Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ hva kommer etterselvmord?

[annelene]

Jeg kjedet meg i hele dag så har sett litt rundt på nettet. Og leste om en som hadde tatt selvmord også begynte jeg og tenke, det er no noen som går igjenn som gjenferd etter de har dødd, men hva med de som tar selvmord? de har jo opplevd masse og får vel ikke fred? går også de igjenn som gjenferd ? isåfall gjør alle det eller bare noen?

Også tenkte jeg en ting til , hvis foreks. moren min dør og hun går igjenn, vet hun hvem hun er ?ogvet hjun hvem jeg er hvis hun ser meg ? eller bare vandrer gjenferd rund og skjønner ingenting, kan de liksom tenke? grubla veldig over dette og er veldig usikker

[Jeppski]

Det er veldig uvanlig at folk som er døde kommer tilbake igjen, siden de er døde, og døde folk holder seg vanligvis døde. Ikke sant? Når hjernen dør, eksisterer man ikke noe mer. Og det finnes jo ingen bevis på at folk som har vært død i lang tid, kommer tilbake igjen. Så etter selvmord kommer ingenting. I hvert fall ikke for den personen som er død.

[annelene]

Det er veldig uvanlig at folk som er døde kommer tilbake igjen, siden de er døde, og døde folk holder seg vanligvis døde. Ikke sant? Når hjernen dør, eksisterer man ikke noe mer. Og det finnes jo ingen bevis på at folk som har vært død i lang tid, kommer tilbake igjen. Så etter selvmord kommer ingenting. I hvert fall ikke for den personen som er død.

ja vet atnårdeerdøde kommer ikkemenneske tilbake igjen til live, men blir de gjenferd ? skjønner ikke helt den greia der med gjenferd og etter døden

[Bearchild]

Det er lov å lure og å spørre, men du vil ikke få noen entydige svar på det du lurer på. Siden ingen vet hva som skjer etter at man er død kan ingen heller komme og si at "sånn eller sånn er det".

Noen tror ikke på gjenferd i det hele tatt mens andre er overbeviste om at sjelen fortsetter å eksistere etter døden og kan gi seg til kjenne. Ingen av disse påstandene kan dòg bevises så det er en evig diskusjon dette her.. men siden ingen av delene kan bevises kan heller ingen påberope seg å sitte med fasiten.

[Arven]

Jeg vet at døden ikke slutten. Jeg har sett og opplevd mer enn nok som beviser det.
Om andre vil tro det jeg forteller at jeg har opplevd blir jo opp til dem. Sannheten er ikke mindre sann av den grunn.

Den som tar selvmord avbryter et planlagt liv og vil måtte "gå klassen" omigjen. Et nytt liv med de samme erfaringene som det avsluttede skulle gitt. Hvorvidt vedkommende går igjenkan man nok svare både ja og nei på. Noen gjør det,- ikke alle.
Hvem eller hva som avgjør kan man jo filosofere over. La etterlatte vite at man endelig har fred kanskje..
Jeg kjente igjen både moren og onkelen min når de kom tilbake.

[HappeTittenTooYouNow]

Det er veldig uvanlig at folk som er døde kommer tilbake igjen, siden de er døde, og døde folk holder seg vanligvis døde. Ikke sant? Når hjernen dør, eksisterer man ikke noe mer. Og det finnes jo ingen bevis på at folk som har vært død i lang tid, kommer tilbake igjen. Så etter selvmord kommer ingenting. I hvert fall ikke for den personen som er død.

Absolutt rett min gode venn.

Men.. Det du forklarer så rett er fortsatt KUN den tekniske delen av en død.
Det er sjelen tilhørende en person som er død, som besøker vår menneskelige verden, som da viser seg som "spøkelse" blandt kjennere.!

Happe....

[Asbjørn]

Personlig tror jeg på at det er noe mer enn den fysiske død.

Ikke minst på grunn av egne opplevelser, - samt det å "hjelpe ånder videre".

Hva voksne kan få seg til å tro / si er en ting, - men endret oppførsel fra små barn, og dyr er noe som man ikke uten videre kan avvise.

På grunn av erfaringer jeg har, og historier jeg har hørt av andre, som sammenfaller med egne erfaringer, tyder det på at det er noe mer enn den fysiske kroppen.

Noe vi pr idag ikke har en relevant vitenskaplig forklaring på.
Men at vi ikke har en vitenskaplig forklaring - enda - bøhøver ikke være ensbetydende med at det ikke eksisterer likevel.

Om vi for 300 år siden hadde sagt at alle mennesker kunne kontakte en nesten hvilken som helst person i en nesten hvilkensomhelst del av verden, og ikke bare snakke, men også vise bilder til hverandre, i løpet av sekunder, ville vi vel blitt brent på bålet....
For hundre år siden var det avansert science FICTION, for 50 år siden begynte man å se på det som "reell sciense" - og idag er det "allemannseie".

Poenget mitt her er at man skal ikke avskrive noe selv om man i dag ikke vet...

Når det gjelder selvmord, - er det et bilde som jeg engang ble fortalt :
"Å stikke fra skolen for å unnslippe eksamen, betyr bare at man må ta skoleåret om igjen.
Iallfall når eksamen er målet..."
Og det er der jeg tror vi er, - vi skal alle ha "examen"....
Når vi er klar for den.

Spøkelser / ånder KAN være sjeler som har hoppet av før tiden for examen var kommet for dem,
dvs i forbilndelse med selvmord, - men det er også ( etter egen erfaring ) andre årsaker som kan være årsak til at man er igjen.
Redsel for hva "lyset" vil bringe, - fordi en dommedagspredikant engang har sagt at man skal "brenne i h..", f.ex
Man kan være i den situasjon at man ikke forstår at man er død, og ikke forstår at man skal videre.
Eller man vil ikke "reise videre", fordi man har noe man ikke ble ferdig med, eller "må gjøre noe" først.

Den fysiske døden, - hvor kroppen slutter å virke, er alle enig om.
På samme måte som man og er enig i at det finnes et magnetfelt rundt en strømførende ledning.

Jeg tror det finnes etslags felt ( kalt aura ) , som følger det enkelte menneske / personlighet.
Men når kroppen stopper opp, løsrives denne auraen og "lever sitt eget liv".
Noen påstår at de kan se den. Om de virkelig kan, eller om det er hallusinasjoner, skal være usagt, men jeg kan selv merke en "energi" fra folk, og jeg velger å kalle det aura.
Nei, jeg ser den ikke i farger, - men kanskje som et slags skimmer rundt levende mennesker, dyr og planter.

Så konklusjonen min er enkel ;
Jeg tror at om man begår selvmord, må man ta "skolen om igjen".... med tilsvarende situasjoner som de man forlot...

Om da ikke.....
A

[galaxy - sluttet]

Jeg kjedet meg i hele dag så har sett litt rundt på nettet. Og leste om en som hadde tatt selvmord også begynte jeg og tenke, det er no noen som går igjenn som gjenferd etter de har dødd, men hva med de som tar selvmord? de har jo opplevd masse og får vel ikke fred? går også de igjenn som gjenferd ? isåfall gjør alle det eller bare noen?

Også tenkte jeg en ting til , hvis foreks. moren min dør og hun går igjenn, vet hun hvem hun er ?ogvet hjun hvem jeg er hvis hun ser meg ? eller bare vandrer gjenferd rund og skjønner ingenting, kan de liksom tenke? grubla veldig over dette og er veldig usikker

Når jeg har sett på Åndenes makt, så virker det som om noen vet de er døde og mange vet ikke at de er døde .. jeg har også spekulert på hvordan den verden der er den de gjengangerne er i , men har ikke blitt noe klokere så har slått meg til ro med at "det er en dimensjon vi ikke er i stand til å forstå" men at den ikke er som vår dimensjon.

Jeg kan også tenke meg til at mange lever i den troen at dette er det eneste livet de har og derfor holder de igjen når de dør .. ellers har det jo vist det at det gjerne er på traumatiske steder at åndene går igjen, etter hva jeg har forstått, . så det kan jo virke som om det har skjedd der de har dødd kanskje i redsel eller sjokk .. eller om noen føler at de ikke vil forlate dette livet av forskjellige grunner at det skjer at de ikke kommer over.

Har selv vært hos en klarsynst og h*n sa at h*n tok sitt eget liv i sitt forrige og gikk igjen ..
Om det betyr at de vil ha større tedens til å gå igjen dersom de tar sitt liv, det vet jeg ikke, jeg tror ikke det men har ikke peiling.

Kan vel være at man selv har valgt en viss arv i kraft av gener eller oppvekstmiljø som ikke er gunstig, så ble det litt tøft, så velger man selv og avbryte før man fullførte, så når man kommer på den andre siden så ser man livet i et helt annet perspektiv og lys enn man gjorde da man var inne i livet, slik at det blir mer forståelig. Så det kan jo være en lur idè for sin egen del og fullføre det og kanskje slipper man som vi tenker og gjøre det samme omgjen muligens ... Og så slipper man og lage sorg til andre for den er nok ganske stor..

[galaxy - sluttet]

Får tilføye at jeg er egentlig skeptisk til at det skulle være stort verre og ta livet sitt enn om livet siver ut på en annen måte. Det er nok overtro at vi skal straffes for det på en eller annen slags måte.. har hørt om noen som fx har en eller annen plass lest eller lært at man blir født som tilbakestående om de tok sitt liv .. Mye rart man skal høre før ørene faller av ..

Jeg tror heller ikke at livet er noe som er planlagt til punkt og prikke langtifra og at det kan gå mer skeis enn man i utgangspunktet hadde ønsket. Dessuten så lever man så mange liv atte og gjør de samme tingene om igjen og om igjen gang etter gang, tror jeg .... ....
Men vil jo personlig selvsagt oppfordre folk til å fortsette og utforske på livet i dette livet fordi det er faktisk stadig noe nytt å oppdage og lære selv om det føles som om det står fast på diverse måter ..

[Terra]

Denne mannen har sine ideer rundt selvmord. Han er visstnok et kjent medium. (Ny for meg, så holder på å bli kjent med ham).

[Minsinn]

Denne mannen har sine ideer rundt selvmord. Han er visstnok et kjent medium. (Ny for meg, så holder på å bli kjent med ham).

Terra Du finner alltid så fine ting du deler her
Det var interessant å høre hva denne mannen sier om temaet. Jeg har selv en tilnærming lik den som Asbjørn skriver om lenger oppe i tråden: Det at hvert liv vi får her på jorden er et skoleår. Vi har et visst pensum vi skal lære, og om vi består eksamen for dette skoleåret, så går vi videre til neste, helt til vi har gått gjennom alle de skoleårene vi skal før vi er ferdig utlært til neste oppgave. I en sånn kontekst betyr det at når du møter selvmordstanker, så skal du lære en vei rundt dem - forbi dem, gjennom dem. Mest sannsynlig er det en del av den livsoppgaven (pensum) du skal ha denne gangen. Det gir dessverre ikke så godt håp for dem som tar selvmord, fordi de må faktisk tilbake og gå gjennom dette en gang til - helt til de klarer å få den lærdommen de skal ha av det. Jeg har blitt kontaktet av et par som har valgt å gjøre det selv. De vil egentlig ikke snakke om det, men felles for dem er at de alltid har en beskjed til noen av de som de forlot. Og - felles er det også at om de hadde valgt på nytt ville de ikke valgt denne utveien en gang til, særlig når de ser den smerten de har tilført til de menneskene de elsket over alt på jord selv. Nettopp det får meg også til å tenke at, kanskje har de derfor lært livsoppgaven sin? Felles for disse som kontaktet meg er også at når jeg lovte å bringe beskjedene videre, så var de faktisk også klare til å gå over. Det var bekymringen for de nærmeste som holdt dem igjen her! = de har lært noe, at sine egen opplevelse av mørket i det de valgte å avslutte, tross alt var mindre enn det mørket de selv påførte de som ble igjen. Det rare, med en av dem, var at det første han formidlet var at han var så utrolig glad over at han endelig hadde funnet noen som kunne formidle den beskjeden han ville gi til sin enke. Da først ble han rolig, han hadde surret rundt i limbo i 4-5 år. Nei, livet er ikke alltid enkelt å forstå, og heller ikke det som venter oss når vi går ut herfra

[Morris]

Nøytralt om selvmord
https://mittmedium.no/paranormale-fenom ... dre-siden/