Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Sensitiv sønn?

[fjummsi]

Vi har en sønn som nå er seks år, og som vi vet tidligere har sett sin avdøde farmor regelmessig. I dag hadde vi en pussig opplevelse som jeg lurer på om noen vil hjelpe meg å tenke litt på?

Vi var på en gjestegård ikke så langt hjemmefra for å spise middag med svigerfamilien. Fra vi kom dit ble han utrolig survete, og litt ut i måltidet følte han seg så dårlig at han bare gråt og gråt. Det bedret seg litt, så vi fikk spist ferdig, og så var det bare ille igjen. Han følte seg dårlig, trodde han skulle miste sine nye tenner etc. Så jeg tok med ham og lillebroren og reiste hjem før resten av gjengen. Da vi satte oss i bilen og dro ble han øyeblikkelig bedre!

Han elsker å være sammen med familien, så det er ikke det. Og da jeg spurte ham ut litt i bilen sa han at han følte seg så tung i hjertet, kraftløs i kroppen og fikk vondt mange steder. Når mannen og jeg snakket litt om det og lurte på hva dette kunne være slo det oss at han har oppført seg underlig når vi har vært her før også. Det er ikke så mange ganger, men jeg kan huske at det har vært godt å reise derfra fordi han har blitt så klengete og krevende.

Selv er jeg nok ikke så veldig sensitiv for slike ting, men jeg får en spesiell sinnsstemning der jeg også. Ikke negativ, mer ro. De andre to barna våre (åtte og to og et halvt) viser ingen endring.

Kan det være noe, tror dere? Eller er det bare en tilfeldighet at han ble "dårlig" da vi kom og bra igjen når vi kjørte fra området?

[Asbjørn]

Folk er forskjellig, og noen er mer følsomme enn andre.
På mange måter.

Et veldig godt eksempel på forskjell, er musikk.

Noen kan høre en låt EN gang, og så gjenspille den samme låt på et instrument, uten noter.

Andre klarer ikke å spille "lisa gikk til skolen" slik at andre gjenkjenner låta engang.

Noen mennesker er følsomme for andres smerter og følelser, og kalles å være en "empat".
Dette har ingenting med Empati (medfølelse) å gjøre, men mer det å kjenne fysisk på kroppen hva andre i nærheten føler.

Noen er også følsomme for energiavtrykk , dvs avtrykk av følelser som sitter igjen på stedet der ett eller annet har skjedd tidligere.
( fysisk sammenligning kan være brennemerket etter en sigarett på et bord ) .

Hva som er årsaken til at gutten reagerer slik kan være forskjellige grunner, men samtidig tror jeg ikke leger / psykologer kan ha en forklaring sånn uten videre.

Jeg ville forhørt meg med vertskapet på gjestegården om de vet noe om andre som har "merket noe " der... ( du kan jo si "du har hørt at" . . .)

mvh Asbjørn

[Omnivil]

Hei.
Jeg er en kvinne på 41 år og jeg er empat, eller høysensitiv som det også kalles.
Dette har jeg vært hele livet, selv om jeg først ble ordentlig bevisst på det for 5-6 år siden.

Jeg skriver dette fordi jeg gjennkjenner meg selv i det du forteller om sønnen din.
Som barn var det en stor belastning å "kjenne" følelser, energier og smerter fra andre. Spesielt siden jeg ikke forsto hva det var som skjedde. For andre fremsto jeg nok som dramatisk, sytete og hypokondrisk. For meg var det hele fryktelig overveldende, uforståelig og ydmykende. Jeg kunne plutselig bli overveldet av sorg, ble kvalm, fikk hodepine ol. Og ble så, like plutselig, frisk og fin igjen bare minutter etter, når vi var på vei hjem eller hadde forlatt spesifikke mennesker eller steder. Mine omgivelser viste liten forståelse og jeg fikk fort stempelet; "vanskelig". Jeg følte meg vanskelig! Noe som var starten på en lang periode med intens selvforakt.
Men heldigvis også en lang og lærerik prosess som har ført meg til en dyp forståelse for hvem og hva jeg er

Jeg er veldig glad for at dere takler det hele med en stor omsorg og ønske om forståelse! Det er det aller viktigste for et høysensitivt barn- noe jeg antar at din sønn er; å bli tatt på alvor!
Jeg er sikker på at der kan hjelpe ham å forstå og leve godt med sin sensitivitet- som også kan være en stor gave

Jeg legger ved en lenke til foreningen for høysesitive i norge, hvor du kan finne mange spennende og lærerike artikler om bla. høysensitive barn. http://hsperson.no/

Alle gode tanker

[fjummsi]

Tusen takk, Omnivil! Ja, han er nok høysensitiv. Surver lett, blir veeeeeldig glad og veeeeeldig lei seg og svinger fort. Ikke så sint, da. Han får stadig "vondt i hjertet", jeg oppfatter det som lette angstsymptomer. Skal lese mer på linken. Har sett den før, men da var det meg selv jeg tenkte i forhold til, nå skal jeg lese den med tanke på ham.

Vi praktiserer det som kalles tilknytningsomsorg, så da følger det helt naturlig for oss å behandle ham med omsorg og respekt uansett hva slags følelser som kommer til uttrykk (selv om det ikke alltid er like lett )

[Omnivil]

Hei igjen

Smerter i brystet er nok, som du sier, angst symptomer. Noe som, sammen med depresjon, desverre er vanlige lidelser hos høysensitive. Alt for mange følelser og intrykk på en gang kan bli voldsomt og overveldende og utløse panikk!
Da er det viktig at han først får ting ut! Viktig da å la ham gråte, skrike, kjefte el.
Men lag trygge rammer og grenser for utløpet!
Det å legge en plan på forhånd, om hvordan dere skal håndtere og gi rom for, har vært veldig nyttig for meg.
Snakk gjerne med ham om det og la ham være med på planene- så langt han kan forstå, han er bare 6 ennå....
Da vil han føle seg respektert og forstått- veldig essensielt!
Han vil også få mulighet til å forstå hva det er som skjer, når det skjer. Noe som igjen , forhåpentligvis, vil føre til litt mindre forvirring.

Det er også viktig å hjelpe ham å, ikke bare holde ut, men også omfavne og glede seg over denne evnen!
Det er en viktig og veldig verdifull del av ham som også kan komme til stor nytte og glede for dere og resten av hans omgivelser!
Noe jeg er sikker på at dere allerede vet

Alle varme tanker

[Asbjørn]

Etterhvert som han vokser til, kan det være lurt å hjelpe ham med å skille ut det som er hans eget, og det som kommer utenfra ( fra andre ).

Hvis han egentlig skulle være glad og fornøyd , og likevel føler seg lei seg, så kan det hende han plukker opp noe fra noen andre.
Og om han etterhvert skjønner at ikke alt er hans eget, kan han kansje klare seg bedre ?

bare en tanke
A