Fakta, teori & skepsis ⇒ Velger vi vår egen skjebne?

[galaxy - sluttet]

har ei bokji og der står det i korte ordelag hva som ofte befinner seg bak sykdommer;

Astma; undertrykkelse av kjærlighetfrykt for og bli såret og ikke tørr væretillitsfull, gi luft for sne følelser
Fordøyelsesproblemer; problemer med og fordøye livet
Kretsløpliderlser; Går mot sin indre strøm
Hørsel dårlig; lukker av, fornekter sannheten
Halsproblemer; Får ikke gitt uttrykk for sine følelser
Forkjølelse; Forvirring, manglende beskyttelse, motagelighet for negative bølger
Hoste; følelsene flyter over når det ikke er plass til flere fortrenginger
Hærmorider; sitter fast i det gamle, vil ikke gi slipp
Muskelsvekkelse; orker ikke flere konflikter
Magesår; følelse av og være forfulgt, gjemmer seg
Leverproblemer; ubearbeidet sinne og bitterhet
Nyreproblemer; Føler seg utenfor, skuffede forventninger, hat og harme over omgivelsene
Revmatisme; Bitterhet, føler seg som offer for skjebnen, martyrrollen
Skuldre; legger vekt på negative enn positive opplevelser, lar seg tynge av livet
Smerter; straffer seg selv evt for og få oppmerksomhet
Høyfeber; følelsesmessig tilstopping
Eksem; Psykiske mentale utbrudd, irritasjon av og ikke bli hørt og forstått
Anemi; psykisk fysisk mental dreining av selvet, nekter og flyte med livsstrømmen
Sinnsyke; eskapisme, har overlatt styringen til andre ..
Åreknuter; Stagnasjon, føler seg fanget ..

nå føler jeg selv at det ikke er så enkelt og enestående svar som her, men noe tror jeg blir nokså riktig i sin helhet.

[?]

ja, så var det disse bøkene..

sikkert noe rett, men i all hovedsak er det nok blandet med en del følelser, hvilket er beste salgsvare i jungelen. det finnes masse forkjellige synsinger på årsak virkning, men jeg velger nok å tro at det ligger på et dypere plan, og noe stemmer sikket, men jeg kan klart se at det er noe som ikke harmonerer med min egen ringe forståelse av logik. hehe

og til bc, så er det klart det finnes mange lidelser og ting som vi ser som urett i verden, men om vi forsøker å ta vekk tid og rom, så blir det alikevel litt logisk om enn ganske surt alikevel.

dette henger sammen med en del temaer som nærmest er umulige å diskutere på nettet, og som krever et meget åpent sinn for å forstå, men altså, det er igjen ingen tilfeldigheter i universet, hverken i mikro eller makrokosmos, og om man ta utgangspunktet i en viss form for karma, så er det vel i og for seg rom for ganske mange varianter av livsoppfattelse, og om man kalkulerer med at det finnes milliarder av livsformer som hører til i utviklingsspiralen, så er det ufattelig mengder å ta av. en annen ting er at det dypest sett ikke er en eneste ting som er virkelig, eller betyr noe egentlig, da alt er perspektivprinsippet, og det finnes uendelig mengder med oppfattelser av en enkel ting.

hvem skal i dette bestemme noe som helst, om det ikke er meg, fordi i universet er jeg det eneste faste punkt, og alt jkretser rundt meg. dette er ikke en egoistisk ide, men en realitet, som gjelder for alle og enhver som vil kjenne etter.

men alt dette er jo øvelser, og krever trening, mentalt for å forsiå, men for noen kan de ta det på strak arm, mens atter andre stritter imot, uten snev av vlje til å kjenne etter, fordi man er forutinntatt i ens egen oppfatning av at tingene er som man har lært, selv om det ofte medfører en logisk brist.

jaja, nå har jeg stilt meg laglig til for hugg, og håper gjerne på flere innspill..

[Bearchild]

Bestemoren min døde av kreft relativt ung. Eller ung.. men med tanke på at hun levde særdeles asketisk; løp orientering på hobbybasis til hun ble syk i 70-årene, totalavholds (kanskje et glass sherry til jul), var i stor grad selvforsynt med frukt, nøtter og bær (og honning!) som hun var storforbruker av.. en kjernesunn dame som genetisk burde blitt ihvertfall noenognitti.

Men hun var fryktelig bitter. Og jeg innrømmer glatt at jeg ofte har tenkt at bitterheten spiste henne opp, at det var den som gjorde henne syk. Men så tenker jeg igjen at dette kanskje er et selvbedrag,- noe jeg bare tror for å unngå å gå i samme felle. En slags unnskyldning for at kreften rammet dette usedvanlig sunne og friske mennesket.

Og som nevnt i innlegget over,- ser man på hvem som blir rammet av alskens grusomme sykdommer er det vanskelig, om enn ikke umulig, å se at det skal finnes noen slags bakenforliggende dypere mening i dette.

Og hva med mordere og overgripere? Dyreplagere? Hvorfor er ikke de fulle av kreft og byllepest og fandens oldemor? Har de det så godt med seg selv at de slipper unna de eller?

[galaxy - sluttet]

? skjønner godt hva du vil frem til for min del. man er på forskjellig nivå og "skal" ha forskjellig lærdom så dermed bli man plassert der det trengs for og få dette selv om det innebærer lidelse, det er jo synd, men jeg har vel selv lidd i tidligere liv, om det ikke var meningen jeg skulle gjøre det akkurat nå, da selv om lidelse er mye og på forskellige nivå, jeg for min del ser jo at folk i Norge lider selv om de i utgangspunktet har det materielt bra og annet er på plass. Og barn i fx Afrika og andre fattige land har det jo max mye bedre med seg selv en han her til lands har det fx, ja hvorfor er det slik når vi brude ha de bedre og de ikke. Det kan jo være flere grunner som jeg tenker på, men jeg nevner de ikke har just nu.

Tror ikke at den lista over her jeg la inn er helt på bærtur, selv om det er litt mere individuelt enn som så.

still learning to flyyyyyyy

[galaxy - sluttet]

Regner med at det ? mener at man skal lære av sykdom så er det at og bearbeide det som ligger bak. Ta fx dette med at sinne legger seg på levra fordi man samler istedet for og gi slipp; altså skal man lære og og ikke undertrykke sinnet; gi slipp på bitterhet FØR det blir en kreftbyll

Leverproblemer; ubearbeidet sinne og bitterhet

Men er det så enkelt når man først har kommet så langt at det har lagt seg i så stor grad på levra, at det gjør et fysisk utslag i livet eller om det skulle være revmatiske, kan man tenke så sterkt på og endre det mønsteret som man er i at man kan bli frisk, om det er disse tankene som gjør det og det er jeg ikke alltid så sikker på at det er det som ligger bak heller nemlig..

Dessuten så er det helt ok at tankekraften ikke er så stor som tenke positivtbøkerne pga tenk om alt vi tenker hadde manifestert seg veldig lett ..

bc bitterhet kan nok bli en kreftbyll, min far døde av kreft og der hans kreft oppstod og den videre spredningen stemmer godt med hva jeg vet om de disse organene, hvilke energier de står for og iforhold til hva jeg så han slet med, med seg selv. (uten at jeg vil være skråsikker og påstå at det var derfor!! altså ..

[?]

bitterhet er en forferdelig sykdom som i sin egen natur sperrer opp for de naturlige energibaner i kroppen..

og videre er det ingen grunn til å frykte at ikke dyreplagere, pedofile og drapsmenn skal møte sin egen skjebne.

men nå beveger vi oss raskt inn på karma igjen, og karma er i seg selv ganske spennende, men ingen straff.
men ingen kan møte karmabølger som de ikke selv er opphav til. altså.: "du kan ikke møte en skjebne som du ikke unner andre."

dyp, men altså, med den dom du dømmer andre, dømmer du deg selv..

[?]

og galaxy.:

det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det..

[galaxy - sluttet]

Og det å være over-sunn og redd for og spise feil og farlig mat kan godt være en angst og ingen angster er sunne, så det er ikke så rart om veldig sunne mennesker blir syk de også siden de har denne angsten som ligger bak og tvinger den til en over-sunn livsstil.
Men er man sunn av naturlige ikke skjulte hensikter, så blir det selv noe annet.

[galaxy - sluttet]

skal jeg kanskje fortelle dere livshistorien min?

ja hvorfor ikke i korte trekk, du har sikkert nyttige livs-erfaringer og dele
kan jeg tenke meg ? !

[Bearchild]

Galaxy; Må få presisere at bestemors lever ikke var angrepet, og at hun levde som hun gjorde fordi det var det hun trivdes med. Friluftsliv og matauk var noen av de få lyspunktene hun hadde..

Ellers forstår jeg utmerket godt hva ? mener, men det innebærer ikke at jeg nødvendigvis er enig i absolutt alt. Av den enkle grunn at jeg ikke kjenner godt nok til grunnprinsippene av det han snakker om. Og det er slett ikke sikkert jeg hadde vært enig selv om han hadde kurset meg grundig i sin tro..
Kanskje jeg er "for ung" til å klare å forstå at det er en grunn til at barn og dyr skal lide for noe de har gjort eller skal gjøre i et "annet liv".

Men jeg lover å tenke litt nærmere på det.

[zind]

Vi har valg og vi har valgt vår egen vei, men for veldig mange er ikke disse valgene bevisste. Indirekte så har man ikke et valg og kunne ikke handlet så annerledes hvis man handler ut ifra ingrodde mønstre og overbevisninger. Vi går i fella at vi tror vi er tankene våre. Man må først ta et oppgjør med forbannelsene man har kastet over seg selv og gjøre en forandring i forhold til disse mønstrene og overbevisningene som man ikke er bevisst på. Derfor kan det være å helle bensin på bålet og si at noen er "skyld i sin egen sykdom", om gamle programmeringer slår inn og ikke gjør annet enn få vedkommende til å gå i forsvarsmodus, kanskje til og med forsterker programmeringen om at man er et offer.

Verden er ikke rettferdig, noen har mer å slite med enn andre, ingen tvil om det. Og jeg er enig i at det har alt å si hvordan man "tar det". Men jeg har også respekt for hver enkelts opplevelse av virkelighet og det faktum at jeg ikke kan forstå andres lidelse fordi vi er unike og opplever ting forskjellig.

For å sette det på spissen så fnyser man ikke av at noen lider under å ha sett sine egne foreldre bli torturert og drept foran øynene på dem som barn. De fleste av oss ville ikke funnet på å si til denne personen at de har valgt denne lidelsen selv. Og jeg mener man bør ha såpass respekt at man trår varsomt også de gangene man antar at noen egentlig ikke har noe grunn til å syntes synd på seg selv. For en så arrogant holdning og illusjon om at man forstår ser desverre ut til å være et steg på den åndelige utviklingsstigen der mange sitter fast lenge... man har blitt så perfekt at man ønsker å forandre andre, når vi forhåpentligvis ville akseptert og sett helhet i stedet for mangler og ukompletthet om vi hadde kommet så langt som vi da ønsker å tro vi har...?

Vi kan i ettertid takke lidelsen for mye, sette pris på hva den kan lære oss, men det er bare så og så mye vi kan takle om vi ikke får hvilepauser mellom slaga. Jeg tror livet har så mange utfall at det blir til ettersom vi lever. Nå tror jeg at en del av oss alltid er oppdatert på hvor veien går, men jeg har vanskelig for å tro at vi vet nøyaktig hva vi går til før vi går inn i kroppen. Selv om vi alle er ett så lever vi en fysisk verden der det alltid vil være viljer som kræsjer. Så ja, vi velger hvordan vi skal ta det, men vi kan ikke alltid få det som vi vil, nettopp fordi ALLE har en vilje vil vi bli utsatt for ting vi ikke har skapt selv, og da er det vi råder over hvordan vi velger å forholde oss til det.

[galaxy - sluttet]

Galaxy; Må få presisere at bestemors lever ikke var angrepet, og at hun levde som hun gjorde fordi det var det hun trivdes med. Friluftsliv og matauk var noen av de få lyspunktene hun hadde..

Jeg tror heller ikke det trenger og være så konkret, slettes ikke .

[galaxy - sluttet]

Kanskje jeg er "for ung" til å klare å forstå at det er en grunn til at barn og dyr skal lide for noe de har gjort eller skal gjøre i et "annet liv".

Forstod ikke helt dette, står det noen steder? Personlig tror jeg at vi skal lære forskjellige ting når man lever liv etter liv både oppturer og nedturer, gleder og lidelser, nettopp for og forstå forskjellige ting mentalt og psykisk og emosjonelt. Og ikke straffes for noe som helst.

[Bearchild]

Kanskje jeg er "for ung" til å klare å forstå at det er en grunn til at barn og dyr skal lide for noe de har gjort eller skal gjøre i et "annet liv".

Forstod ikke helt dette, står det noen steder? Personlig tror jeg at vi skal lære forskjellige ting når man lever liv etter liv både oppturer og nedturer, gleder og lidelser, nettopp for og forstå forskjellige ting mentalt og psykisk og emosjonelt. Og ikke straffes for noe som helst.

"Straff" var dine ord.
Men altså, vi eksisterer her og nå. Totalt uvitende om hva vi har gjort i et annet liv. Og så har vi på et eller annet tidspunkt bestemt at i dette livet skal vi vokse opp med en bestefar som kommer listende inn på soverommet vårt om natta og forgriper seg. Man lærer nok mye om begrepene "mentalt, psykisk og emosjonelt" selv om det er en lidelse (og ingen straff), men dette kan være en særdeles farlig unnskyldning altså. Skal bestefaren tenke at det er greit, for han får sikkert bruk for lærdommen i Nirvana?
Og skal barnet lulle seg inn i "vissheten" om at det er "greit" fordi at h*n om 90 år skal kunne bruke denne "lærdommen" til noe positivt når h*n forlater jordelivet..?

Vi må jo ta utgangspunkt i at det er her og nå som gjelder.. selv om jeg ser at det hevdes at det ikke stemmer. Som ? skriver; " en annen ting er at det dypest sett ikke er en eneste ting som er virkelig ".
Hvis det stemmer at ingenting er virkelig og at ingenting egentlig betyr noe annet enn hva man velger for seg selv forstår jeg godt at dette er "lærdom" som er forbeholdt få.

[galaxy - sluttet]

Vi må jo ta utgangspunkt i at det er her og nå som gjelder.. selv om jeg ser at det hevdes at det ikke stemmer. Som ? skriver; " en annen ting er at det dypest sett ikke er en eneste ting som er virkelig ".
Hvis det stemmer at ingenting er virkelig og at ingenting egentlig betyr noe annet enn hva man velger for seg selv forstår jeg godt at dette er "lærdom" som er forbeholdt få.

det er jo virkelig i mine øyne likemye som livet er virkelig. Men så er det noen som omtaler livet er som en illusjon og et skuespill ifra et annet plan og ståsted, mulig det er det han viser til og det får ? nesten svare på selv ..