Fakta, teori & skepsis ⇒ Evner eller noe anna?

[xyrea]

Jeg har ikke sett noen ta opp dette emnet her før, men jeg tror det kan være en ting man må tørre å snakke om.. nemlig om man faktisk har noen som helst evner eller om det er mentale problemer som gjør at man tror det. Og nei, ingen her på forumet inspirerte meg til dette her, og dette er ikke mynta på noen spesiell. Hvis du kjenner deg igjen i det jeg skriver er det faktisk du selv som kjenner deg igjen, og ikke jeg som prøver å beskrive deg.

Hva er faresignalene? En del av det er helt klassiske tegn på mentale forstyrrelser, sånn som at man tror man vet hva alle andre tenker, eller at alle er ute etter en SAMME hvilken grunn man har for å tro det, at man er spesielt utvalgt til å gjøre et eller anna for en eller anna gud, og så videre. Generelt den med at 'alle andre blablabla' er et jævlig dårlig tegn. Man kan godt gjenkjenne disse som galskap i andre og likevel tro at en selv er unntatt fra det. Hvis man ikke vet hva symptomene er, bør man lære dem... deg skal ganske mye til for å bli tvangsinnlagt, noe som betyr at hvis man begynner å miste taket på ting er det stor sjanse for at ingen andre hjelper deg før ting har gått jævlig langt.

'Noen' plager deg, eller er ute etter deg. Man er redd og engstelig uten å vite hvorfor, så det må jo være et eller anna. Men man er ikke så barnslig at man er redd helt uten grunn, bare tapere som har angst, er det ikke? Ikke en selv. Men et eller anna må det være... sånt som demoner, negative energier eller ånder. Det forklarer saken. Og dess verre man blir sjøl, dess sterkere blir det som er ute etter en, og det hjelper ikke med healing eller husrens eller hva man nå prøver når problemet er inni huet på en selv. Hvis man mener at det bor ånder på stua og synes det er kult, er det helt greit. Da er det ikke et problem, og det er det jeg snakker om.

Hjelpere også. Man kan snakke med dem hele tiden og ha en hel bøling, 0 problemer. Men i det øyeblikket hjelperen begynner å hindre deg i å leve normalt, er det på tide å se på hva en egentlig driver med. 'Sosial angst' er noe helt reelt, men neida, igjen er det sånt andre får. Og ja, man får faktisk sånt, bare grav frem en statistikk om hvor mange som sliter med forskjellige ting. Men hvis man bestemmer seg for at sånt ikke skjer meg, kan man jo si at det er hjelperen som ikke vil la en ha venner, så man må dessverre isolere seg.

Prøver noen og slepe deg ut av isolasjonen, er de sendt av fienden og/eller besatt av onde ånder, siden du ikke kan holde på historien din og samtidig innse at noen prøver å hjelpe deg.

Magisk tenking er det noe som heter. Jeg skal komme med et eksempel fra virkeligheten her, og nei, ikke noen herfra. Noen mente at hvis de bare kunne få til meditasjonen sin helt riktig, ville all frykt i hele verden forsvinne, og fikk raserianfall når jeg sa at det bare gjaldt dem. De holder antagelig på enda og jobber med saken.. problemet er at de har alvorlig angst selv, mens de selv påstår at de de ikke er redd noe, det er bare noe feil med hele resten av verden og DE er utvalgt til å fikse dette. Og når ingen i hele verden er redd noe som helst, da vil ikke de være redde heller og kan begynne å gjøre sånt som å forlate huset. Dette er tragisk, ja.. men man kan ikke hjelpe denne personen siden absolutt alle problemene de har blir forklart med versjoner av 'alle andre er gale', og de er ikke i nærheten av å være til fare for seg selv eller andre. Hvis du tror det du gjør vil forandre verden for alle andre også er det stor grunn til bekymring... prøv å se for deg hva du hadde sagt hvis noen andre enn deg hadde fortalt deg om evnene du mener du har, ville du trodd dem?

La oss si du mener du kan styre andre mennesker og lese tankene deres, men likevel bor du på rommet hjemme hos mamma og kan ikke engang få jobb som avisbud. Poenget mitt er, hvis du har de evnene du mener du har, ville livet ditt vært sånn som det faktisk er? Dette er ikke noe angrep, men noe en kan spørre seg selv om.

Jeg kunne ha fortsatt en del lenger, men det er vel nok for en post.. hvordan reagerte du på å lese dette? Tror du 'dem' fikk meg til å skrive dette? Hvis du ble provosert, hvorfor? Jeg sier ikke at ingen har evner og at alle som tror på sånt er gale, bare at det faktisk skjer at mentale problemer blir forklart som 'evner' eller overnaturlige ting. Helt normale jordnære folk blir også gale, og absolutt ingen liker å innrømme at de kanskje har et problem og vil gjerne forklare det på en hvilken som helst anna måte enn at 'det er jeg som sliter'. Ble du bekymra for deg selv eller noen du kjenner, er det egentlig bra.. jeg tror det er viktig å ha dette i bakhuet, og å kunne snakke om det.

Bare sånn til slutt.. hvis man har en eller anna diagnose eller vet man blir f. eks. deprimert nå og da, betyr det ikke at alt automatisk er sykdommen. Men man bør lære hvordan den arter seg hos en selv, og være oppmerksom på tegnene på at dette faktisk ER depresjon og ikke at verden sånn generelt plutselig vendte seg mot en.

[Visenda]

Jeg har truffet endel slike mennesker i løpet av årene. Så jeg skjønner hva du mener.

[Lilja]

Det er viktige ting du kommer med her! Det har vært en del fokus på hvordan mennesker med evner feilaktig har blitt stemplet som gale, noe som er vel og bra, men man skal være forsiktig med å bagatellisere alvorlig sykdom under påskudd av at det alltid dreier seg om spesielle evner. Og man skal være forsiktig med å "anklage" folk for å være syke.

Det er vanskelig å sette grensene, og hvem har egentlig myndighet til å trekke dem?

[xyrea]

Det er vanskelig å sette grensene, og hvem har egentlig myndighet til å trekke dem?

Sånn som ting fungerer nå er det bare en selv, eller en lege hvis man ikke er i stand til det selv lenger. Men forhåpentligvis kan man forebygge eller oppdage ting tidlig ved å være kritisk mot seg selv, det var heller det jeg mente enn at man burde kalle andre sjuke. Problemet er vel at hvis noen virkelig er ille ute må andre hjelpe dem siden de ikke lenger kan vurdere det selv.. en kan jo se på sånt som om personen fungerer sånn halvveis normalt i det daglige. Kan de jobbe, ha venner, ta vare på seg selv, lage mat og spise den? Har de ofte store problemer med resten av verden på grunn av 'evnene' sine? Blir ting verre?

[Asbjørn]

Mange som faktisk har evner, - blir stemplet som gale, selv om det de opplever ikke har med sykdom å gjøre.

Et godt eksempel på det, er de som opplever det å være empat, - at e kjenner andres følelser som om de er ens egne.
Jeg tipper mange har blitt diagnostisert som "hypokondere" pågrunn av at en selv ikke vet hva som faktisk skjer.

I og med at det vi snakker om her, er veldig lett å diagnostisere som sykdom, selv om andre klassiske sykdomstegn mangler, så har vi en gråsone.
Spesielt siden mange ikke har opplevet de samme ting, - og ikke forstår hvordan dette kan forekomme.
Selv ikke vitenskapen har sikre bevis på at "det er noe mer".
Samtidig vet vi at vitenskapen stadig gjør fremskritt,
men før vi virkelig kan avlese / scanne hjernen og se hva som egentlig foregår inni der, og FORSTÅ DET - så er det umulig å se hva som skjer inne i hjernen på en som faktisk opplever det paranormale.
Vi snakker om tanker og følelser, og også synsintrykk for noen.

Jeg har selv utført "balansering", og sett at dyr betydelig forandrer oppførsel før og etter "balanseringen".

Hunder, katter, hester og andre dyr forandrer ikke oppførsel fordi at en person dukker opp og sier noe "jumbo-bubmo", men vil dersom det ikke er noen effekt i "jumbo-mumbo" - ritualet fortsette som før.

Når mange ser og føler at det har skjedd en forandring, også dyr som endrer oppførsel, så må det være noe som er årsaken til det.

Jeg har også vært med på en fjernhealing - vi var flere, hvor en person beskrev det som skjedde med en annen person som var på sykehus.
Tilbakemelding fra pasienten gav oss "bakoversveis", fordi det samme kom frem fra pasienten, som fra denne personen. Av forståelige grunner kan jeg ikke gå nærmere inn på det.

Jeg VET at det er mye rare folk "der ute", - noen har evner, og noen tror de har evner. Og så har vi de som sier de har evner, men bare bløffer.
Og jo mer penger det er i noe, jo mere bløff.

Men vi har også de som er reelt syke,
- som i sin villfarelse "vet" de har evner, og et oppdrag....
Nettopp som beskrevet i første innlegg i denne tråden.

Det store spørsmålet er dog ; Hvordan skal vi kunne skille ?
Det ekte fra det syke fra det falske ?

Og blir noen misforstått, enten med vilje, eller pågrunn av mangel på reelle gjentagbare vitenskapelige bevis ?

Det paranormale er nettopp det, - noe ved siden av det normale.
Noe vi ikke uten videre kan bevise. Hadde vi kunnet bevise det, kunne vi også fjernet para-delen av ordet.


Det er viktig å kunne skille, - og det første innlegget her av Xyrea har noen vektige argumenter.

Vi må bare finne måten å bevise det paranormale på , siden normal vitenskap ikke dekker dette området.

DA vil vi og lett avsløre det syke, og det falske.
DET er min drøm, at det ekte fremelskes, og det andre blir avslørt...

A

[Slettet_Fighteren]

hvem er det egentlig som har et problem?
personen som blir anklaget for å et problem,
eller personen som anklager en annen for å ha et problem?
for problemet i seg selv blir skapt i hodet til den som anklager og ikke til den som blir anklaget.

så hvis 'du' har et problem med meg og mine holdninger, så er det ditt problem og ikke mitt.
skjønner hva jeg mener? Jeg kan ikke ta hensyn til at du finner meg problematisk, det får være ditt
problem som sagt, ikke mitt.

og dette er ikke rettet mot noen.
bare dårlig tid, så det ble litt dårlig formulert.
men håper det ble halveis forståelig.

[Svartepus]

Jeg tenker i hvertfall at dersom den som påberoper seg evner begynner å snakke om stemmer som gir dem direkte ordre om ting, blir jeg veldig skeptisk. Den type stemmer i hodet er veldig typisk for sinnssykdom og jeg har ingen tro på at ånder gir oss ordre om å utføre forskjellige ting. Mulig at hjelpere kan hinte frempå eller be folk om å gjøre noe, men ordre om å utføre ymse ting tror jeg ikke hører hjemme i den åndelige verden.

Problemet med sinnssykdom er at den som er rammet sjeldent klarer å se grensene selv. Spesielt dersom sykdommen er langt fremskreden vil de hardnakket påstå at de ikke feiler noe. Hvis de da i tillegg har stor interesse for det overnaturlige og gjerne ønsker å ha spennende evner, er det jo greit å legge skylden for syner og stemmer på en evne.
Jeg må innrømme at det har vært enkelte brukere som har tippet innom her som har fremstått som adskillig mer syk enn åndelig begavet.

[Visenda]

Jeg blir også skeptisk hvis noen sier slike ting. Det samm gjelder hvis de sier at ting snakker til dem (med stemme).

[Lilja]

hvem er det egentlig som har et problem?
personen som blir anklaget for å et problem,
eller personen som anklager en annen for å ha et problem?
for problemet i seg selv blir skapt i hodet til den som anklager og ikke til den som blir anklaget.

så hvis 'du' har et problem med meg og mine holdninger, så er det ditt problem og ikke mitt.
skjønner hva jeg mener? Jeg kan ikke ta hensyn til at du finner meg problematisk, det får være ditt
problem som sagt, ikke mitt.

og dette er ikke rettet mot noen.
bare dårlig tid, så det ble litt dårlig formulert.
men håper det ble halveis forståelig.

Jeg forstår hva du mener, og er langt på vei enig med deg!
Men problemet med sykdom er jo at det ofte blir så overveldende, sånn at det er den syke som har et problem med meg og mine holdninger, og forventer at jeg skal ta hensyn til dette.
Og hvem sitt problem blir det da, når det er dine holdninger direkte mot meg som gjør at jeg har et problem med deg? Jeg er helt med på at man selv har ansvar for hvordan man velger å forholde seg til ting, men man har også et ansvar for å ta hensyn til dem rundt seg.


Og en annen ting: Når du finner meg problematisk, er det sjelden bare din feil eller bare min. Det handler om samspill mellom mennesker, noe sykdom kan være med på å vanskeliggjøre.

Det er ikke så lett å danse med noen som har begge beina i gips, selv om man har all forståelse i verden for at vedkommende har det både vanskelig og smertefullt.

[Visenda]

Et annet problem er at de som er virkelig syke, som de med psykose, ikke en gang vet at de er syke.

[Slettet_Fighteren]

Hva med kvasi-intellektuelle sofagriser som lider av dr.phil syndromet?

eller mennesker som er høye på sitt eget ego?
er det mer fornuftig å lytte til sitt eget ego
som kommer med konkrete svar om alt og ingenting
hele tiden?

slutt å tro at dere er noe podi panchotas.
problemstillinger er subjektive.
og slutt å lek doktor online ingen av dere er i en posisjon
til a kategorisere noe som et problem og hvertfall ikke stille
diagnoser.

[Lilja]

Hva med kvasi-intellektuelle sofagriser som lider av dr.phil syndromet?

eller mennesker som er høye på sitt eget ego?
er det mer fornuftig å lytte til sitt eget ego
som kommer med konkrete svar om alt og ingenting
hele tiden?

slutt å tro at dere er noe podi panchotas.
problemstillinger er subjektive.
og slutt å lek doktor online ingen av dere er i en posisjon
til a kategorisere noe som et problem og hvertfall ikke stille
diagnoser.

Hæ?

[Visenda]

Akkurat.

Ingen av oss leker doktor. Dessuten vet du ikke hvilken utanning eller jobb alle her har.

[Slettet_Fighteren]

Har vaert medlem i snart 8 aar her paa para.
sa jeg vet i hvaertfall om noen her i traaden er doktor el ik.
Utenom deg visenda.

men la oss si jeg ikke vet
saa taler svarene for seg selv.

deres argumenter kan sammenlignes med kloakken.

[Visenda]

Den som begynte med kloakkommentarer var deg. Så hvis min var en, var det velfortjent. Jeg tviler på at denne tråden ble startet for å diskutere hvem som kan uttale seg om hva.