Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Når så/opplevde du spøkelse for første gang?

[Seeking]

overskriften sier seg selv

min historie er ifra jeg var 15 år gammel. jeg var aleine hjemme en dag. satt og så på tv og hadde fått noen oppgaver av mamma jeg skulle gjøre, måtte bare se litt til før pausa kom. plutselig hørte jeg noen tunge skritt på taket, visste at vi hadde loft med mus men detta var ingen mus
gikk selvfølgelig ut, sjekker baksiden, fremsiden og loftluka i tilfelle det var en feier eller noe ingen hadde fortalt meg om men ingen der og luka var lukket.
gikk inn igjen og brydde meg ikke noe mer om det. pausa på tv'en kom og jeg skulle ut med søpla som mamma ville jeg skulle gjøre. gikk nedover mot søplekassene, jeg la merke til noe, kanskje en katt oppå biltaket på den døde bilen. nærmet meg søplekassene og "katten" ble til ett hode på en spe og liten manns kropp. personen var litt typisk spøkelse om jeg kan si det sånn, litt gjennomsiktig og mørk. jeg ble litt i sjokk og ble stående.
etter noen minutter fant jeg ut at jeg stod med søpla i hånda så gikk videre og kastet den og når jeg snudde meg var han borte.

mannen var mest sannsynligvis forloveden til min tante som drev og bygde huset når han døde av kreft for mange mange år siden

[Jeppski]

Jeg har aldri sett et spøkelse eller noe tilsvarende. Og jeg vil ikke la noen andre fortelle meg noe annet. Fordi dere har ikke opplevd hva jeg har opplevd. Og jeg har aldri sett et spøkelse.

[Tassen]

spøøkelser og andre "åndelige" skapninger er noe av det jeg har vært flinkest til å sanse når det gjelder paranormale ting. og har funnet ut att det kan faktisk være ganske "normalt", eller i hvert fall oppleves som det

[Arven]

Jeg tror deg Jeppski og det er helt i orden at du ikke har sett ett spøkelse ennå. Jeg legger til ennå, fordi jeg satser på at det blir din tur en dag også

Jeg hadde min første paranormale opplevelse når jeg var liten,- kanskje 3-4 år og så to store lysskikkelser stå ved sengen min.

[Borte..]

Tror det bare var innbilning, men jeg har våknet opp et par ganger i mitt liv for å så oppleve at det står noen midt i rommet. Som regel har man bare sett skikkelsen som en silhuett...siden det var mørkt, men man såg helt klart bevegelser. Endte opp med at jeg ikke kunne sove med lyset av. Nå har jeg etter flere år klart å venne med til å sove med lyse av igjen da. Vi kan jo late som om det var spøkelser....ubehagelig var det uansett.

[Bearchild]

Det første "ordentlige" spøkelset jeg opplevde- det som jeg ikke klarer å finne noen annen naturlig forklaring på- var en veldig sint sak som bodde på loftet i et bryggerhus jeg bodde i. En av de første kveldene etter at jeg hadde flyttet inn begynte det å dundre skikkelig fra overetasjen. Jeg antok at "noe" ramlet overende, tenkte at det sikkert sto masse gammelt skrot stablet på det flere hundre år gamle loftet.

Dagen etter fikk jeg med meg ei venninde for å sjekke hva som fantes på loftet. Eneste inngang var en gammel loftsluke og den var spikret igjen, og etter rusten på spikrene å dømme hadde de sittet der i en mannsalder.
Når vi omsider kom opp på loftet var det bare et stort tomt rom.. ikke noe gammelt skrot, ingen møbler eller noe som hang på vegger. Ingenting. Vi snek oss ut og spikret igjen luka etter oss.
Når det kort tid etterpå begynte å dunke og dundre der oppe ble det ganske ubehagelig!

Etterhvert slo jeg meg til ro med at så lenge "det" holdt seg på loftet var det greit. Ubehagelig og litt guffent.. jeg ante jo ikke hva det var. Dunkingen var tidvis så intens at gammelt isolasjonsmateriale (mose og jord) drysset ned i stua mi. Det hørtes ikke ut som fottrinn/ tramping, mer som om noen rett og slett hoppet opp og ned der oppe.

Det var ikke noe mønster i det. Noen ganger skjedde det et par ganger i uka, andre ganger oftere. Men det ble værre etterhvert. Oftere og oftere og mer intenst. Til slutt flyttet venninda mi mer eller mindre inn ( begge jobbet på dette stedet, hun hadde "bare" et rom inni hovedhuset mens jeg hadde mitt eget hus ).
En sen kveld satt vi og skravlet og hørte på musikk på den gamle kassettspilleren min. Plutselig spretter begge hundene mine opp og bjeffer "sint" mot hjørnet kassettspilleren står plassert i samtidig som at volumet på spilleren skrues opp. Volumknappen hadde en rød lysdiode og vi så at volumknappen fysisk ble vridd på. Bikkjene hadde skikkelig grisebust og gneldret intenst mot "ingenting".

Selv om jeg kjente meg stiv av skrekk reiste jeg meg og røsket til meg spilleren så kontakten ble dratt ut og pælmet spilleren ut av døra, dro med meg min enda mer skrekkslagne venninde og to krakilske bikkjer og forlot huset.
Jeg flyttet heller ikke tilbake! Faktisk måtte noen andre tømme huset for meg, det var akkurat som om jeg møtte en usynlig vegg når jeg forsøkte å komme inn. Men akkurat det kan være noe jeg innbildte meg.

Har alltid hatt litt lyst til å besøke det huset igjen eller i det minste høre om andre bodde der i ettertid. Hadde vært et kjempespennende sted å sette opp overvåkingsutstyr..!

[Tassen]

vel...
spøkelser eller hva det måtte være har nok sine grunner til å eksistere eller dukke opp

[jeditrond]

Det første møtet jeg husker er nok på det småbruket mine foreldre kjøpte for ca 15 år siden. I annen etasje gikk det et kuldegufs utfra det ene soverommet og inn i stua til faste tider på døgnet. Det var visst den faste ruten til forrige eiers mor som døde der. Hun gjorde ikke noe av seg utenom sin faste tur ut i stua og så ropte hun på meg en gang med stemmen til min far. Når jeg kom opp og spurte hva det gjaldt, så han bare rart på meg. Han hadde ikke ropt på meg. Så damen likte å dra en liten practical joke innimellom virket det som. Men når min far døde brått ble huset liksom tomt, så jeg mistenker at han tok med seg damen over til den andre siden eller at hun/huset var i sjokk over dødsfallet.

Langt senere, så sent som i fjor høst, begynte jeg jo med husrens og da har jeg støtt på ymse gjenværende ånder. Men ingen som var så hissige som Bearchilds loftsboer Det kan nok være at akkurat den ånden ikke likte å få nye samboere, huset burde nok ha en rens om det er så ille der. Ånden har jo ting den skal gjøre på den andre siden også, ikke bare henge rundt og skremme vekk folk fra det som var huset dens

[Snow]

min første gang jeg så et spøkelse, var i huset til kompisen min på natta. jeg gikk for å lage mat og følte at det stod noen bak meg, å det gjorde det. jeg fikk hakeslepp men var ikke redd. han var vel på min alder ca (25+/-) og genererte på en måte sitt eget lys (siden det var bekmørkt i rommet han viste seg) vi hadde øyekontakt i 4-5 sekunder før han snudde på hodet, tok noen skritt og forsvant inn i pianoet

jeg regner med at det er samme karen som har dratt meg i håret (tok tak i hestehalen å dro så hardt han kunne) også har jeg sett føttene hans gå fra soverommet og inn på badet

jeg har lært at han er ikke skummel i det hele tatt, men har en god sans for humor og jeg tror han ser på film med meg og kompisen når vi har filmkvelder

[galaxy - sluttet]

Jeg har ikke fått oppleve det å se et spøkelse, bare hørt ..

Så jeg tror dette var første gangen omtrent;

Så siden jeg slet med en slags spøkelses skrekk når jeg var hos min mor pga noen hadde sagt de hadde sett at det vandret noen skikkelser gjennom huset klokken 4 om natten, så satte det i gang en frykt for dette ukjente jeg ikke visste på forhånd at jeg hadde.
Og siden noen hadde sagt til min mor at de slengte lik på det området der huset stod under annen verdenskrig. Det var russisk fangeleir i området og de lagde en vei oppover fjellet, ... "blodveien" ...

Så jeg hadde vært så heldig og funnet noen som var i stand til å rense området på avstand, så jeg slapp denne frykten når jeg besøkte min mor. Så satt jeg hjemme i min mors hus alene i en påske og spekulerte på å sende h*n som kunne rense på anstand en email om ett eller annet ..

Hadde ikke før tenkt tanken før jeg hørte et smell eller noe liksom fra husveggen baksiden av huset ..!

Var den snøen som falt fra taket . . ? Jeg gikk for å sjekke, men snøen hang fremdeles trofast en god halv meter nedover hustaket. Så det var ikke det som hadde skjedd i alle fall. Så hørte jeg et nytt smell ! Som om noen dunket megahardt i husveggen og etter kort tid kom et smell til … og det fjerde smellet kom fra inne i huset og ganske nær meg. Det var ingenting som kunne lage disse smellene så jeg skjønte at det måtte jo være overnaturlig og muffens på færde og at muligens var det et rop om hjelp i fra en sjel som var klar til å tre inn i lyset, men trengte hjelp til dette. Så jeg ruslet bort til PCen og skrev en email til h*n som tok over sjeler på avstand og fikk samme dag bekreftelse på at det var en sjel som ønsket hjelp om hadde lusket rundt huset til min mor og som sannsynlig hadde plukket opp mine tanker om at jeg kjente noen som kunne hjelpe til med dette. ..

Lykkelig ending

[tvilerlitt]

Jeg opplevde noe som mange vil kalle Poltergeist en gang sånn ca i 1977.

[galaxy - sluttet]

Jeg opplevde noe som mange vil kalle Poltergeist en gang sånn ca i 1977.

ÅÅhh .... det er den korteste spøkelseshistorien jeg noensinne har hørt ...

Kan du utdype litt . . . ?

[Linneamg]

Vet ikke om jeg skal kalle det ånd eller noe. Men første gang jeg opplevd noe rart var på julaften når jeg var 4-6 år. Fikk klær til jul å ville prøve dem med en gang så gikk jeg inn til bade. Når jeg tok på klærene så kom lys fra vinduet. Det var mørkt ute og å lyse på bade sto på fult. Så som lyskaster lys som kom gjennom vinduet og traff gulvet. Meg glittrende lys og kor sang. jeg så det vare noen sek å løp til mamma gråtene. Litt rart at lysa på bade var på fult og når den lyset var det så dempa lyset på bade :S Husker den så godt ;S Er det noen som vet hva det kanskje er?

[Kiara]

Mine første "spøkelsesopplevelser" som jeg skjønte ikke kunne bortforklares, skjedde i et gammelt hus vi leide andre etg. i. Da vi flyttet dit, var leieboren under akkurat flyttet ut, så vi var alene så vidt jeg visste.. Det var kun ett felles bad med toalett i dette huset, og vi måtte ned og gjennom den leiligheten som var i første etg. Dette var påbygd i nyere tid. Så vi måtte gå ned, gjennom flere dører (7) for å komme til badet!
Jeg opplevde første natten etter vi hadde lagt oss, at det hørtes ut som noen flyttet på møbler under. Og jeg trodde første gang at det var tidligere leieboer som var der og hentet noe.. men jeg så jo ingen bil utenfor..
Sånn fortsatte det, natt etter natt.. og jeg var skittredd! Min daværende samboer, sovnet raskt, og sov alltid, med sitt gode sovehjerte! Og jeg turde ikke fortelle han hva jeg opplevde, fordi det var jeg som ville flytte akkurat dit,, noe som ikke var i hans ønske!
Men så etter en tid, fikk jeg problemer med å vente med å gå på toalettet til det var morgen.. Så jeg måtte bare fortelle han hvorfor han måtte følge meg!

Så han ba meg vekke han når jeg hørte "uroen", noe jeg selvsagt gjorde.. Men han hørte selvsag ikke en liten skitt engang! Så snart jeg prøvde å vekke han, ble det tyst! Så jeg var vel like troverdig i hans øyne som jeg er i Jeppskis øyne!!!

Så det tok fra da til han selv begynte å tro på meg, og barnet vårt, tja.... 10-15 år,, husker ikke akkurat eksakt når han selv begynte å lure.. Men etterhvert begynte han selv å høre ting som han ikke klarte å finne logisk forklaring i..

I huset vårt har han funnet ut at noen er her. Men disse noen har han også funnet ut ikke gjør vondt her, og noen gjør pek, og noen passer på.. Men plutselig, så ble han angrepet! Da var det nok for hannes del.. den der saken fikk ikke være her! Jeg satte inn alt jeg kunne for å fjerne dette, hva det nå var for noe..

Ellers vil jeg jeg si min første opplevelse av noe unormalt, skjedde 3-4 år før jeg hørte møbelflyttingen, uten at det var møbler der.. Var ca. 17 år da..
Da bodde vi i en hybelleilighet med felles inngang med utleier. Det var vinter, og min sambo var i militæret, og utleiers mann var på jobbreise. Så bare oss to i huset! Jeg hørte midt på dagen at utleier kom hjem, låste opp ytterdøra, låste opp sin dør inn, og trodde det var det.. Men en stund etter hører jeg det samme skjer på nytt! Jeg tenkte at hun måtte ha gått ut fra ei dør fra vaskerommet fra ovensiden av huset, og kommet inn på nytt hovedinngangen. Men når jeg gikk ut senere på ettermiddagen, så jeg at det var ingen fotspor i snøen rundt huset! Jeg ble redd.. men i ettertid skjønte jeg ut fra andre berettninger at det måtte være vardøger jeg hadde opplevd!
Noe min mann, heldigvis, fikk oppleve av meg flere ganger etter at vi flyttet til nåværende bosted! Så vet han også hva det er..
Ellers er opplevelsene utallige i ettertid.. og jeg er vant til at det er mye åndelig aktivitet enkelte plasser. Men jeg syns igrunn det er greit å se de, men jeg liker ikke nå særlig når de bråker.. De trenger liksom ikke gjøre så mye ut av seg, syns jeg.. Særlig ikke på natta!

[fjummsi]

Vi bor i mine svigerforeldres hus, og svigermor (som da bodde et annet sted) fikk Alzheimer og døde plutselig av et eller annet en dag (antakelig et slag). Den dagen hun ble begravet og vi hadde lagt oss kjente jeg plutselig at noe tungt satte seg ned i senga vår, i fotenden. Jeg fikk så intenst en følelse av at det var svigermor, og vekket mannen min for at han kunne ta farvel med henne. Det gjorde han, og den tunge følelsen i fotenden ble borte. Mannen min fortalte da at når han og vår datter (da 4 1/2 år) hadde reist innom kirkegården på kvelden etter begravelsen, så hadde porten åpnet seg for dem da de kom. Det var vindstille. Han oppfattet det som om hun ønsket de velkommen inn på kirkegården, og de hadde en veldig fin stund der.

Litt senere begynte mellomste sønnen vår (som da var litt over 2 år) å sette seg opp i senga vår om kvelden da han ble fulgt i søvn av meg, peke mot døra og si "MANN, Petter redd!!!" Mange, mange kvelder skjedde dette, og det begynte å bli vanskelig. Svigermor SÅ ut som en mann, og han ville nok ikke nødvendigvis kjenne henne igjen siden hun hele hans liv hadde vært en ganske så anonym og stille farmor i rullestol uten særlig virkelighetskontakt eller initiativ til å se/snakke med barnebarna. I alle fall, jeg snakket med en av de ansatte i barnehagen som jeg visste hadde opplevd mye åndelig og kunne litt om det. Hun mente at ånden hennes kunne være forvirret og at hun kanskje trodde det var mannen min som var det lille barnet. Vi sov jo også på hans gamle barnerom, det var i den døråpningen Petter så henne. Hun mente jeg skulle fortelle til det Petter så at dette var meg, svigerdatter, og barnebarnet, Petter, og at mannen min var voksen og hadde det fint, og at jeg skulle ta vare på familien hennes. Hun kunne bare gå inn i lyset og freden, så skulle jeg ta over ansvaret her. Fra den dagen ble det slutt på Petters peking, han så ikke lenger noen mann! Eller noen farmor

Etter det tror vi at hun har vært på besøk en del ganger. Hun var en herlig dame med en sær form for humor, likte practical jokes. Vi har UTALLIGE ganger lett oss fordervet etter ting vi vet vi ikke har mistet. Etter en stund dukker de opp midt foran oss, akkurat der vi har lett mest. Man kan si at man kan se seg blind etter en ting, men når man leter etter noe som plutselig dukker opp som ENESTE gjenstand på en arbeidspult, da har man ikke oversett den Jaja, nok om det. Jeg tror som sagt hun dukker opp innimellom på besøk, og er ikke lenger igjen her. Og selv om det bare var Petter som SÅ henne når hun var her mye, kunne både min mann og jeg innimellom kjenne en kald følelse på deler av kroppen. Har forstått at dette ikke er uvanlig følelse i kontakt med ånder.