Fakta, teori & skepsis ⇒ Empat/høysensitiv/ADHD

[Jasper]

Er ikke det flere sider av samme sak?

De har mye av de samme "symptomene", har de ikke?

[xyrea]

Er ikke det flere sider av samme sak?

De har mye av de samme "symptomene", har de ikke?

...og når ingen vil gi dem diagnosen de selv mener de har, begynner de ofte å kalle seg 'indigobarn', 'krystallbarn', 'star seed' etc, og det skifter gjerne et par ganger i året.

[Jeppski]

Nei. Mens diagnosen AD/HD er en reell diagnose som settes av leger verden over, og er faktisk en lidelse som i de fleste tilfeller trenger behandling. Og en drøss med forskning bak seg må jeg legge til. Er empater og/eller høysensitive, ikke en diagnose og ikke noe vi kan måle. Ihvertfall ikke med hva som menes i denne konteksten. Forskning på AD/HD viser også at det en nevrobiologisk forskjell fra de som blir diagnostisert og de som ikke blir det.

Så nei. Det er ikke det samme i det hele tatt. Men man kan jo godt prøve å få legen til å skrive ut Ritalin til seg fordi man er "empat". Det hadde jeg likt å se.

[Jasper]

En av "tingene" med adhd er at man er overfølsom (typ høysensitiv)

Nei, tviler på at en lege vil gi Ritalin til en empat.
Men om empaten ikke tror på det overnaturlige, kan han kanskje fort få en adhd-diagnose??

[Astarte]

Jeg reagerte også på at AD/HD sidestilles med denne type "kvaliteter". At en person er høysensitiv kan jo også brukes i forbindelse med flere diagnoser.

AD/HD er en diagnose som ble konstruert på 90-tallet. AD/HD-diagnosens "far" har jo også gått tilbake på det som ble føringene for denne diagnosen. Herom strides de lærde, og ikke minst de ulærde
Denne problematikken kan jeg gjerne være med på en debatt om, men ikke under disse kriterier som tråden starter med.

EDIT: Empater påberoper seg ofte at de avkoder menneskers emosjonelle tilstand. Mennesker med diagnosen AD/HD sliter mer med denne avkodingen, og kan ha utfordringer med å forholde seg til andre menneskers følelser. Så jeg ser ikke denne koblingen du legger her. Kan du vise til noe litteratur på området?

[Svartepus]

Men er ikke høysensitiv at man bare reagerer sterkere på helt vanlige sanseinntrykk? Jeg forbinder ikke det med noe paranormalt eller indigobarnaktig ihvertfall. Jeg er en smule høysensitiv selv (uten at jeg går rundt og definerer meg som det eller snakker høyt om det) men ser på det som en del av personligheten min og ikke noe spennende å skryte av. Tvert i mot er det litt plagsomt. Jeg blir veldig fort sliten av å være sammen med mange folk og lyder blir ubehagelige høye eller plagsomme (og jeg hører små irriterende lyder også veldig godt og kan bli helt ør av en lyspære som lager lyd). Det verste for meg er likevel at jeg reagerer altfor sterkt på lukt. Spesielt parfyme og såpelukt. Dufter som andre enten knapt merker eller synes er grei, blir kvalmende og påtrengende for meg. Dette er nok mye av grunnen til at jeg er en liten introvert enstøing som trives best i eget selskap, på tomannshånd eller i mindre grupper. Jeg har verken AD/HD eller er noe indigobarn/krystallbarn. Jeg er et helt vanlig dødelig menneske som bare har litt skrudde sanser. Sånn som synestesi-folk; de krysskobler sanseinntrykk på helt merkelige måter og det uten at det er noe paranormalt ved det. De bare er sånn, hjernen deres fungerer sånn. Jeg tror det samme gjelder det å være høysensitiv.

Jeg tror egentlig at empat er misbrukt som begrep da folk som skryter det på seg ofte er de som viser minst empatiske sider. Og selvinnsikt. Ekte empater har nok å slite med og er ikke så opptatt av å rope så høyt om det, tror jeg. Det er vel neppe ønskelig egentlig å ta inn andres følelser? Jeg synes det høres slitsomt ut med mindre man er veldig god til å sile ut eller stenge av. Jeg lever meg lett inn i andres følelser og kan føle empati for alskens folk men jeg er jo ingen empat for det. Jeg tar ikke inn følelsene deres som radiosignaler eller noe.

Poenget mitt oppi alt babbelet her er vel egentlig at jeg er litt lei av at det er så moderne å være spesiell. Vi er jo alle spesielle på hvert vårt vis uansett så hvorfor denne trangen til å være et indigobarn eller hvadetnåheter? Jeg tror det finnes en del folk som har evner utover vanlige sanser men da er det en så naturlig del av dem at de ikke føler behov for å melde seg inn i Spesiell-klubben. Jeg tror heller trangen til å sette seg i en bås som "noe annet enn alle de andre vanlige, kjedelige" bunner mer ut i dårlig selvtillit eller følelsen av å ikke bli sett enn faktiske evner. For meg er det like naturlig uansett om man har evner eller ikke. Vi er da mennesker alle som en.

Jeg tror jeg lar være å gå inn på AD/HD da jeg har for lite kunnskap til å utbasunere så særlig mange meninger der i gården. Føler ikke jeg er i stand til å synse om temaet en gang. Men nå slutter jeg her før alle kreperer av høysensitiv overload!

[Jasper]

Sitter på hytta med kun tlf og taste på og tregt nett, så kan ikke vise til noe nå....

Men, det jeg kan si er at jeg selv har hele livet følt hva andre føler. Jeg har følelser uten minner... osv og mye mer, og ja, jeg vil påstå at jeg er empat.

_Og_ jeg har ADHD. Veldig mange med adhd, uten og være empater eller høysensitive, er veldig følsomme for andre sine følelser, sterke sanseinntrykk, mange hører stemmer ect...

Jeg bruker Ritalin og med disse medisinene klarer jeg enklere og sortere tankene.

Men så er det denne "lille" saken... Jeg fikk feks veldig plutselig veldig vindt i armen og skulderen. Helt uten forvarsel eller forklaring. Så viser det seg at mannen min har vondt, begynnende senebetennelse. Jeg har lurt på om det er jeg som er gal. For jeg virkelig kjenner den psykiske smerten til de som har det vondt. Ikke bare forstå den, men kjenne den...

Jeg har alltid hatt det sånn, så jeg vet ikke noe annet. Som barn trodde jeg at jeg var tankeleser...

Er dette jeg føler kanskje helt vanlig for de med adhd (alle er selvfølgelig ikke sånn. Har du møtt èn med adhd, har du møtt bare èn)

Jeg både liker og tror på vitenskapen. Men når jeg skreller alt ned, så kan jeg ikke forklare hvordan jeg kan vite at fremmede mennesker har vært utsatt for seksuelt misbruk, eller akkurat har mistet en kjær ellet at de har en kjær som akkurat har fått en kreftdiagnose osv

Jeg vet ikke hva jeg vil frem til.

Jeg lurer på hva andre mener om disse 3 tingene, spesielt disse tingene. Nettopp fordi at jeg prøver og finne ut av ting for meg selv. Jeg er rett og slett i en fase hvor jeg er litt usikker på hva jeg tror eller hva jeg mener

Og en ting til... Jeg har forstått av å lese rundt her på forumet at det å være empat har blitt en negativ greie her inne, at folk er lei av uttrykket. Jeg har ikke hørt om det før jeg googlet litt og fant dette forumet. Det gjorde at jeg ikke følte meg så alene om å være så "rar" At det er blitt så negativt er jo veldig synd. Det er jo heller bare en beskrivelse. Jeg har aldri tenkt at man er mer spesiell ved å ha disse evnene. Jeg ønsker bare å forstå, det er en av de sidene ved meg selv jeg blir ganske sliten av, at jeg aldri bare kan godta at noe ikke har en forklaring

[Jeppski]

Det er fordi det lages omtrent 4 tråder i måneden hvor temaet er om empater og alle deres fuckings problemer. Enten er det folk som vil ha bekreftet at de er spesielle, eller så er det folk som sutrer over at de tror de er spesielle. Man går lei, og så glemmer man at ikke alle har vært her i like lang tid.

Selv har jeg sett så mye crazy shit her inne at jeg tror det er få alternative ting som klarer å sjokkere meg noe mer over hvor jævlig tullete det høres ut.

Nå har jeg fått bannet ut.

[Jasper]

Men hvor kan jeg finne andre som jeg kan spørre om råd eller diskutere når det gjelder empater? Jeg finner ikke underforum som er mer spesifikt for empater (kjenner jeg sliter litt med å skrive ordet )...?

Akkurat nå er det det jeg er litt opphengt i. Ellers så er det mye annet het som virket superinterssant her inne.

Jeg har ingen problemer med å forstå at man blir lei de samme trådene.
Men for meg er dette veldig nytt. Så jeg ønsker andre sine meninger og erfaringer.

Jeg var forberedt på litt agressive svar, så...

[Borte..]

Jeg har ADD, men jeg tar ingenting for det, siden jeg klarer å leve med det..med unntak av de gangene jeg glemmer maten og brenner nesten ned kjøkkenet. Betyr det at jeg er et krystallbarn jeg også? Eller gjelder det kun dere med ADHD?

[Jasper]

Hva er krystallbarn? *googler*

ADHD/ADD =poteito/potato

[Borte..]

Krystallbarn er det samme som regnbuebarn, stjernebarn, indigobarn og energibarn. Kjært barn har mange navn osv.

[Jasper]

Etter litt googling, så er det også som å lese om adhd-barn...

[Astarte]

Det er ingen grunn for noen å bli agressiv. Er man lei av et tema, kan man fint la være å kommentere.

ADD var den diagnosen som var mest utbredt før man kom frem til AD/HD. Før dette var også bokstavene MBD brukt:

MBD: Minimal Brain Dysfunction
ADD: Attention Deficit Disorder
AD/HD: Attention Deficit/Hyperactivity Disorder
DAMP: Deficit in Attention Motorfunction and Perception (innlæringsvansker)

Dette er, som du ser, ganske komplisert og krever lange utredninger for å forsøke å finne en diagnose, og deretter egnet behandling. Sett i lys av psykiatriens utfordringer med å stille disse diagnosene korrekt, er det ikke belegg for å sidestille det med verken indigobarn, krystallbarn eller empater. I tillegg til at disse diagnosene kan sies å være konstruert for å dekke lidelser, er det uenighet i akademia om disse er reelle eller "samlediagnoser" for lidelser man ikke har andre måter å diagnostisere.

Å sette kliniske, og patologiske, diagnoser opp mot kreative merkelapper som er satt sammen av lekmenn kan jeg ikke være med på. En faglig debatt om diagnoser knyttet opp mot adferdsutfordringer er jeg mer kvalifisert til å engasjere meg i.

Derfor vil jeg ikke gå nærmere inn i denne tråden. Fordi den blander vitenskap og "synsing".

[Jasper]

Det er ingen grunn for noen å bli agressiv. Er man lei av et tema, kan man fint la være å kommentere.

ADD var den diagnosen som var mest utbredt før man kom frem til AD/HD. Før dette var også bokstavene MBD brukt:

MBD: Minimal Brain Dysfunction
ADD: Attention Deficit Disorder
AD/HD: Attention Deficit/Hyperactivity Disorder
DAMP: Deficit in Attention Motorfunction and Perception (innlæringsvansker)

Dette er, som du ser, ganske komplisert og krever lange utredninger for å forsøke å finne en diagnose, og deretter egnet behandling. Sett i lys av psykiatriens utfordringer med å stille disse diagnosene korrekt, er det ikke belegg for å sidestille det med verken indigobarn, krystallbarn eller empater. I tillegg til at disse diagnosene kan sies å være konstruert for å dekke lidelser, er det uenighet i akademia om disse er reelle eller "samlediagnoser" for lidelser man ikke har andre måter å diagnostisere.

Å sette kliniske, og patologiske, diagnoser opp mot kreative merkelapper som er satt sammen av lekmenn kan jeg ikke være med på. En faglig debatt om diagnoser knyttet opp mot adferdsutfordringer er jeg mer kvalifisert til å engasjere meg i.

Derfor vil jeg ikke gå nærmere inn i denne tråden. Fordi den blander vitenskap og "synsing".

Men synsing som er så gøy