Fakta, teori & skepsis ⇒ Hva er egentlig meningen med livet?

[lighteren]

Fra naturens side er meningen med livet og finne en sterk partner som vil gi gode friske gener til avkommet, slik at artens overlevelse er sikret

så vi er unaturlige?

[galaxy - sluttet]

Trodde at meningen med livet var nirvana, sånn helt tilslutt, lissom

Hva nå nirvana enn er, har ikke satt meg så mye inn i det, tror det var en typ av opplysthet (?)

[Asbjørn]

Tja,- hvor mye vi betyr ; kansje denne kan gi en viss ide ?

[galaxy - sluttet]

For og ikke snakke om at det er 50 milliarder til 1 billion galakser i det kjente universet...
...... leste jeg ett sted . . .

[helgemann]

Fra naturens side er meningen med livet og finne en sterk partner som vil gi gode friske gener til avkommet, slik at artens overlevelse er sikret

Så hvis det eksisterer den sterkestes rett, og den svake skal utryddes, hvorfor er ikke det gyldig blandt menneskene? Hvorfor ser vi ikke, når nye forhold etableres, at tidligere avkom blir drept, slik som i dyrerike? Eller hvorfor blir ikke de syke og svake utryddet, slik at den sterkeste overlever?

Så da kan ikke meningen med livet, være å finne en sterk partner som kan vidrebringe frisk og sterk avkom? Da må jo meningen med livet være noe annet, enn å jakte på sterke gener, og fastsatte rollemodeller?

[Tyrell]

Ikke har jeg partner og ikke har jeg barn,faen livet mitt er jo helt meningsløst!
Kanskje det er like greit å ta kvelden...

[Arven]

Fra naturens side er meningen med livet og finne en sterk partner som vil gi gode friske gener til avkommet, slik at artens overlevelse er sikret

Så hvis det eksisterer den sterkestes rett, og den svake skal utryddes, hvorfor er ikke det gyldig blandt menneskene? Hvorfor ser vi ikke, når nye forhold etableres, at tidligere avkom blir drept, slik som i dyrerike? Eller hvorfor blir ikke de syke og svake utryddet, slik at den sterkeste overlever?

Så da kan ikke meningen med livet, være å finne en sterk partner som kan vidrebringe frisk og sterk avkom? Da må jo meningen med livet være noe annet, enn å jakte på sterke gener, og fastsatte rollemodeller?

Poenget mitt er å peke på meningen hvis du tar vekk den åndelige dimensjonen. Ludo ville jo ikke ha den delen inn i tråden. Og tar vi vekk den, sitter vi igjen med de lovene som andre dyr lever etter og da er det det som gjelder.
Der er det den sterkestes rett og de som dør, skal få gjøre det, slik at genene holdes sterke.
Brutalt ja,- men det er slik naturen fungerer.
Poenget mitt er at menneske er åndelig enten man øsnker å ta med den biten når man snakker om meningen med livet eller ikke

[helgemann]

Men da begynner man å nærme seg nazistisk tankegang, hvor de svake, syke, jøder, homofile, mm, skal utryddes. Og det er jo en skummel tanke. Skal man være som dyrene, må den frievilje tas bort. Slik at man blir som dyr igjen. Og da blir jo livet kun bestående av k-n-u-l-l-i-n-g for så å dø etter på, drap, og krangling om hvem som er sterkest. Men det er vel det man driver med, bare ikke i full skala?

[Arven]

Å kjære !! Det er jo det jeg prøver å få frem !! Jeg prøver å få frem at mennesket _ikke_ kan leve uten det åndelige aspektet.
Naturens lover om den sterkestes rett har ingenting med nazisme å gjøre ! Bare å trekke det inn blir blir ganske dumt !

[Bearchild]

Følelser (og det åndelige?) må vel nødvendigvis ha en stor andel av meningen. Men hvis man ser stort på det ender man kanskje opp med at alt handler om "den sterkestes rett"?

Hvis man hadde observert jorda over tid fra avstand- som en maurtue og tenkt på menneskene som insekter eller parasitter ville man muligens fått et annet perspektiv på hva som er "viktig" og gir mening.

Men alt i alt med tanke på hva de gamle sier de angrer på må det vel være å "gripe dagen". Alle klisjèene om å leve her og nå. Det jeg gjør feil er å tenke på alt jeg skal gjøre i morgen eller til neste år for å unngå å ende opp som en som sitter og angrer på noe.. men jeg har blitt veldig oppmerksom på dette det siste året og jobber med å ikke utsette de meningsfylte tingene.

[ludoburgero]

... men er dere sikker på at ikke følelser bare er en sippete klissete ego-ting?
At ting ender opp som klisjé er jo bare en annen måte å si at man har sett eller hørt om noe så mange ganger at man er lei av å se detaljene i dets natur? Så klisjeer kan være fullspekkede med sannhet og visdom for all del, men fordi vi alle utvikler oss så blir det kjedelig å høre de samme greiene på ny og på ny. Så ender vi opp med å leve på en livsløgn... Så oppdager vi det... Møter oss selv i døra og greier... Går opp et lys for oss... Og så finner vi en ny sti som leder oss til noe motsigende... Jadda... Og atter en gang blir vi frelst...

Men... Nok om meg! Hva med deg?

[Bearchild]

Så klisjeer kan være fullspekkede med sannhet og visdom for all del, men fordi vi alle utvikler oss så blir det kjedelig å høre de samme greiene på ny og på ny.

Gjør vi egentlig det?
Avhengig av den enkeltes definisjon på "utvikling" selvsagt, men hvor mye utvikler man seg egentlig gjennom et liv? For ikke å snakke om menneskets utvikling gjennom historien? Vi har gått på repeat i haugevis av generasjoner. Kanskje utviklingen går i stå helt til vi begynner å gjøre noe, som for eksempel.. å gripe dagen?

[helgemann]

Å kjære !! Det er jo det jeg prøver å få frem !! Jeg prøver å få frem at mennesket _ikke_ kan leve uten det åndelige aspektet.
Naturens lover om den sterkestes rett har ingenting med nazisme å gjøre ! Bare å trekke det inn blir blir ganske dumt !

Å, er det du prøver å komme fram til....

Hvorfor blir det dumt å trekke frem det nazismen? Den bygger jo akkurat på dyrenes natur, mener jeg. Alt det rene, det flotte, det arisiske, alt det perfekte, osv., osv. I den er det lite rom for åndelighet og frivilje. Mener jeg.

Så hva er egentlig meningen med livet, da, siden alle har vær sin mening og oppfattelse?

[galaxy - sluttet]

Jeg tenker som så at dersom man har veldig tøffe liv, så er det sikkert selv-valgt, kanskje har man valgt og forstå noen saker omkring det og være menneske på den negative siden på veldig kort tid istedet for og hale det ut over og skal leve 20 halvråtne liv på rappen og det krever i tillegg en sjel som er veldig sterk og veldig raskt til og se hva alle de råtne livene gav av avkastning og oppsummeriing i form av lære konsivkvenser om det og være menneske som utsettes for vondt ditten og vondt datten, altså typ av opplysning..

Så får man fine liv i belønning etterpå I hope ..

Men så har man har det så vondt at man dra med seg det vonde inn i det som skal være fine liv igjen etterpå og må rydde opp i dette, eventuelt .



Ja det er noe vanskelig og utelukke det åndelige reinkarnasjonsaspektert i denne diskusjonen, da blir det som Arven skriver i et dyre-perspektiv.

[Arven]

Å kjære !! Det er jo det jeg prøver å få frem !! Jeg prøver å få frem at mennesket _ikke_ kan leve uten det åndelige aspektet.
Naturens lover om den sterkestes rett har ingenting med nazisme å gjøre ! Bare å trekke det inn blir blir ganske dumt !

Å, er det du prøver å komme fram til....

Hvorfor blir det dumt å trekke frem det nazismen? Den bygger jo akkurat på dyrenes natur, mener jeg. Alt det rene, det flotte, det arisiske, alt det perfekte, osv., osv. I den er det lite rom for åndelighet og frivilje. Mener jeg.

Så hva er egentlig meningen med livet, da, siden alle har vær sin mening og oppfattelse?

Det blir dumt fordi nazismen ønsket og rendyrke en rase og kvitte seg med spesifikke grupper (arter).
Naturen handler i motsetning om å bevare mangfoldet, opprette en balanse innad og mellom rasene og sørge for at hver art fører videre sterke gener for å hindre sykdom, skader, mutasjoner mm.

Jeg tror på reinkarnasjon. Jeg tror på at hvert liv skal gi oss bestemte erfaringer. Jeg tror vi har hjelpere som leder oss inn i situasjoner og igjennom dem.
Men jeg tror at overordnet erfaringene står kjærlighet, toleranse og tilstedeværelse. Siden dette er det vanskeligste for oss, går dette igjen gjennom alle livene.
Vi skal lære å elske oss selv. Ikke egoistisk dyrking, men en dypene anerkjennelse og aksept for den vi er, med alle positive OG negative sider. Gjennom dette, skal vi lære virkelig nestekjærlighet. For jeg kan ikke elske min neste og hate meg selv. Og ved å elske andre, se forbi de negative sidene de måtte ha og akseptere ulikhetene, kan vi virkelig SE at vi alle er fantastiske, lysende skapninger !
For å nå dit, tror jeg det er viktig å leve i dag. Sette pris på den dagen du har fått og kjenne på at den er faktisk ingen selvfølge.
Tv er artig i mindre posjoner, men jeg tror den ødelegger mye av den nærheten til livet vi skal se.
Den søker å vri fokuset vårt over på pengemakt og gjennom et ensidig fokus på rikdom, suksess og ytre skjønnhet, skaper den et hinder i vår søken etter egenaksept.
Da er det bedre å slå av, snakke sammen, spille et spill, gå ut å kjenne på natur og vær, eller stikke over til naboen og ta en kaffekopp !