Fakta, teori & skepsis ⇒ karma?!

[galaxy - sluttet]

Nå vet jeg ikke hvilken diagnose som du fikk tidligere, men om det er på det psykiske planet så er ikke "systemet" oppe å går godt nok idag til å behandle mye av dette verken i form av tilbud på samtaler eller eller medisinering og i tråd med at ånd og vitenskap henger sammen og i verste fall kan det skade mer enn det gagner til tide ..

Heldigvis så kommer det på plass senere, man må bare huske på at utviklingen har gått fort i forhold til hvordan det var bare for 50 år siden, så alle delene av livets sider klarer ikke å henge med i svingene.

Dessuten så mener jeg at å gi en diagnose kan til tider sykelig gjøre noen som ikke er syk og det er heller ikke bra.

Det er heller ikke alle som tåler medisiner så er man ung og blir påtvunget medisinbruk, så sier det seg selv at det ikke er bra og når man er så ung at man ikke får lov til å bestemme selv heller hva man skal putte i seg.


S K R E K K E K S E M P E L

Feil diagnose - feil behandling - fatal utgang




http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/hel ... 02591.html

[Seeking]

Nå vet jeg ikke hvilken diagnose som du fikk tidligere, men om det er på det psykiske planet så er ikke "systemet" oppe å går godt nok idag til å behandle mye av dette verken i form av tilbud på samtaler eller eller medisinering og i tråd med at ånd og vitenskap henger sammen og i verste fall kan det skade mer enn det gagner til tide ..

Heldigvis så kommer det på plass senere, man må bare huske på at utviklingen har gått fort i forhold til hvordan det var bare for 50 år siden, så alle delene av livets sider klarer ikke å henge med i svingene.

Dessuten så mener jeg at å gi en diagnose kan til tider sykelig gjøre noen som ikke er syk og det er heller ikke bra.

Det er heller ikke alle som tåler medisiner så er man ung og blir påtvunget medisinbruk, så sier det seg selv at det ikke er bra og når man er så ung at man ikke får lov til å bestemme selv heller hva man skal putte i seg.


S K R E K K E K S E M P E L

Feil diagnose - feil behandling - fatal utgang

Hadde visst fått diagnosen opposisjonelle adferdsforstyrrelser, på godt norsk så har man problemer med å kontrollere sinnet! Og det er akkurat det som plager meg, for ja jeg hadde store problemer med sinnet mitt, fikk black outer og i seinere tid har jeg funnet ut at det er flere hendelser jeg tydeligvis har fortrengt så det eksisterer ikke i minnet mitt uansett hvor mye jeg prøver..
Greia med irritasjonen ovenfor diagnosen er at hvis noen faktisk hadde "brydd" seg om den så kanskje disse systemene hadde gjort noe med det i stedet for å melde meg som 14 åring til barnevernet pga en misforståelse, som har satt harde spor i ettertid.

Er ikke alltid fan av medisiner og diagnsoer selv, men ser jo at i noen tilfeller er det riktig med medisiner og diagnoser!

[Tyrell]

Om NAV roter vekk papirer, så er brukeren pliktig til å skaffe nye.

Jeg leverte nylig en masse papirer fordi jeg har gått ut i 50% permittering, måtte skanne arbeidsavtale, permitteringsvarsel, lønnsslipp og deretter skrive ut disse, pluss fylle ut kravskjema om dagpenger, hvis NAV roter bort dette så...

Det som provoserte meg mest var dette punktet i krav om dagpenger:

Som hovedregel må du være villig til raskt å ta ethvert arbeid du er psykisk og fysisk skikket til å utføre innen et hvilket som helst
yrke, hvor som helst i Norge og uavhengig av om det er på heltid eller deltid

Så da må jeg kanskje selge leilighet og flytte vekk fra familie ellers mister jeg daqpenger i 8 uker...

Og så avslutter de med å si VI GIR MENNESKER MULIGHETER!

[galaxy - sluttet]

Hadde visst fått diagnosen opposisjonelle adferdsforstyrrelser, på godt norsk så har man problemer med å kontrollere sinnet! Og det er akkurat det som plager meg, for ja jeg hadde store problemer med sinnet mitt, fikk black outer og i seinere tid har jeg funnet ut at det er flere hendelser jeg tydeligvis har fortrengt så det eksisterer ikke i minnet mitt uansett hvor mye jeg prøver..
Greia med irritasjonen ovenfor diagnosen er at hvis noen faktisk hadde "brydd" seg om den så kanskje disse systemene hadde gjort noe med det i stedet for å melde meg som 14 åring til barnevernet pga en misforståelse, som har satt harde spor i ettertid.

Er ikke alltid fan av medisiner og diagnsoer selv, men ser jo at i noen tilfeller er det riktig med medisiner og diagnoser!

Vet lite / ingenting om den lidelsen og behandlingsmetoder .. Så nylig på Dr. Phil på tv en som hadde en slik lidelse og hadde kone og et barn. Vet ikke hvordan det gikk, men han var ganske syk av lidelsen der han fikk black out og stod i fare for å ta livet av sin familie!! Han ble sendt til behandling av Dr. Phil teamet, vet ikke hvordan det gikk etterpå. Min lillebror slet med sinnet sitt da han var barn .. han vokste det heldigvis av seg, det var ikke så hyggelig alltid når det gikk utover meg. Vokste du det av deg også ? Kan jo være de ikke visste hvordan de skulle håndtere din diagnose og fant det lettere å gjøre hva de gjorde ? Endel foreldre er jo ganske hjelpesløse når det kommer forståelse av det psykologiske og blir kanskje redde der diagnoser kommer inn så de skyver ansvaret i fra seg til psykiatrien, som heller ikke alltid vet hvordan de skal håndtere dette kan jeg tenke meg til .. Det kommer jo an på foreldrenes modenhelt også når det kommer til utfallet av slike saker. Modne bevisste foreldre ville nemlig ikke finne seg i alt og ta ansvar selv for deres barn og umodne gi fra seg barnet i frykt og uvitenhet. Men kanskje dette sinnet du hadde bunner i et omsorgssvikt på et eller annet plan da du var bitteliten, for alt jeg vet.

[Seeking]

Hadde visst fått diagnosen opposisjonelle adferdsforstyrrelser, på godt norsk så har man problemer med å kontrollere sinnet! Og det er akkurat det som plager meg, for ja jeg hadde store problemer med sinnet mitt, fikk black outer og i seinere tid har jeg funnet ut at det er flere hendelser jeg tydeligvis har fortrengt så det eksisterer ikke i minnet mitt uansett hvor mye jeg prøver..
Greia med irritasjonen ovenfor diagnosen er at hvis noen faktisk hadde "brydd" seg om den så kanskje disse systemene hadde gjort noe med det i stedet for å melde meg som 14 åring til barnevernet pga en misforståelse, som har satt harde spor i ettertid.

Er ikke alltid fan av medisiner og diagnsoer selv, men ser jo at i noen tilfeller er det riktig med medisiner og diagnoser!

Vet lite / ingenting om den lidelsen og behandlingsmetoder .. Så nylig på Dr. Phil på tv en som hadde en slik lidelse og hadde kone og et barn. Vet ikke hvordan det gikk, men han var ganske syk av lidelsen der han fikk black out og stod i fare for å ta livet av sin familie!! Han ble sendt til behandling av Dr. Phil teamet, vet ikke hvordan det gikk etterpå. Min lillebror slet med sinnet sitt da han var barn .. han vokste det heldigvis av seg, det var ikke så hyggelig alltid når det gikk utover meg. Vokste du det av deg også ? Kan jo være de ikke visste hvordan de skulle håndtere din diagnose og fant det lettere å gjøre hva de gjorde ? Endel foreldre er jo ganske hjelpesløse når det kommer forståelse av det psykologiske og blir kanskje redde der diagnoser kommer inn så de skyver ansvaret i fra seg til psykiatrien, som heller ikke alltid vet hvordan de skal håndtere dette kan jeg tenke meg til .. Det kommer jo an på foreldrenes modenhelt også når det kommer til utfallet av slike saker. Modne bevisste foreldre ville nemlig ikke finne seg i alt og ta ansvar selv for deres barn og umodne gi fra seg barnet i frykt og uvitenhet. Men kanskje dette sinnet du hadde bunner i et omsorgssvikt på et eller annet plan da du var bitteliten, for alt jeg vet.

Er egentlig lite behandling for den diagnosen etter hva jeg har lest meg frem til nå.
Har vel vokst det av meg til en viss grad, for blir fremdeles veldig fort sint men fordi jeg har blitt voksen har jeg lært å kontrollere meg nettopp fordi jeg ikke veit hva jeg kan finne på å gjøre når det først klikker.
Ja veit mamma følte seg hjelpesløs der og da, men å ringe å melde meg til barnevernet syns til og med jeg er drøyt. Prøvde å "gi" meg bort til noen andre så dem kunne stri med meg også.
Etter hva jeg har blitt fortalt og husker finnes den en form for omsorgssvikt ett sted her ja :/

[galaxy - sluttet]

Er egentlig lite behandling for den diagnosen etter hva jeg har lest meg frem til nå.
Har vel vokst det av meg til en viss grad, for blir fremdeles veldig fort sint men fordi jeg har blitt voksen har jeg lært å kontrollere meg nettopp fordi jeg ikke veit hva jeg kan finne på å gjøre når det først klikker.
Ja veit mamma følte seg hjelpesløs der og da, men å ringe å melde meg til barnevernet syns til og med jeg er drøyt. Prøvde å "gi" meg bort til noen andre så dem kunne stri med meg også.
Etter hva jeg har blitt fortalt og husker finnes den en form for omsorgssvikt ett sted her ja :/

Det at hun ga deg bort forteller at hun selv bar på en frykt og denne frykten har du vært utsatt for siden du lå i hennes mage, ble født og videre som barn i kraft av at du har blitt bestrålt av henne energier enten du vil eller ikke, du har tatt i mot dem om tolket dem på din måte siden du var liten, kanskje har det fått deg til å freake ut og reagere slik du gjør eller gjorde.. men alt er i samråd med hvem du er som sjel og hvilke gener du har arvet som blir avgjørende for hvordan utfallet blir for deg og så den karmaen som Asbjørn sin tolkning her der man lager en plan for livet som gjør at ting virkelig kan tilspisse seg i kraft av hva man velger.

Kanskje var du i opposisjon mot denne usikkerheten du kjente på, kanskje var det bare en svikt i genene eller feil på reseptorene i hjernen (eeh uten at jeg har videre peiling på dette) som gjør at du ble raskt sint .. ikke godt å si

Husker broren min stammet litt når han ble ivrig å prate som barn og det hadde han arvet fra min far, så kanskje lå det bak en følelse av å ikke klare å uttrykke seg som førte til aggresjonen... vokste av seg det også.. Av og til kan barn til og med kopiere sine foreldre for å gi sympati erklæring eller støtte selv om det er av negativ art altså på den måten at min bror faktisk talt kunne stamme litt for å støtte min far, for eksempel, (tror ikke det var tilfellet her) på en annen siden vil jo barnet gå litt på akkord med seg selv da ..

[Seeking]

Er egentlig lite behandling for den diagnosen etter hva jeg har lest meg frem til nå.
Har vel vokst det av meg til en viss grad, for blir fremdeles veldig fort sint men fordi jeg har blitt voksen har jeg lært å kontrollere meg nettopp fordi jeg ikke veit hva jeg kan finne på å gjøre når det først klikker.
Ja veit mamma følte seg hjelpesløs der og da, men å ringe å melde meg til barnevernet syns til og med jeg er drøyt. Prøvde å "gi" meg bort til noen andre så dem kunne stri med meg også.
Etter hva jeg har blitt fortalt og husker finnes den en form for omsorgssvikt ett sted her ja :/

Det at hun ga deg bort forteller at hun selv bar på en frykt og denne frykten har du vært utsatt for siden du lå i hennes mage, ble født og videre som barn i kraft av at du har blitt bestrålt av henne energier enten du vil eller ikke, du har tatt i mot dem om tolket dem på din måte siden du var liten, kanskje har det fått deg til å freake ut og reagere slik du gjør eller gjorde.. men alt er i samråd med hvem du er som sjel og hvilke gener du har arvet som blir avgjørende for hvordan utfallet blir for deg og så den karmaen som Asbjørn sin tolkning her der man lager en plan for livet som gjør at ting virkelig kan tilspisse seg i kraft av hva man velger.

Kanskje var du i opposisjon mot denne usikkerheten du kjente på, kanskje var det bare en svikt i genene eller feil på reseptorene i hjernen (eeh uten at jeg har videre peiling på dette) som gjør at du ble raskt sint .. ikke godt å si

Husker broren min stammet litt når han ble ivrig å prate som barn og det hadde han arvet fra min far, så kanskje lå det bak en følelse av å ikke klare å uttrykke seg som førte til aggresjonen... vokste av seg det også.. Av og til kan barn til og med kopiere sine foreldre for å gi sympati erklæring eller støtte selv om det er av negativ art altså på den måten at min bror faktisk talt kunne stamme litt for å støtte min far, for eksempel, (tror ikke det var tilfellet her) på en annen siden vil jo barnet gå litt på akkord med seg selv da ..

Høres ikke så alt for dumt ut den teorien der!
Holder bare påå bli tullete av alt som dukker opp, kommer liksom noe nytt hver uke

[ludoburgero]

Livet består av brutal og hensynsløs lykke.
Resten er bare betydelige øyeblikk med smerte.
Alt dette er forbigående. Ta en paracet.

[Seeking]

Livet består av brutal og hensynsløs lykke.
Resten er bare betydelige øyeblikk med smerte.
Alt dette er forbigående. Ta en paracet.

hvis jeg skulle fulgt dette ville jeg sikkert tatt overdose av paracet!

[jeditrond]

veit ikke om jeg skriver på riktig sted, men det får dere avgjøre

jeg lurer på om bra og dårlig karma er noe man kan gjøre noe med? i såfall, hvordan?!
føler selv at etter en veldig spesifik hendelse har liksom alt gått rett i dass. vi snakker både familie, forhold med min bedre halvdel, barnet vårt, jobb, skole, psykisk og fysisk helse.

jeg prøver å meditere hver dag, healer litt innimellom og har titt og ofte besøk av spøkelser, men hva jeg kan gjøre med karmaen min aner jeg ikke.

Dette er Disneyversjonen av karma. Karma fungerer ikke slik at handlinger i dette livet gir umiddelbar effekt på karmabalansen. Som andre har skrevet før meg; da ville ymse slemminger i dette livet virkelig slite. Det hele handler om balanse, positive og negative handlinger legges til "vekten" og man må da i sitt neste liv forsøke å balansere opp det negative på en eller annen måte. Måten det gjøres på bestemmer en i stor grad selv siden man legger sin egen livsplan før man reinkarnerer.

[storms]

Tidvis faller jeg selv for tanken om at jeg har dårlig eller god karma. Eller at alle gode ting er tre eller vice versa. Men det er alt for lett å sette merkelapper på det en ser etter. Dermed stemmer ideen om dårlig karma når potetene brenner seg, selv om de gjorde det i går også da karmaen var god....

Men jeg synes ideen om karma er et god utgangspunkt for diskusjoner. Spesielt når ordet "balanse" nevnes. Dersom en tar utgangspunkt i en hypotese om at alt er konstant slik vår kvantitative vitenskap tar utgangspunkt i. Så vil et lodd senket ned i en bestemt mengde vann, nødvendigvis ha en konsekvens. Enten at vann-nivået stiger, eller at det renner over kantene.

Ideen om ying og yang tar samme utgangspunkt.

Alt vi sier og gjør har en konsekvens. Selv om den tilsynelatende kan være ubetydelig. Kaster vi et bananskall ut av bilvinduet kan konsekvensene bli så mange. En motorsykkelist sklir, et ekorn springer ut i veien for å snuse på det og blir påkjørt.... osv osv... men havner alle disse konsekvensene i et regnskap på hver enkelt person. Og må dette regnskapet alltid gå i balanse?

Historien viser at mange mennesker har sluppet unna med ufattelig ondskap. Det finnes ingen negativ karma i verden som kan skape balanse for tingene som er gjort. Er Hitler gjenskap som en utslitt uteliggende alkoholiker? Skal han gjennom tusen liv leve i elendighet?

Jeg tviler nå litt på det. Hvor ligger f.eks balanse opp mot vedkommendes foreldre og alle andre som må lide for den narkomane sønnen? Det ville være et uhorvelig intrikat pusslespill.

At det er noe i begrepet karma tviler jeg ikke på. What goes around, comes around....

Om du denger en fyr i fjerdeklasse, så kan det godt hende han bærer så mye nag til deg at han sørger for at du mister jobben en gang i fremtiden....

Moralen er vel og blir den samme, at en skal gjøre miot andre som en ønsker de skal gjøre mot en.

Ideen om det duale er ikke ny, selv Sigumnd Freud viser til 2 primære og motvirkende krefter i psykoanalysen. Disse må nødvendigvis ha en balanse, ellers vil det får følger for vår psyke gjennom kjemiske skjevheter i balansen.

Ideen om at vi er et ID fra tidenes morgen til tidenes kveld, og at dette ID'et skal gå i balanse blir en uovermåtelig stor ide for meg. For stor til å forstå rekkevidden av.

Dermed ender jeg tilbake til det enkle og banale at vi selv velger og avgjør betydningen av vår karma gjennom det vi gjør og sier. En karimatisk person er dermed en som legger avgjørende vekt på det positive i livet, ellers ville vi ikke oppfattet han/henne som karismatisk