Illustrasjon av planetene som nylig er blitt oppdaget. Den største planeten i bildet, Kepler 62f, er lengst unna stjernen og er dekket av is. Kepler 62e er i forgrunnen, er nærmere stjernen og dekket av skyer.
Foto: David A. Aguilar/CfA
http://www.nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.10992138
Romteleskopet Kepler har funnet nye jordlignende planeter som kan støtte liv. To av dem kan være fulle av vann.
STEFFEN PEDERSEN ØBERG
Leting etter utenomjordisk liv har til nå stort sett bestått i å vente på at noen skal ta kontakt.
Men romteleskopet Kepler forsøker å ta tyren ved hornene.
Kepler forsøker å finne intelligent liv ved å lete etter planeter som er beboelige, og med teleskopets seneste funn kan vi ha tatt et stort skritt nærmere.
Les: NASA skal «kapre» en asteroide
NASA melder nå at de kan ha funnet noen av de mest jordlignende planetene til nå. To av dem ser også ut til å være dekket hav.
På størrelse med jorda
Det er professor i astronomi ved the University of Washington, Eric Agol, som har funnet planetene ved hjelp av data fra romteleskopet Kepler. Den ene planeten har fått det fengende navnet Kepler 62f, oppkalt etter den sollignende stjernen den kretser rundt, Kepler 62.
Kepler 62f er én av fem planeter i bane rundt stjernen. Planeten ligger innenfor den magiske grensen astronomene kaller den beboelige sonen. Denne sonen beskriver avstanden fra en stjerne som gir beboelige temperaturer.
Les: Det regner fra Saturns ringer
Som i vårt eget solsystem vil planeter som er for langt unna stjernen sin være for kalde, mens planeter som kretser for nære er for varme.
I de fire årene romteleskopet Kepler har kretset i bane rundt jorden på jakt etter jordlignende kloder, har det kommet flere rapporter om eksoplaneter som likner på vår egen. Ifølge Keplers hjemmesider er det til nå funnet 155 bekreftede planeter. Det nye med planetene som nå er funnet, er størrelsen.
Kepler 62f er nemlig rundt 1,4 ganger større enn jorden, noe som gjør det til den minste eksoplaneten i den beboelige sonen romteleskopet har oppdaget så langt.
Les: – Det flyr en dritt gjennom lufta
Planeten mottar omtrent halvparten så mye stråling og varme som jorda, og sirkler rundt stjernen på 267,3 dager.
En annen planet som kretser rundt stjernen, Kepler 62e, ser litt varmere ut, og datamodeller viser at den kan ha et fuktig klima med mye skyer i atmosfæren.
– Planetene vi har funnet frem til nå, med liknende størrelse, har vært veldig nære stjernen de kretser rundt og dermed alt for varme til å være beboelige, forteller Agol i en pressemelding.
Les: Planck avslører nær perfekt univers
– Kepler 62f er den minste planeten og samtidig i den mest lovende avstanden fra sin stjerne, noe som ut fra disse målingene gjør den til den mest jordlignende eksoplaneten Kepler har funnet.
Betegnelsen eksoplanet brukes om planeter som kretser rundt andre stjerner enn vår egen sol. Altså planeter utenfor vårt solsystem.
Vannverdener
Selv om størrelsen på planetene er kjent, er ikke massen og tettheten det. Det kan fortelle oss hva slags stoff de består av, men Agol sier det er stor sannsynlighet for at planetene består av stein, og at de har en form for atmosfære.
Forskere ved the Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics (CfA) har i tillegg utviklet en modell som tyder på at både 62e og 62f er såkalte vannverdener, der overflaten er fullstendig dekket av vann.
– Planetene er ulikt alt i vårt solsystem. De har endeløse hav, forteller hovedforfatter av artikkelen, Lisa Kaltenegger ved the Max Planck Institute for Astronomy og CfA.
Les: Kan vere 17 milliarder 'jorder'
Hun mener at det kan være liv under havoverflaten, men at sjansen for teknologiske baserte livsformer er mindre sannsynlig. Livet under vann fører til vanskeligere tilgang på metaller og elektrisitet, for ikke å snakke om ild.
– Disse verdenene vil uansett være nydelige blå planeter i bane rundt en oransje stjerne, og kanskje livets oppfinnsomhet til å nå et teknologisk stadie vil overraske oss, sier hun i en pressemelding.
Ifølge modellen vil Kepler 62f være avhengig av drivhuseffekten fra store mengder karbondioksid for å bli varm nok til å inneholde flytende vann. Har den ikke dette vil den mest sannsynlig være dekket av is, som en stor snøball.
Datene fra Kepler viser også to andre planeter som kalles Kepler 69b og Kepler 69c. Sistnevnte er 70 prosent større enn jorda og har et år som varer i 242 dager, men forskerne er usikre på hva planeten er laget av.
Undersøker hundretusenvis av stjerner
Romteleskopet som står bak oppdagelsene ble skutt opp i 2009. Hovedoppdraget er nettopp å finne planeter som ligner jorden, og som kan ha forhold som støtter liv.
Teleskopet registrerer endringer i lyset en stjerne avgir ettersom en planet kretser rundt den og kommer mellom stjernen og romteleskopet.
Romteleskopet har nok å gjøre. I 2010 kom det en studie fra NASA som hevdet at det finnes 46 milliarder jordlignende planeter, bare i melkeveien. Ifølge Keplers hjemmesider undersøker teleskopet over hundre tusen stjerner på jakt etter en ny Tellus.
Les: Har funnet planet med fire soler
Kepler-prosjektet viser samtidig til et forskningsfelt som er i ferd med å gire opp jakten etter livsvennlige planeter og intelligent liv mange hakk.
NASA annonserte nylig at Keplers arvtaker, Transiting Exoplanet Survey Sattelite (TESS), er planlagt å skytes opp i 2017. Mens Kepler har stirret 3000 lysår inn i en avgrenset del av stjernehimmelen, vil denne nye satellitten skanne hele himmelen og bare ta for seg de nærmeste stjernene. Den vil finne beboelige planeter i vårt eget nabolag.
Men selv om den ikke ser like langt ut i rommet, betyr ikke dette at den kommer til å undersøke færre stjerner. Mens Kepler undersøker over hundre tusen stjerner, vil TESS undersøke nærmere to millioner av våre nærmeste nabosolsystemer. NASA håper at TESS vil finne opp til 1000 eksoplaneter i løpet av sine to første år, noe som vil gi astronomene et vell av data å lete i.
Leter etter gigantiske romstasjoner
Samtidig som letingen etter planeter intensiveres, begynner andre forskere å gå nye veier for å finne ET.
I en artikkel hos newscientist.com beskriver Stephen Battersby flere nye metoder i oppstartsfasen som skal forsøke å finne intelligent liv der ute. Flere av disse metodene beveger seg et godt stykke utenfor den klassiske boksen.
Mens Kepler-prosjektet leter etter planeter som kan støtte liv, er andre forskningsprosjekter nå i gang med å lete etter kunstige gjenstander i rommet lagt igjen av avanserte sivilisasjoner.
Tanken bak er teorien om at avanserte samfunn kan ha begynt å kolonisere verdensrommet. Hvis verktøy-brukende arter ikke utsletter seg selv er det stor sannsynlighet for at andre sivilisasjoner der ute er mye eldre og langt mer avanserte enn oss.
Les: 1091 nye planetkandidatar
Med utgangspunkt i dette spekuleres det i at de bygger romstasjoner eller gigantiske solcellepanel i verdensrommet som jordbaserte måleinstrumenter kan plukke opp.
Deriblant Kepler.
Artikkelen beskriver to forskerteam som vil ta utgangspunkt i dataene fra Kepler, og lete etter rare mønstre uten en naturlig forklaring. Keplers metode for å oppdage nye planeter er analyser av endringer i lyset fra en stjerne.
Lyset vi mottar fra fjerne stjerner blir ikke bare forstyrret av objekter som havner imellom oss og stjernen, det blir også endret. Er objektet stort nok kan endringene i lyset gi en pekepinn på objektets form.
NASA publiserte nylig en video basert på funn fra Kepler som viser at hos objekter med stor nok masse vil objektets gravitasjon kunne bøye selve lyset, dette kalles gravitasjonslinsing.
Les: Hvorfor kommer de ikke?
Spørsmålet, «hvor er alle sammen?», er en kreativ tolkning av det berømte Fermiparadokset. Paradokset til den Italienske fysikeren Frederico Fermi stiller spørsmål ved hvorfor ingen har kontaktet oss enda.
Antallet mulige sivilisasjoner er så stort at det bør være noen som er teknologiske avanserte nok til at de er i stand til å ta kontakt med oss, mente han, men hvor er de?
Fortsetter utviklingen i samme tempo som nå, er det ikke umulig at vi får svaret på akkurat det.
http://www.nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.10992138
