I natt drømte jeg om et digert jordskjelv som rammet området her. Det er egentlig ingen ting ved denne drømmen som gjør den spennende å lese om, men jeg må ha den ut av kroppen, så da skriver jeg den ned her
Barna og jeg var på Bauhaus, som ikke egentlig var Bauhaus, men en diger alt-mulig-butikk som lå der hvor Bauhaus ligger i kommunen her. Butikken var lagt opp sånn at man måtte gå gjennom hele for å komme ut i andre enden, det fantes ingen snarveier. (Sikkert påvirket av mye kø-ståing i Legoland
) Jeg husker at jeg prøvde å få sett på noen strømpebukser som hang på en vegg, men det kom en dame med barnevogn som på død og liv skulle parkere barnevogna mellom meg og varene jeg prøvde å få sett på, så jeg ble til slutt irritert og bare gikk.
Så står vi plutselig ved en hylle med fotballutstyr, hvor eldstebarnet har funnet seg et par knallblå keeperhansker vi skal kjøpe.
På vei ut mot kassene ser vi ut av store vinduer og nedover noen jorder. Plutselig hører/kjenner jeg en dyp, intens bass-lyd, og jeg rekker akkurat å tenke at dette må være jordskjelv før "hele verden" begynner å bevege seg. Jordene nedenfor ser plutselig ut som hav hvor bølgene slår innover. Jeg skriker til ungene at vi må komme oss ut, og drar dem med meg, mens lyset blinker og hyllene vingler rundt oss og over oss.
Og jeg husker så godt at jeg tenkte med skrekk: "Ja, så fikk jeg da rett til slutt!"
(Jeg er alltid i katastrofeberedskap, og krisemaksimerer alt til det ytterste, så i min verden er det ikke en unaturlig tanke
)
Vi kommer oss ut på parkeringsplassen, og jeg oppdager at jentungen fortsatt holder i disse keeperhanskene. Jeg blir rådvill, for vi kan jo ikke bare ta dem med oss, men jeg tør heller ikke gå inn igjen for å betale dem, selv om det nå har sluttet å riste. Legger vi dem fra oss, kommer garantert noen andre til å ta dem. Jeg konkluderte til slutt (veldig lettet) med at jeg kunne jo bare overføre penger når jeg kom hjem!
Plutselig er Lilja-mannen der, og vi avtaler at han skal hente bilen på parkeringsplassen mens jeg tar med meg ungene og går oppover veien. Jeg har hele tiden tanken om at vi må komme oss unna bygninger, i bakhodet. Mens vi går oppover, forbereder jeg ungene på at det kan komme etterskjelv, men at disse ikke er farlige selv om de faktisk kan oppleves sterkere enn hovedskjelvet. (Faktisk...
)
Så sitter vi plutselig i bilen, men da er ikke eldstebarnet der lengre. Jeg har derimot helt panikk fordi hun er alene hjemme, og sikkert er livredd. Jeg kommer ikke gjennom på mobilnettet, det eneste jeg får er en automatisk svarer som sier at "Abonnenten har prøvd å ringe deg gjentatte ganger, nå er det på tide du svarer" mens jeg blir mer og mer frustrert fordi jeg ikke får verken svart eller ringt.
Vi kjører hjemover, og jeg er overrasket over hvor lite materielle skader det var rundtom. Det mest unormale jeg la merke til, var at det var så mye folk over alt fordi alle hadde trukket ut i gatene.
Jeg ble fortalt av en bekjent vi passerte (til fots nå, plutselig) at de eneste store skadene var "på båtene i havna ved campingen". Det var et tjuetalls mennesker, som hadde sovet i båtene da skjelvet rammet, som var savnet.
-noe som ikke henger på greip verken i forhold til jordskjelv, eller det faktum at vi ikke har noen camping med båtplasser her...
Så skled drømmen over i vanlige kaosdrømmer, hvor jeg først reiste på jobbfest med noen gamle kollegaer, og så plutselig var nede på tidligere omtalte camping for å bade. Vi hadde enda ikke fått tak i eldstebarnet, men tenkte at "hun er vel hjemme". God mamma!
Jeg våknet gjennomsvett med skyhøy puls, og det tok meg faktisk noen sekunder før jeg skjønte at det ikke hadde vært noe jordskjelv.
Det dukket også opp navn på enten et sted eller etternavn eller noe ifm. Helgeroa. Helgeroa er jo rett utenfor byen jeg bor i, men det andre navnet må jeg fundere litt på hva betyr. Og så plutselig var jeg hjemme og koblet fra pc'n fra ei seng(!) og i rommet ved siden av hørtes en mannlig stemme med amerikansk aksent si noe om "Rebel Alliance radio". Akkurat det siste lurer jeg på om ikke er en Star Wars podcast av noe slag. Og etter å ha sjekket, det er det, Radio Rebel Alliance, menne ser ut til å være hovedsakelig musikk av trance og ymse dj-ing. Hva inn i granskauen er viktig med dette mon tro?
Never! 
Istedet for dopapir hang det altså en slags løper i ganske tjukt stoff som hun hadde brodert sirlig på. Jeg reagerte litt i drømmen men godtok det uten så altfor store betenkninger og sa bare noe ala "næh, har du brodert dopapir?" og var sååå imponert. Man skulle kanskje tro det var et forsøk på miljøvennlig gjenbruk men neida, det skulle kastes etter bruk.
Det er ikke nok med at jeg har opplevd det in real life, men nå må jeg ha mareritt om det att på til? Det var skikkelig fælt. Jeg prøvde å advare folk, men det gikk ikke. De drev og stupte rett på folk. Jeg endte opp med å barrikadere meg inne på en narvesen kiosk og når man såg ut, så såg man bare måker dekke hele plassen. 
