Fakta, teori & skepsis ⇒ Ok med en og annen skeptiker på laget.. men hva om å vie ...

[Svartepus]

Noen få ganger har helt uskyldige kommentarer blitt tolket så inni granskauen feil at jeg har sittet igjen som et digert spørsmålstegn

?

Ja så stort faktisk, minst!

[ludoburgero]

Alle har godt av å bli motsagt litt.
Settes på prøve.

Lære noe nytt. Smake noe nytt. Høre en ny låt.

Livet er ikke lett når man er redd iallefall. Og selv om man innbiller seg at man ikke er redd for det ukjente, så kan man jo tenke etter... om det er en selv som er så "åpen" der en går rundt i de samme sporene, enten man tror man søker dypere og dypere ned i det åndelige... eller høyere, da, for den saks skyld. For alle mennesker har en tendens til å klinge seg til noe, og så forblir de der fordi de finner styrke i det kjente og trygge. Selv om man har en forestilling om at andre ikke har kjennskap til dette "mystiske" eller hva man enn vil kalle det for å gjøre det til en egen personlig greie som er... ja... SPESIELL.

Egentlig så finnes det verken skeptikere eller troende. Det er omtrent like teit som å si at en brannmann aldri kan fyre opp en grill. Eller som å si at en politimann aldri har lastet ned mp3... eventuelt kopiert en kassett i sin barndom. Ingenting her er statisk. Ingen mennesker skal kategoriseres med mindre de vil selv. Og vil de selv, så tror jeg de har en identitetskrise.

Når man taler på vegne av "flertallet", forøvrig, vil jeg til slutt si, så er det som regel egentlig bare et ønske om å utøve litt makt. Det er et kontrollbehov som er iboende oss mennesker. Når vi ikke trives med ting slik de er, så ønsker vi å "rydde opp". Noen bruker "tenk på barna"-kortet, noen bruker "rasisme"-kortet. Valget er ditt. Jeg gjør det selv, mange ganger, og jeg har det ganske gøy når jeg først gjør det. Jeg er et uspesielt og usselt menneske. Jeg er en ulv i fåreklær, en kjempearrogant skeptiker forkledd som en fjollete troende. Jeg er en nisse. En alternativ og veldig spesiell klarsynt med bølgeblikk og indigobarnet i behold. Jeg er Gud. Jeg er Messias. En jesus ifra Helvete. En vannmann, en steinbukk, en skorpion med ascendanten i ræva på aspiranten. En elefant med gullfiskhukommelse. En fordomsfull frisinnet.

OG. SÅ. VIDERE.

Spiller det egentlig noen rolle om vi alle er uenige og enige i tide og utide?
Hvorfor har noen mer rett enn andre? Kan vi ikke bruke alt dette på noe konstruktivt heller?

Vi kan jo starte med å lytte til ting vi ikke liker. Kanskje vi lærer noe.

[?]