Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Hvorfor mister barna "klarsynet"?

[Empathica]

Det er en del snakk om at barne er mer åpen og mottakelig for det åndelige, og at det forsvinner ettersom man blir eldre.

Hvorfor forsvinner dette?

En tanke jeg har hatt, er at alt det man påvirkes av i hverdagen etter som man vokser opp kan ha noe med det å gjøre?

Eller hva tror dere?

[Heksepusen]

Min teori er:
Barn miste dette fordi vi lever i et samfunn hvor dette forsatt er litt luket for dette med unnatak selvfølgelig.
alle mennesker er født med åpent sinn og etter som man vokser blir man påvirket av omgivelsen rundt en. det vil si at det vi kaller hverdagen vår former sinne vårt og måten vi er i samfunnet elelrs også.

er man åpen om slike ting for barn vil disse kanelen også holde seg åpne men da er det viktig at man også snakker til barnet slik at det vil forstå og ikke frykte opplevelsen sinne, man må være klar til å lytte til barnet og alt det opplever og prøve å forklare hva som foregår selv om det ikke er lett til tider. Man må også presisere at samfunnet er laget slik at det ikke alltid forstår hva barnet opplever og dere med kan føre med seg ikke alltid kan snakkes om uten om hjemmet.
Det blir viktig og skape en trygghet på hjemmebane for barnet og vise at man forstår selv om man ikke alltid tror på det som blir sakt.
Barn kan jo til tider ha fryktelig god fantasi og innbille seg de rareste ting.
Være også åpne for å prøve å finne logiske forklaring på ting sammen med barnet når ting skjer.

[ludoburgero]

Barn går mer etter magefølelsen og er mer naive og ukritiske.
Dette fordi de ikke har lært seg å gjennomskue løgner slik voksne med knuste hjerter og livserfaring har.

Det er en typisk ting å glorifisere barndom som noe entydig vakkert, men det er tross alt savnet av en mer ukomplisert tilværelse som ofte prater. Dessverre er det ikke slik at voksenlivet er så fælt, det er beklageligvis en uunngåelig ting som skjer med oss alle: vi eldres og modnes og blir visere.

Uenig i dette? Vel, da har man kanskje vanskelig for å respektere eldre og frykter døden også.
Det er selvfølgelig slikt at barn er mer mottakelige, men det gjelder alt. Alt.
Ikke bare det overnaturlige.

Og nå det er sagt, så er jo spedbarn svært begrenset kommunikasjonsmessig.
De kommuniserer gjerne gjennom godt kroppsspråk, og hvem vet, kanskje gjennom telepati?
Skriker og hyler også. Er de oss overlegne?
Kanskje, men vi har da fått mye GOD bagasje på årenes løp også.

[g.r.y]

Min teori er:
Barn miste dette fordi vi lever i et samfunn hvor dette forsatt er litt luket for dette med unnatak selvfølgelig.
alle mennesker er født med åpent sinn og etter som man vokser blir man påvirket av omgivelsen rundt en. det vil si at det vi kaller hverdagen vår former sinne vårt og måten vi er i samfunnet elelrs også.

er man åpen om slike ting for barn vil disse kanelen også holde seg åpne men da er det viktig at man også snakker til barnet slik at det vil forstå og ikke frykte opplevelsen sinne, man må være klar til å lytte til barnet og alt det opplever og prøve å forklare hva som foregår selv om det ikke er lett til tider. Man må også presisere at samfunnet er laget slik at det ikke alltid forstår hva barnet opplever og dere med kan føre med seg ikke alltid kan snakkes om uten om hjemmet.
Det blir viktig og skape en trygghet på hjemmebane for barnet og vise at man forstår selv om man ikke alltid tror på det som blir sakt.
Barn kan jo til tider ha fryktelig god fantasi og innbille seg de rareste ting.
Være også åpne for å prøve å finne logiske forklaring på ting sammen med barnet når ting skjer.

Vel.. Til tross for at det begynner å bli en stund siden denne tråden ble startet, må jeg bare få sagt at jeg synes Heksepusen virkelig treffer spikeren på hodet her. Har vært innom dette temaet en rekke ganger med venner som har barn, og vi er alle skjønt enige om at vi voksne har langt mer å lære av barn enn de av oss når det gjelder disse tingene. Istede for å belære & korrigere, er alle langt bedre tjent med at ungen oppmuntres til å fortelle, og om omstendighetene tillater det, la de få vite at dette faktisk er noe de kan mer om, og hvor de voksne har mye å lære av dem. Alle unger er selvsagt ikke like, men for de ungene jeg kjenner, har en slik kjensgjerning avstedkommet med økt selvfølelse som en kjærkommen bonuseffekt..

[galaxy - sluttet]

Enig med Ludoburgero og Heksepus, hadde barn blitt møtt med helt andre energier og bevissthet fra sine omgivelser når de blir inkarnet på denne planeten jorden, så kunne de ha beholdt sitt klarsyn og sensitivitet, medmenneskelighet, og gått på skoler der kreativitet og emosjonell intelligens og åndelige sider blir utviklet, men slik er det jo ikke, tvert imot, det blir jo fornektet noen av de delene så alle og i hvertfall barn trenger støtte for sine energier.

Så er det jo noen som mener at fluorid i tannkrem og fluortabletter er med på å stenge for klarsynet og er oppfunnet nettopp i den hensikt.

Dette vet jeg ikke noe om ift om det stemmer eller ikke.

Kanskje noen andre som vet.

[ludoburgero]

For ikke å snakke om at vi hater bevissthet og godhet så mye at vi bytter det ut med grådighet.
Det er enkelt når livet handler om å sikre seg mest ressurser slik at man kan føle seg trygg.

Når man faktisk er trygg, så vil man ha mer. For dårlige tider.
Urinstinktet er sterkt tilstedeværende.
Flokkmentaliteten også. Ingen vil bryte ut. Ingen KAN bryte ut.

Eller?

[Poku]

Min teori er:
Barn miste dette fordi vi lever i et samfunn hvor dette forsatt er litt luket for dette med unnatak selvfølgelig.
alle mennesker er født med åpent sinn og etter som man vokser blir man påvirket av omgivelsen rundt en. det vil si at det vi kaller hverdagen vår former sinne vårt og måten vi er i samfunnet elelrs også.

er man åpen om slike ting for barn vil disse kanelen også holde seg åpne men da er det viktig at man også snakker til barnet slik at det vil forstå og ikke frykte opplevelsen sinne, man må være klar til å lytte til barnet og alt det opplever og prøve å forklare hva som foregår selv om det ikke er lett til tider. Man må også presisere at samfunnet er laget slik at det ikke alltid forstår hva barnet opplever og dere med kan føre med seg ikke alltid kan snakkes om uten om hjemmet.
Det blir viktig og skape en trygghet på hjemmebane for barnet og vise at man forstår selv om man ikke alltid tror på det som blir sakt.
Barn kan jo til tider ha fryktelig god fantasi og innbille seg de rareste ting.
Være også åpne for å prøve å finne logiske forklaring på ting sammen med barnet når ting skjer.

Det er derfor jeg mistet klarsynheten min ved og se gjenferd. var vel en 10-12 år da jeg så det nå er jeg 15. Driver med meditasjon så jeg satser på at jeg kan få et åpent sinn igjen.