Meditasjon og andre selvutviklingsmetoder ⇒ Hvordan kan jeg utvikle eventuelle evner?

[Trh1996]

Hei!

Jeg har lenge lurt på hvordan man kan utvikle eventuelle sensitive evner. Jeg og min mor har alltid vært åpen for slike ting og jeg husker fra jeg var barn at om jeg for eksempel hadde vondt i magen, pleide mamma å legge hånden på for at jeg skulle bli bra; dette kalte hun alltid for de varme hendene sine. Som liten og helt frem til 8-9 års alderen så jeg også en mann stå ved sengen min jevnlig... stort sett hver natt. Jeg følte aldri frykt for ham og tenkte alltid at "det der er bestefaren min". Han døde det året jeg var født, så han fikk aldri møte meg, så jeg tenker nå i dag at det faktisk er litt utrolig hvordan jeg bare antok at det var han som barn, sånn helt uten videre. Det ville jo sikkert vært logisk at han ville være hos meg som en skytsengel med tanke på at han aldri fikk passe på meg i den fysiske verden. Men som med de fleste andre mistet jeg evnen til å se ham etter hvert som jeg ble større. I denne situasjonen vurderer jeg også muligheten at han kanskje ikke viser seg med vilje, men at han fortsatt er der? For jeg kan ærlig talt ikke være 100% sikker på at jeg ikke ville blitt redd om jeg hadde sett denne skikkelsen igjen. Kanskje han vet det og vil skåne meg for redsel?

Uansett så har som sagt alltid jeg og min mor vært sensitive for slike ting og selv om jeg til tider har blitt litt skremt av diverse hendelser, så ønsker jeg å utvikle det som kanskje kan ligge på innsiden og lære meg å få bort den lille frykten som ligger der. Evner som jeg ikke vet hvordan jeg får frem og bruker. Jeg føler en slik tilknytning til det med det spirituelle, og jeg nekter på en måte å tro at det er helt uten grunn.

Derfor håper jeg at det kanskje er noen der ute som kan gi noen tips til hva jeg kan gjøre for å utvikle meg selv og mine "evner"? Kjente medier som bl.a. Lilli Bendriss fikk jo utviklet frem sine evner via kurs, meditasjon og diverse, så jeg er veldig nysgjerrig på hva som er der ute. Som student er det jo litt vanskelig og ikke minst dyrt å reise langt for å dra på kurs, så kanskje der fins metoder å jobbe med selvstendig?

Hadde uansett vært veldig gøy å få svar og høre om andre sine erfaringer! Dette er aldri noe jeg har pleid å snakke åpent om, en sånn "dette er tabu"-følelse mange sikkert kjenner seg igjen i. Så håper jeg kan starte en positiv diskusjon her? Gleder meg til svar!

[jeditrond]

Meditasjon kan være en god start, det er ikke sikkert du trenger kurs for å utvikle evnene dine. Det kan være nok med meditasjon og å lytte til intuisjonen din, det vil fungere som god trening for videreutvikling. Det kan være at grunnen til at du ikke ser bestefaren din rett og slett er pga. at du har påtatt deg samfunnets sperrer for slike ting slik de fleste gjør etterhvert som de vokser opp og får høre at "du innbiller deg ting" osv. Min vei inn i det paranormale har jeg likesågodt skrevet om på en blogg jeg driver om emnet sammen med flere;

Jeg går under kallenavnet jeditrond. Jeg valgte dette fordi jeg identifiserer meg litt med disse vokterne av fred og rettferdighet i Star Wars-universet. Så jeg ser hele det paranormale på en måte gjennom jedibriller. F.eks. kaller jeg ikke energiene som startet universet og finnes i alt liv for Gud, det gir ikke mening for meg. Det funker bedre å sammenligne det med kraften fra Star Wars, et energifelt som binder alt levende sammen og omgir oss hele tiden. Mine evner ligger innenfor klarsyntspekteret et eller annet sted, jeg har renset hus og hjulpet over ånder. Men ikke alle husrenser byr på åndelig nærvær, mer om dette i en egen artikkel en gang i fremtiden. Utenom dette får jeg også beskjeder, både til meg selv og til andre som jeg kjenner, har ennå til gode å få budskap til fullstendig ukjente personer. Jeg har også blitt vist scener fra et av mine tidligere liv, opptil flere og kan gi en slags emosjonell healing ved å gi av min indre ro til andre. Andre typer healing er jeg ikke spesielt god på, ennå i hvert fall. Jeg er heller ikke medium i klassisk forstand, jeg kan ikke kontakte hvemsomhelst på den andre siden, jeg får kontakt med ånder som er tilstede på steder jeg oppholder meg samt mine egne og til dels andres hjelpere. Jeg kan ikke kontakte grandonkel Thorolf for å finne ut av hva han gjorde med formuen sin.

Min vei til evnene begynte til dels sent, midten av 30-åra. Jeg hadde hatt en del deja vú-opplevelser opp gjennom oppveksten, samt at flere i min familie hadde vardøger, inkl. meg selv. Men når min far gikk brått bort begynte ting å skje, allerede samme kvelden som in fars dødsfall kunne jeg merke en svak kulde og berøring av den ene armen min. Som om noen strøk meg over armen for å trøste meg. Utover månedene som kom merket jeg min fars nærvær i form av tobakkslukt, mens han levde var han storrøyker. Tobakkslukten fulgte meg ut til bilen når jeg hadde vært på besøk hos min mor, akkurat slik som han pleide å gjøre når han levde. Han besøkte meg også i drømme fra tid til annen, slik jeg har forstått det er det lettere å kommunisere i drømmer for de som har gått over fordi tankefrekvensen i drømme ligger nærmere den frekvensen de eksisterer på. Drøyt et år halvannen etter min fars bortgang begynte jeg hos en akupunktør/soneterapeut for å bli kvitt migrenen min. Min mor og søster gikk hos ham allerede og anbefalte ham sterkt. Det var her bokprosjektet mitt kom frem etter hvert, har skrevet mer om det på egen blogg. Men i korte trekk fikk soneterapeuten inn en beskjed om at jeg nok skulle skrive, men ikke science fiction som jeg tenkte på i første omgang. Dog ville nok mange mene at det jeg skrev om var den rene science fiction. Da skjønte jeg vel at jeg skulle skrive bok om Atlantis. Hele den historien om hvordan Atlantisinteressen begynte kan leses i mitt egenintervju på bloggen, det er ingen vits i å gjenta akkurat den historien her. Men; Atlantis er det som kobler alt sammen, det ligger under alt som foregår av paranormalt samarbeid, jeg er bare ikke helt sikker på hvorfor ennå.

Etter hvert som jeg gikk til behandling for migrenen fikk jeg noen tips om at det å høre på magefølelsen var en god idé. Så jeg begynte å trene litt på det og fikk noen aha-opplevelser underveis. Men det tok ikke ordentlig av før jeg møtte en ung dame på et kurs for litt over et år siden, ikke et kurs for å utvikle evner, jobbsøkekurs. Jeg kom til å vise henne Atlantisbloggen og fikk streng beskjed om at det måtte jeg fortsette med. Så utover våren og sommeren begynte hun å få inn beskjeder rettet til meg og mitt bokprosjekt. Så det ble en del samtaler via facebook og telefon for å forsikre henne om at hun ikke var gal, det stemte med mine egne funn. Så en dag i slutten av oktober/november ble jeg kastet ut i en husrens med åndelig nærvær hos henne. Det var en gammel viking som ikke helt visste hvordan han skulle be om hjelp dessverre, så husrensen ble litt vel tung for venninnen. Og jeg hadde aldri ført over ånder før, men fikk det da til på noe vis. Siden har vi to samarbeidet en del med rådgivning om paranormale ting, vi har hjulpet folk som bodde i nærheten av gravhaugen til nevnte viking og det har dannet seg en gruppe på opprinnelig fire, alle med forskjellige evner, gruppen har nå blitt utvidet med en person til. Vi har fått klare beskjeder fra våre hjelpere om at vi vil bedrive mye rådgivning fremover og at vi kommer til å få noen ekstra vriene saker og jobbe med.

Senere artikler fra meg vil være om husrens og hvordan det arter seg, noen tanker om hjemsøkte steder – ekko vs ekte spøkelse f.eks., noen få tips som har hjulpet meg litt på vei med evnene, m.m. Er det noen spørsmål, temaer som ønskes tatt osv., ta kontakt via kontaktskjemaet på Om-siden.

[Heksepusen]

Er veldig enig med mr jent over her. meditasjon, lytt og bli bevist på sine egen intuisjonen er det som i buseprinsippet er viktig. Det lærer man også på kurs.
Jeg ville også i tillegg har skrevet ned hendelsen for en stund, slik at jeg kan gå tilbake eller bli bevist på det jeg driver med. Jeg pleier å si at årshendelses bøker er veldig fine ting og drive med i starten. Jeg bruker det enda jeg selv om jeg har over 10 års erfaring.

[Regn]

Hei:) Meditasjon, pusteøvelser, chakra-healing/aktivering og det å lære seg å kontrollere sitt eget sinn (få kontroll over negative tanker, ego osv) er kjempelurt å begynne med når du bevisst vil gå inn for å utvikle deg selv. Være takknemlig, skape tillitt og kjærlighet til alt i livet. Dette har iallefall hjulpet meg fra larve til sommerfugl på noen måneder. I tillegg til å føle meg fri fra indre demoner/frykt/uro/angst/negativitet har det gitt meg en ny energi som fyker rundt i kroppen, bedre intuisjon, og iallefall troen på at jeg kan gjøre både det ene og det andre hvis jeg forsøker:) Men - tror det er viktig å finne kjærlighet, fred og glede inni seg; la dette komme først. Så kommer evnene som en bonus; når universet mener man er klar for det.

Hvis man ikke har kontroll på seg selv og alt ved seg selv, kan man ikke ha kontrll på spesielle evner heller. Alle kan få fullstendig kontroll over sitt eget sinn, sitt liv, sin person, men det kan være en lang vei å gå og man må være forberedt på litt tøffe tak i forbindelse med å frigjøre seg fra emosjoner, spenninger fra tidligere traumer, fastlåste tankemønstre eller falske syn på seg selv/andre/livet/verden. Medaljen kan være bedre helse, bedre selvtillit, lykkeligere hverdag, mer kjærlighet, indre ro, du kommer nærmere målene dine og drømmene dine, du finner mening.
Det handler mye om å finne tilbake til det spirituelle ved seg selv, få kontakt med sin egen ånd, og skaperkraften, som både ligger i en selv og i hele universet.

Det kan hjelpe å slutte å spise kjøtt (det hjalp meg, spesielt med å få kontroll på sinnet, tanker, hjernen).
See no evil, hear no evil, speak no evil.

Gi liv, energi, oppmerksomhet og tanker til:
Kjærlighet. Fred. Glede. Balanse. Harmoni. Akksept. Takknemlighet. Frihet. Sannhet.

Si nei takk og farvel til tanker/emosjoner som:
Misunnelse/sjalusi, irritasjon, hat, baksnakking, grådighet, løgn, klaging og det å synes synd på seg selv. Uansett hva du har opplevd. Akkurat nå er det akkurat nå. Og det er det eneste som ER.

Unngå å mate den negative ånden i deg. Mat heller den positive. Hver dag. Hvert minutt. Hvert øyeblikk. Hvis det er vanskelig, så prøv igjen neste øyeblikk. Du kan starte på nytt hvert eneste sekund, og det er aldri for sent. Og det er virkelig verdt det!
Hvis man f.eks bruker masse tid på å være sint eller bitter på en person, fordi man mener at personen fortjener det, så er det akkurat som å drikke gift selv, og forvente at den andre personen skal bli forgiftet.

Når man begynner å få denne kontrollen / frigjørelsen (frigjørelsen, som det egentlig er! Man kontrollerer egoet sitt, og frigjør sjelen sin, sitt egentlige JEG) , så tror jeg man kanskje vil kjenne at man får en annen kraft/energi/ånd i seg, og er da klar til å begynne å kjenne på sitt nye/opprinnelige jeg, som kan være særdeles spennende, og magisk!

Lykke til med selvutviklingen, og bare husk at kjærlighet, lys og fred ER det mest grunnleggende for at vi mennesker skal kunne oppnå det vi ønsker. Tror jeg

(Og- aksepter alle andre, uansett. Det andre gjør feil er noe DE selv må ta tak i og utvikle til det bedre- på sitt rette tidspunkt. Vi skal konsentrere oss om oss selv. Før man innser dette, vil man ikke komme videre i egen utvikling) Tror jeg da

[Trh1996]

Tusen takk for veldig gode svar!

De siste 2 ukene har jeg vært på jobb et par timer unna der jeg bor, og "basen" vi holder til i er et gammelt samlingshus. Med en gang jeg kom inn i bygningen første gang, merket jeg at her var det noe. Det ble tungt for brystet og tett i hodet. Jeg har opplevd denne følelsen et par ganger før det siste året, der hodet mitt spesielt, har begynt å dunke og det kjennes ut som det tetter seg helt til, slik at jeg må ut og ta luft. Jeg prøvde uansett å ignorere denne følelsen, men etter hvert som dagene gikk kunne jeg ikke ignorere den og prøvde å være litt oppmerksom på ting rundt meg og intuisjonen min (slik noen nevnte over her).

Jeg hadde en slags følelse av å ikke ville ned i kjelleren (dette kan jo være en automatisk "gammelt hus med skummel kjeller-følelse), men da jeg kom ned fikk jeg plutselig en veldig lett følelse i kroppen. Hodet var fortsatt litt tett, men det lettet seg litt etter det og dagene som fulgte. Den siste uken nå har jeg funnet små "unnskyldninger" til å være nede i kjelleren og jeg er alltid dratt ned dit. Jeg føler mer og mer et nærvær av en kvinne og det har flere ganger dukket opp bilder i hodet mitt. Jeg ser henne ikke 100% tydelig, men jeg ser en slank kvinne med langt blondt hår, og øyne i en knallblå farge. Det utstråler en veldig god energi av henne. Jeg har tidligere synes at det har vært ekkelt og ubehagelig å føle at man ikke er alene i et rom, men nå er det nesten bare koselig? Om det går an å si? Navnet Tina har også dukket opp i hodet mitt... Dette nesten brå nærværet jeg har fått med intuisjonen min forvirrer meg egentlig veldig, samtidig som det er fint.

Selv om jeg hele livet har vært nær det spirituelle, har jeg aldri følt meg så nær som nå. I noen måneder har jeg følt et ekstra kall (?) om å gjøre noe med det og jeg føler meg så nær meg selv på en måte etter at jeg åpnet meg her inne for dere. Jeg vil definitivt følge rådene deres om meditasjon og det å mate den positive ånden ved seg selv og ikke den negative, så jeg setter stor pris på tipsene!

Til sist vil jeg bare spørre om noen vil dele sine erfaringer med meg? Hvordan var deres første møte med det paranormale, der dere faktisk har fått slike bilder eller følelser? Og er det vanlig at det går så fort? Det føles for meg som om jeg har hengt i en tynn tråd, og endelig den siste måneden har den slitnet og jeg føler mye kraftigere enn jeg gjorde.

På forhånd takk!

[jeditrond]

......

Til sist vil jeg bare spørre om noen vil dele sine erfaringer med meg? Hvordan var deres første møte med det paranormale, der dere faktisk har fått slike bilder eller følelser? Og er det vanlig at det går så fort? Det føles for meg som om jeg har hengt i en tynn tråd, og endelig den siste måneden har den slitnet og jeg føler mye kraftigere enn jeg gjorde.

På forhånd takk!

Gratulerer med resultater!

Mitt første møte med det paranormale var nok i barndommen, min avdøde farmor som forsøkte å ta kontakt i drømme. Etter det har det vært litt vardøger innenfor familie og nære venner frem til min far døde nokså brått for snart 7 år siden. Allerede samme kveld som han gikk bort merket jeg nærværet hans, at noen strøk meg forsiktig over armen og at det var litt kjølig. Så etterhvert dukket han opp i mine drømmer hvor jeg kunne holde korte samtaler med ham. Det kom også rare bilder som jeg ikke helt skjønte alt av før de utvidet seg og viste meg mer. Bla. hint om at jeg skulle begynne med husrens. Jeg har også blitt kontaktet av min kommende datter før jeg i det hele tatt visste om noen kjæreste. Senere ble jeg vist hvordan min kommende kjæreste ser ut, men jeg har fortsatt ikke møtt henne. Men i fjor høst begynte jeg med husrens og tok steget fullt ut inn i det paranormale og da varte det ikke lenge før hovedhjelperen til min kommende kjæreste annonserte sin tilstedeværelse. Så jeg har fått mye bilder og sånt noe underveis både før og etter min første husrens Jeg har også mått ta for meg et par overivrige hjelpere som forstyrret personene de var satt til å hjelpe og en hjelper som i sin frustrasjon over å ikke nå frem bare endte opp med å skremme katten til vedkommende han var hjelper for

Det var ikke vanlig at det går så fort før, men nå går ting mye raskere, det er lettere å komme i kontakt med ånderiket bla. pga. det pågående bevissthetsskiftet.