er ofte de 'feilene' vi har selv, siden vi har veldig lett for å se dem. Dette er litt det samme, men mer ekstremt... man ser sine egne feil i andre der det ikke er noe (mer enn normalt) og tror derfor man har spesielle evner. Jeg snakker om folk som IKKE er noe i nærheten av empater her, men som er hellig overbevist om at de er det selv.

Dette kan jo være noe å tenke på hvis man mener at man aldri har møtt en sånn person: Det det samme som å si at man aldri har møtt en psykopat.. sånn statiskisk sett har man møtt mange, men man vet det ikke.

[Empathica]

Det er også en mulighet for at disse menneskene er så usikre på seg selv at de trenger å ha noe å gjøre seg selv spennende med. Flere av de trekkene du tar opp her kan tyde på at disse ikke helt har den store tryggheten på innsiden.

Synes Astarte har et veldig godt poeng her. :like

Jeg tror også at dette er usikre mennesker som ønsker å føle seg spesiell.
Og de gjør ofte et veldig stort nummer ut av det.

[Empathica]

Jeg snakker om folk som IKKE er noe i nærheten av empater her, men som er hellig overbevist om at de er det selv.

Der ligger jo litt av utfordringen.
Og det er disse som ødelegger for de virkelige empater.
Hvem kan bevise for de at de tar feil? Og hvordan?

Jeg tenker at hvis et menneske prakker på andre sine følelser, så vil vel et annet menneske med mer selvinnsikt kjenne igjen dette?

Hver og en som har kontakt med seg selv, ville kunne se det.

[xyrea]

Der ligger jo litt av utfordringen.
Og det er disse som ødelegger for de virkelige empater.
Hvem kan bevise for de at de tar feil? Og hvordan?

Tenkte litt på den der, en ting jeg har oppdaga med sånne er at de ikke egentlig hører det du sier, de hører det de vil.. eller leser. Jeg vet at alle gjør det til en viss grad men de jeg vet om som er sånn som dette er helt ekstreme, hvis de må overse femten utsagn for å finne ett som støtter deres versjon gjør de gjerne det helt uten å tenke over det.

Jeg tror for eksempel folk med spiseforstyrrelser gjør det samme, men om andre ting. Det har kanskje et navn.

[Jeppski]

Det heter cherry picking eller confirmation bias. Noe jeg antar de fleste her inne har førstehåndserfaring med.

[xyrea]

Det heter cherry picking eller confirmation bias. Noe jeg antar de fleste her inne har førstehåndserfaring med.

Hehehe ja.. se etter flodhester. Nå kommer dere til å se flodhester overalt! HUSK FLODHESTENE!!!!

Ja, men hva heter det som er hakket verre? Den patologiske versjonen av dette, har det et navn?

FLODHESTER!!!! MASSE FLODHESTER!!

[Slettet_Fighteren]

se de chillern a , hahahah