Nå, når jeg først ble gjort oppmerksom på denne tråden, ser jeg at det er noe jeg har gått glipp av.
Først og fremst hvordan denne tråden i seg selv er - paradoksalt nok - selvforklarende.
Jeg skal forsøke å gjøre det enda tydeligere, slik jeg ser det:
Hvis spørsmålet/tvilen eksisterer om man trenger kontraster, så gjør man det. Denne tråden er full av selektivt-ignorant vissvass fra enkelte her, som har funnet "Den Lette Vei"® å leve. Dit hadde de aldri kommet om de ikke hadde vært igjennom en del prøvelser, selvsagt, og antageligvis bare gitt opp prøvelsene og tatt til takke med der de er nå. Andre forsøker å søke i denne tråden; de stiller spørsmål og de kommer med mer konsise betraktninger om hva man trenger i livet uten å ha "skjønt hele greia". For det er virkelig det livet handler om i stor grad:
tvil.
Uten det å våge, ville eller faktisk gjøre(!) den kunsten det er å stille spørsmål, hadde vi aldri hatt noe som helst utvikling. Når vi slutter med det, slutter vi også å vokse. Dermed ikke ensbetydende med at man høylytt må stille spørsmål og helt åpenlyst være i tvil til enhver tid, for det går an å hviske spørsmålene inni hodet sitt eller leke med tankene som atter gir en bekreftelse på hvilken vei man burde gå. Sånn sett er livet fullt av valg man må ta, og enhver situasjon kan bli vanskeligere dersom man bærer på stress eller andre plager, selvsagt. Men fordi om man selv føler at man har kommet "lenger i utviklingen" KUN fordi man ikke har de samme utfordringer som andre, så er det ikke sikkert at man har rett i det hele tatt. Man kan simpelthen ta helt feil og ens egen frelse/overbevisning kan egentlig bare bunne i selvrettferdigende arroganse fordi man finner det mer behagelig.
Alle må gå sin egen vei, men alle trenger det gode med det onde.
Inspirasjoner er det det hele er snakk om, såvel som disse rådene, debattene og alle disse pekepinnene her i livet, så søker man oppriktig respons eller små hint, alt etter som.
Når noe virker feil/mørke/ondskap, gjør man disse observasjonene basert på tidligere erfaringer.
Et vågalt menneske vil likevel sette ondskapen på prøve for å se om det virkelig er ondskap, eller om den for den saks skyld ikke er i stand til å temmes litt
Bare se på alt det dere kaller for kjærlighet...