Fakta, teori & skepsis ⇒ Mørke

[Anonymius]

I trøtt tilstand.. enkelt spørsmål. Trenger vi det motsatte av godhet ?

Jeg tenker i bibelen trenger Jesus synd om han skulle kunne frelse å dø for andre å vise veg til himmelriket.

Litt som i bibelen trenger vi det motsatte av godhet for at det skal være balanse i verden. Ikke at jeg er for noe ondskap men som i mange religioner hvor kontraster ( typisk yin yang, mann og dame osv) trenger vi noe som kan være det motsatte av oss å generelt verden som kan veie opp for det vi er?

Jeg tenker man kan jo ikke bare ha det ene man må alltid ha en motvekt på noe. Litt som i en annen tråd om vi velger vår egen skjebne kan det kanskje være noe med at man ubevisst tiltrekkes av motsetningen av seg selv å gjør noen valg i livet som kan veie opp for hvem vi er.

Jeg vet det ble et noe rotete spørsmål men jeg håper dere som leser fikk med dere essensen i det. Trenger man en motsetning. Trenger Gud, Djevelen i sin balanse ?

[?]

fornekter du gg allin, fornekter du jesus.

..

[jeditrond]

Man må ha både yin og yang, lys og mørke, kaos og orden for å kunne jobbe utfra energiene som dannes når disse jobber med/mot hverandre. Ondt/godt er dog et definisjonsspørsmål, for enkelte er det slik at kaos = ondskap uansett, mens andre ser at det er litt mer komplekst. Bare for å tenke høyt

[Kiara]

Nei, jeg synes ikke vi trenger det motsatte av godhet! Enkelt og greit! Hvorfor trenger vi å skylde på at vi trenger motsetninger?

[Bearchild]

Hvordan vite hva som er hva hvis man ikke har noe å sammenligne med?

[Horus^]

Hvordan vite hva som er hva hvis man ikke har noe å sammenligne med?

Mennesket falt når det spiste fra kunnskapens tre. Vi fortsetter å falle, sålenge vi fortsetter å spise ifra det

[Anonymius]

Nei, jeg synes ikke vi trenger det motsatte av godhet! Enkelt og greit! Hvorfor trenger vi å skylde på at vi trenger motsetninger?

Akkurat. Hva ville skjedd om vi ikke hadde det motsatte av godhet. Hvorfor trenger vi begge deler når den ene delen ikke ganger oss likevel. Hvorfor motvekt ?

Har det noe med sykluser og gjøre eller generelt noe med at jorda vi er på ikke kunne klart for mye av den ene tingen eller er det evolusjonen at vi mennesker er avhengig av en motvekt for å kunne utvikle oss mentalt og fysisk ?

Ville det bare endt med destruksjon uansett uten motvekt ?

[Bearchild]

Hvordan vite hva som er hva hvis man ikke har noe å sammenligne med?

Mennesket falt når det spiste fra kunnskapens tre. Vi fortsetter å falle, sålenge vi fortsetter å spise ifra det

Ja, kjenner jeg ligger i bunnen av brønnen.
Men hvis man tenker på godt og vondt blir jo det et definisjonsspørsmål. Hva som er vondt for meg kan være godt for deg. Samme med lys og mørke. Men hvis ytterpunktene ikke hadde eksistert ville vi ikke hatt noe å definere ut i fra..?

[Horus^]

Hvordan vite hva som er hva hvis man ikke har noe å sammenligne med?

Mennesket falt når det spiste fra kunnskapens tre. Vi fortsetter å falle, sålenge vi fortsetter å spise ifra det

Ja, kjenner jeg ligger i bunnen av brønnen.
Men hvis man tenker på godt og vondt blir jo det et definisjonsspørsmål. Hva som er vondt for meg kan være godt for deg. Samme med lys og mørke. Men hvis ytterpunktene ikke hadde eksistert ville vi ikke hatt noe å definere ut i fra..?

Hvis du trives i bunnen av brønnen, så er jo det vel bare å være der da vel?

[Anonymius]

Det jeg tenkte på som en slags definisjon er om har du behov for det som vil være det motsatte av du kjenner som godt, og om det vi kjenner til i den fysiske formen på jorda som vi vet hva er. Er det bra med bare en ting om det ikke fantes motvekt til det f.eks et tre, noe som er positivt for oss mennesker på jorda. Men ville det hvert bra om det ikke fantes en motvekt som f.eks at treet aldri kunne dø ?

Er f.eks evig liv bra. Hvorfor trenger man død ? Kunne man ikke bare ekspandert til nye planeter f.eks ?

[Horus^]

Det jeg tenkte på som en slags definisjon er om har du behov for det som vil være det motsatte av du kjenner som godt, og om det vi kjenner til i den fysiske formen på jorda som vi vet hva er. Er det bra med bare en ting om det ikke fantes motvekt til det f.eks et tre, noe som er positivt for oss mennesker på jorda. Men ville det hvert bra om det ikke fantes en motvekt som f.eks at treet aldri kunne dø ?

Er f.eks evig liv bra. Hvorfor trenger man død ? Kunne man ikke bare ekspandert til nye planeter f.eks ?

Vi veit ikke hvem vi er, vi veit bare hvem bli har blitt opplært til å være.
Når jeg sier mennesket falt, så mener jeg ikke for tusen år siden. Hver og en av oss falt når vi tilegnet oss kunnskap ifra vi ble født her på jorden. Vi har jo blitt opplært til at døden er så fryktelig og at vi må sørge over tap av liv, mens man før feiret døden, på samme måte som en bursdag i mange tradisjoner. Livet kan ikke dø, det er bare vårt fysiske "fengsel" som kan dø.

PS! Ikke misforstå meg og tro at jeg mener dere skal ta lett på døden!!
Vi har fått dette livet her, så da må vi gjøre det beste utav det, ingenting annet hjelper

[Bearchild]

Hvis du trives i bunnen av brønnen, så er jo det vel bare å være der da vel?

Hvem sa noe om trivsel?

Jeg tror det hadde blitt gruelig kjedelig uten motsetninger. Hvordan skulle vi i det hele tatt visst at det var kjærlighet, og intet annet, vi følte. Og hvis man snakker om skjebne, karma og den slags.. hva skulle vi lært av å sveve udødelig rundt på rosa skumskyer mens det eneste vi kjente til var å elske?

[Horus^]

Hvis du trives i bunnen av brønnen, så er jo det vel bare å være der da vel?

Hvem sa noe om trivsel?

Jeg tror det hadde blitt gruelig kjedelig uten motsetninger. Hvordan skulle vi i det hele tatt visst at det var kjærlighet, og intet annet, vi følte. Og hvis man snakker om skjebne, karma og den slags.. hva skulle vi lært av å sveve udødelig rundt på rosa skumskyer mens det eneste vi kjente til var å elske?

Vi er kjærlighet, så det problemet er bare noe man har laga seg ved å tro at man må lære seg kjærlighet. Man kan ikke lære seg kjærlighet. Se i øynene til ett nyfødt barn, der har du kjærlighet uten fordommer. Det er først når vi lærer barnet om alt det onde at barnet begynner sin vandring her på jorden. Vi kan se på jorden som "helvete" om man vil, eller "himmeln", alt etter hva man gjør det til selv, men vi er her bare for en periode, så den "identiteten" vi tror vi har, er bare egoet vårt som vi har blitt tillært her på jorden, ikke noe annet. Vi er så mye mer enn egoet vårt, det er bare så vanskelig å se, for vi har ett så rart syn på livet og verden rundt oss.

Vi skal ikke forstå livet, vi skal leve det og nyte det.

[Bearchild]

Tar man utgangspunkt i at livet på jorden, altså her og nå, bare er en "mellomstasjon" må man vel tenke at det er en grunn til at vi er plassert her. Og enten man har valgt å reise hit selv eller blitt sendt hit av "noen" kan man anta at jordelivet med sine for- og bakdeler er et stadie med en hensikt. Bare det at vi har natt og dag på planeten vår vil naturlig lære oss at det finnes lys og mørke.
Selv om et nyfødt barn viser pur kjærlighet er en fødsel like fullt en smertefylt opplevelse (for barnet også), så motsetningene møter oss fra den dag vi blir til.

Var vel noen som sa at noe sånt som at "Livet må leves forlengs men kan bare forståes baklengs"..

Vi er så mye mer enn egoet vårt, det er bare så vanskelig å se, for vi har ett så rart syn på livet og verden rundt oss.

Dette er noe du har kommet fram til "etterhvert"? Hvilket kunnskapens tre er det du forsyner deg av uten å ramle ned i fortapelsens mørke..?

[Horus^]

Tar man utgangspunkt i at livet på jorden, altså her og nå, bare er en "mellomstasjon" må man vel tenke at det er en grunn til at vi er plassert her. Og enten man har valgt å reise hit selv eller blitt sendt hit av "noen" kan man anta at jordelivet med sine for- og bakdeler er et stadie med en hensikt. Bare det at vi har natt og dag på planeten vår vil naturlig lære oss at det finnes lys og mørke.
Selv om et nyfødt barn viser pur kjærlighet er en fødsel like fullt en smertefylt opplevelse (for barnet også), så motsetningene møter oss fra den dag vi blir til.

Var vel noen som sa at noe sånt som at "Livet må leves forlengs men kan bare forståes baklengs"..

Vi er så mye mer enn egoet vårt, det er bare så vanskelig å se, for vi har ett så rart syn på livet og verden rundt oss.

Dette er noe du har kommet fram til "etterhvert"? Hvilket kunnskapens tre er det du forsyner deg av uten å ramle ned i fortapelsens mørke..?

Denne mellomstasjonen blir en mellomstasjon helt til vi klarer å bryte oss løs ifra den, ved å ikke fokusere på den. Jeg har forsynt meg grådig av kunnskapens tre i en mannsalder. Men man måtte stirre mørket i hvitøyet, før man fant ut at man ville tilbake igjen
Jeg trenger ingen svar lengre, for jeg har fått svar på alt jeg trenger å vite, derfor kan jeg begynne å nyte livet og alt det har å tilby, uten å måtte bekymre meg for alt og alle