Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Demoner

[ToneG]

...men Tone...når mine meninger og de opplevelser av virkeligheten jeg har ikke må være riktige...hvorfor er dine eller DeLaMorte sine det da??

Har du fysiske opplevelser av slikt du da? Det har du isåfall ikke fortalt..
Dessuten sa jeg da ikke at dine opplevelser ikke var riktige, eller gjorde jeg det? Jeg sa bare at du ikke var noen ekspert selv om du hadde en demon i avertaren din..


Men godt spørsmål.. Fortell hvordan du opplever demoner da Tom..

[ToneG]

jeg ville ikke tjent noe på å overdrive historien uansett. Jeg kommer aldri til å lete etter fler demoner. For min egen del så er de forferdelig skremmende. Men det er jo desverre noen som blir forført og ledet av ondskap..

Jeg tror ikke du overdriver noen ting her.. Jeg føler med dere og skjønner nesten hvor skremmende det har vært for dere..
Det som er litt kjipt med demoner, er at man ikke trenger og lete etter dem for og finne dem.. Man trenger ikke engang vite hva det er før de står der.. Å da får man både vite og føle hva slags faenskap demoner er..

[DeLaMorte]

nettop. Det som er det fæle er at dette går mer utover han som menneske, for demonen har begynt å¨utvikle seg tydelig og forandrer og ødelegger livet rundt eksen min. HÅper han sa sannheten når han sa tre engler hadde hentet demonen. Jeg prøver å ha minst kontakt med han uansett. Det har gitt sine arr. Takk gud for at jeg har venner som holder meg til bakken.

[ToneG]

Hva sier magefølesen din der da? Hmmm
Har ikke dere vært i kontakt med noen evnesterke mennesker da? De burde isåfall ha sett om den var fjernet eller ikke?

[DeLaMorte]

jeg har ikke kontaktet disse menneskene etter at alt skjedde.

Magefølelsen min sier at den er borte. Ihvertfall fra mitt liv! Jeg merket at han var der, selv når vi var fra hverandre. Han "hjemsøkte" meg. Og nå som jeg tom er enda mer paranoid så føles det som han bare har forsvunnet, og lettet 20kg fra hodet mitt... Er en utrolig deilig følelse. Men jeg sier ikke for sikkert før jeg vet 100%

[Tom_33]

jeg ville ikke tjent noe på å overdrive historien uansett. Jeg kommer aldri til å lete etter fler demoner. For min egen del så er de forferdelig skremmende. Men det er jo desverre noen som blir forført og ledet av ondskap..

Jeg tror ikke du overdriver noen ting her.. Jeg føler med dere og skjønner nesten hvor skremmende det har vært for dere..
Det som er litt kjipt med demoner, er at man ikke trenger og lete etter dem for og finne dem.. Man trenger ikke engang vite hva det er før de står der.. Å da får man både vite og føle hva slags faenskap demoner er..

Hvordan kan du da vite at det ER demoner?? Ok...hør her, for ørtende gang, deres demoner og ånder er like virkelige for dere som elg er for meg. Men det behøver ikke bety at demoner eksisterer FOR meg. Du trekker ut av helheten det du vet eksisterer og dette får de egenskaper du vet at det har. Være seg engler, alver, demoner tusser eller troll. Disse finnes ikke for meg men de kan finnes for andre, i likhet med ting jeg opplever ikke nødvendigvis kan oppleves av andre så er de alikevel reelle for meg. Dette gjør det ikke mindre utrolig...bare mer fantastisk... ;-)

[ToneG]

Tom: Jeg er nok ikke enig med deg.. Men jeg skal vel ikke uttale meg om slikt siden jeg har evnen til og se slike vesen...

Melder meg iallefall ut av denne diskusjonen...

[Tom_33]

Tom: Jeg er nok ikke enig med deg.. Men jeg skal vel ikke uttale meg om slikt siden jeg har evnen til og se slike vesen...

Melder meg iallefall ut av denne diskusjonen...

Javel...

[Shikaru~]

Dette minner meg om en pondus stripe. eller så var riskhospitale.

En mann sier: AHHH!!! JEG HAR EN DEMON I MAGEN!!!!


Legen Sier: NEI FOR GUDS SKYLD, DET ER EN MELON!!!

fikk bare lyst.

[ToneG]

Dette minner meg om en pondus stripe. eller så var riskhospitale.

En mann sier: AHHH!!! JEG HAR EN DEMON I MAGEN!!!!


Legen Sier: NEI FOR GUDS SKYLD, DET ER EN MELON!!!

fikk bare lyst.

Hehe den var fin *ler*

[Gjest]

Vil bare si først at uansett hva som var årsaken til denne opplevelsen, så høres det forferdelig skremmende ut. Skjønner godt at du ble redd og ønsker hjelp til å komme over dette.

Men jeg må også få lov til å si at det må være tillatt å komme med kritiske spørsmål og spørre etter alternative forklaringer til en demon. Det blir litt skremmende her inne dersom det ikke skal være lov med alternative forklaringer til det paranormale Jeg mener altså ikke å være nedlatende eller påstå at jeg vet bedre enn deg, bare at ut fra det du skriver så tenker jeg umiddelbart at det kan være andre forklaringer på dette.

Har spesielt lyst til å nevne at i tillegg til de ulike former for schizofreni, finnes det en mer sjelden lidelse som på norsk oversettes med "splittet personlighet". Noen har kanskje sett filmen Evas tre ansikter? Dette er en lidelse der det kan eksistere tilsynelatende helt ulike personligheter innen et individ. Disse personlighetene kan være totalt ulike hverandre. Ikke bare i forhold til tankevirksomhet og personlighet, men de kan også se ganske ulike ut. Eksempler her er forskjellig gange, forskjellig kroppsholdning, forkjellig uttale- stemmen kan også være veldig ulik. Noen ganger vet " den opprinnelige" personligheten om en eller flere av de andre. Lidelsen oppstår gjerne i veldig ung alder. Jeg kunne skrevet mer om dette, men poenget mitt er bare at for meg er det ikke opplagt at demonbesettelse er eneste mulige forklaring her.

Ellers må jeg si meg enig med fjottemor i at dersom du etter denne opplevelsen har vansker med å skille fantasi fra virkelighet må du ta dette på alvor.

Håper du får hjelp til å komme over denne opplevelsen!

Vilya

[Carcharoth]

Skremmende historie, men så et spørsmål som er til dels relatert til temaet:
Hvis demoner eksisterer, hva er de? Personlig tror jeg ikke på demoner som tjenere av en personifisert, ond makt (altså, Satans tjenere), mer som ondsinnet energi med en viss grad av egen vilje, som eksisterer på et annet eksistensplan parallelt med vårt, slik at de kan bevege seg over til vårt plan og "besette" mennesker. Noen som vet noe mer definert om demoners eksistens og deres natur?

[Horus^]

Heisann DeLaMorte!

Virker som du har vært borti en veldig skremmende og traumatisk opplevelse uten tvil. Men som de fleste andre her støtter jeg opp imot logiske forklaringer før jeg vil påstå dette var en demonisk besettelse.

Jeg skjønner du vil ha hjelp og trøst, men kunne ikke alle de personene som stilte diagnosen hans hjelpe deg med noe da? Du sier han snakket arameisk, ett språk som nesten er utdødd, og kun en liten gruppe i syria snakker pr i dag, og som veninnen sin kjente igjen. I filmer snakker demoner de to språkene du beskriver, men jeg kan ikke se noen grunn for at en demon skulle snakke det språket, utenom at det er ett gammelt språk. Arameisk fordi det er ett bibel språk, mest sannsynlig snakket av Jesus, og Latin fordi det har vært den katolikkenes hovedspråk. Det blir iallefall som hollywood demonene i eksorsisten filmene.

Du sier videre at du har vanskelig for å skille fantasi og virkelighet, noe som igjen får meg til å stille spm tegn ved om du kanskje gjør mer utav situasjonen enn man egentlig behøver. Helt til sist så vil jeg si meg enig i de som sier at leter man etter demoner, så finner man demoner, uansett om man er ateist, wicca eller kristen.

[paraunormal]

bjørn, når kunne en hjernetumor begynne å flytte på ting? snakke et språk aldri lært? forandre kroppsfasongen? få deg til å få krefter?

Har du lært latin da? Du må jo nesten det for å vite at det var det "den" snakket.. Eller var det en ønsketenkning bare for å få ting til å falle på plass for en annen ønsketenkning? Jeg legger iallefall ikke lit i dette med de røde lysende øynene og den voldsomme kraften. Når alt kommer til alt så høres det hele ut som en klisje fra filmer og bøker vi alle har lest og sett. Om det i det hele tatt var noe fysisk da..

[BMFLEX]

Jeg vet ikke helt om dette er det rette stedet å legge ut om dette på men her ble det nå alikevel.

Som sikkert mange av dere har lest i innleggene mine så har jeg fortalt litt om at jeg hadde en kjæreste som var besatt av en demon. SOm jeg har sagt før var jeg jo veldig skeptisk til dette, siden det ikke var en del av min tro og religion, og litt for sci-fi for meg. Men slik var det nå, etter uendelige uker med bevis etter bevis, ikke bare for meg men også for andre. Vi så en tydelig forandring i han..(mennesket altså).. Han var så god og snill mot alle, før jeg brøt ut en slags "kraft" i han. En ond kraft. Etter dette så utviklet han seg mer og mer.. Jeg gjorde det selvfølgelig ikke med vilje.

Søndag 15mai så dro vi hjem til meg, der jeg var alene. Og på kvelden, etter mørkets frembrudd (så dum jeg var med tidspunktet) så fortalte jeg ham at jeg ikke orket mer. Det ble for en stor psykisk påkjenning å måtte takle denne demonen, og så sa jeg at hvis ikke jeg klarer det, så kommer ingen andre heller til å gjøre det, så han burde fjerne det for å få et lykkelig liv. Etter mye om og men begynte han å lyve om vennene mine, og det avslørte jeg han på.

Etter dette ble han det leger og psykologer ville halt sinnsyk, ustabil, gal. Eller det jeg ville kalt: demonen. Han begynte å hvese ut latin, skifte kroppsform(det stakk ut ben under huden hans), øynene begynte å lyse rødt og han kastet meg ned på sengen med en utrolig stor kraft, som jeg aldri har sett maken til.. Han prøvde å kvele seg selv med et gullkors han har rundt halsen mens han skrek at han håpte jeg ble voldtatt og at jeg rtna i helvete. Han gikk så opp på kjøkkenet mitt, og det ble stille. Jeg trodde han hadde gått så jeg gikk opp for å se. Der sto han med en stor kjøkkenkniv, klar til å ta meg. Han lo ondt, smilte sleskt og gikk rart. Jeg løp ned på rommet mitt og låste døren. Jeg var ganske rolig akkurat da. Han gikk så ned utenfor døren min og begynte å si med en ekkel og ond stemme at han var seg selv, og ville gi meg et adjø kyss. Jeg sa til han at det skjer når helvete fryser til is. Da lo han og gikk ut. Jeg trodde han dro, men da dukket han opp utenfor vinduet mitt, og kvesset tennene mens han sint lagde et hjerte på vinduet.

Veninna mi kom heldigvis og hentet meg. Men da hun kom så knakk jeg totalt. Men etter den dagen så føler jeg meg fri. Han sa tre engler hadde vært og fjernet ham, men selv om jeg er skeptisk til at han er borte, så plager han ikke meg mer. Men jeg merker i ettertid etter hele forholdet at alt gjør meg paranoid. Jeg klarer ikke å skille virkelighet fra fantasi, det gjør virkelig vondt. Alt skremmer meg, men bare på natta. Jeg føler jeg er overmottagelig for det paranormale.

Nå vet dere situasjonen min, håper på støtte og hjelp, enten dere tror meg eller ei. Det er bare det jeg ønsker. Støtte og hjelp.

Takk for at dere tok dere tid til å lese:)

Blessed be...

Hei.