Fakta, teori & skepsis ⇒ Velger vi vår egen skjebne?

[?]

etter å ha blitt hudflettet i mattråden, tar jeg saken videre i en ny tråd, og jeg gleder meg stort til å se utfallet av den..

Jeg kastet bensin i bålet ved å si at "det hele handler ikke om hvordan vi har det, men hvordan vi tar det."

ja, og det står jeg ved.

heller rik og lykkelig enn syk og fattig!

[galaxy - sluttet]

jo men så er det så opplagt at det ikke er så enkelt og sort hvitt som du tror det er at jeg vet ikke om jeg vil bruke videre energi på det



SÅ nettopp på TV et søsken par som hadde en meget spesiell sykdom nemlig at huden vokset 1 cm pr dag (eller noe sånn) så de måtte skrubbes og smøres inn. Og det var 1/milliontedels sjanse for og få denne sykdommen de begge hadde. Altså så måtte det være et genetisk arv denne sykdommen ! Så det er begrenset hva du får gjort med det genetiske arve-materialet du har fått tildelt i dette livet med andre ord så spiller det veldig mye inn. Personlig tror jeg at kan fysiske skravanker arves, så kan også psykiske skravanker arves.

Har dine foreldre ikke vært veldig glade i seg selv og overført den energien til deg, så vil du resten av ditt liv bli påvirket av denne energien som gjør at du heller ikke lir videre gla i deg sel, for og si et enkelt, og det er veldig krevende og få gjort noe med det. Altså det var bare ett eksempel på hvordan oppvekstmiljøet påvirker deg - for resten av ditt liv i dette livet.

Alt som påvirker deg negativt kan være med og lage sykdom og et miserabelt liv, om det kommer utenifra eller fra deg selv.

Arv og gener kombinert med den sjelen og sjeleutviklinger er jo forskjellig fra person til person. Som sitter i deg påvirker...........

Hypnoser har også vist at angster og traumer som har oppstått i et nylig liv også kan i veldig stor grad på virke dette livet, fordi det framstår som ferskt materiale som huskes og sårene er ikke grodd. Og det sier seg jo selv at det ikke er godt og bære på traumer.

[Bearchild]

Gjør et nytt forsøk jeg da. Hva ligger til grunn for din påstand at vi velger selv hvorvidt vi er/ blir syke? Når bestemmer vi oss for dette?
Jeg mener å huske at du sa noe sånt som at "når man er ferdig med å være syk legger man det i fra seg" en gang. Noe lignende ihvertfall. Er det snakk om en form for selvstraff dette her eller?

Som du også har nevnt tidligere behøver det ikke være hva man spiser osv som har betydning for helse/ livslengde..

[xyrea]

Problemet er vel litt at folk må finne ut på egen hånd at ingen andre enn de sjøl har ansvaret for noe som helst av hva de gjør/ikke gjør og hvordan de tar ting. Hvis man noen gang vil 'påta' seg dette i det hele tatt da, det kommer vel an på om det virker uoverkommelig eller ikke. Det er vanskelig å fortelle andre siden det virker jævlig urettferdig og ikke i det hele tatt er morsomt å få høre at joda, alt du sliter med er DIN skyld!

[galaxy - sluttet]

Jeg mener og tror at det ligger begrensninger på hva hver enkelt kan få til, magi og hokuspokus er ikke så lett i sammenhengen her selv om det har vært gøy det da og at jeg heller ikke mener det ikke nytter og prøve og styre sin skjebne selv, for det skal det da selvsagt være, mulighet til og få det slik man vil og ønsker (når man vet hva man ønsker)

Det er jo også grunn til at man kan velge i sædbank hvilke evner og anlegg som ønskes.

Og er jeg et barn fra et dårlig hjem med alkoholiserte foreldre jaså da vil det jo påvirke meg veldig mye og ødelegge resten av mitt liv sammenlignet med hvordan det kunne blitt med voksne foreldre som kunne tatt vare og kanskje gitt meg verdiget og kjærlighet attpåtil.

[Asbjørn]

OM vi kan velge vår egen skjebne, - så er et etpar ting jeg tenker på:

Før livet ; - tror jeg vi planlegger endel ting som skal skje i dette livet ( reinkarnasjon og greier).
Og da gjør vi ( eller vår ånd/sjel ) endel valg....

I livet, - har vi mange valg,- problemet er at de aller fleste ikke ser eller aner konsekvensen av de valg vi tar.

Om noen f.ex. kan velge mellom 2 forskjellige personer for å ha sex, og man vet at den ene har hiv,- vil man somregel velge å ikke ha sex med personen man vet er syk....

Men hva skjer om man IKKE vet ? og hva er risikoen for smitten ?
Noen ting kan vi altså velge / velge bort, - mens andre ting har vi ikke kunnskap nok om å velge...

Så svaret mitt blir "Både og" ...

A

[Bearchild]

At ansvar for eget liv ligger hos oss selv er vel de fleste enige i selv om det selvsagt er enkelt å skylde mye på andre. Men at sykdom er selvvalgt havner vel litt utenfor..
Så derfor lurer jeg på om dette er noe vi bestemmer oss for før vi blir født eller om det er noe vi "tenker på oss" mens vi lever? Hvis ? mener det er et bevisst valg må det være et valg vi tar før vi blir født. Svært få ved sine fulle fem bestemmer seg for å få HIV eller kreft eller miste førligheten fra halsen og ned. For eksempel.

Og hvis det er et bevisst valg tatt før man blir født så vil det vel skje uansett og forløpe som det er ment fra starten av?
I såfall undres jeg på hensikten med å tilby behandlingsformer som kurerer "alt".

[galaxy - sluttet]

i det perspektivet om og velge vår skjebne så har liksom jeg også forstått slik som Asbjørn at det blir tatt noen valg om dette livet før livet; foreldre osv. Ergo så velger man en del av skjebnen bare ved og velge foreldre, gen-materiale og oppvekstmiljø. Og videre har jeg forstått at det kan legges andre planer utover dette...

[galaxy - sluttet]

Så derfor lurer jeg på om dette er noe vi bestemmer oss for før vi blir født eller om det er noe vi "tenker på oss" mens vi lever? Hvis ? mener det er et bevisst valg må det være et valg vi tar før vi blir født. Svært få ved sine fulle fem bestemmer seg for å få HIV eller kreft eller miste førligheten fra halsen og ned. For eksempel.

Dette tror jeg er både og, man kan velge og bli syk ved og genetisk arve eller møte på noe utenifra, men også og tenke seg syk under tiden man lever her, er sikkert ikke alltid at det ble planlagt at det skulle bli sånn nei selv om det ble sånn, men = erfaring uansett.

[?]

hehe..

jeg får kaste mere bensin på bålet, og jeg skjønner at noen lett kan bli støtt over en påstand om at de kan velge annerledes, men i basic, så er vi predestinert inn i de roller som for oss som individ, skaper de optimale forholdene for vår utvikling/innvikling i dette livet, som tross alt bare er et lite blaff i evigheten.

det vil si at vi velger foreldre ut fra hvilken skjebne vi kan tillegge oss selv i denne spiralen, og her er arv utelukket, men en del disposisjoner, som ligger til rette for at vi kan få den eller den motstand.

vi fødes inn i den fysiske verden med en balast i form av karma, men ikke med karma som straff, men som et verktøy for å skape og evne å komme over en del ting som vi erfaringsmessig trenger for å utvikle våres nestekjærlighet, som uansett hvordan man vrir og vrenger på det, er det optimale. mennesket i guds bilde. det menneske som i størst mulig grad ønsker å behage sin neste, fremfor seg selv.

i denne utviklingsspiralen tilkommer valg i overbevistheten, av f.eks, sykdom, og det kan være i den grad at vi gjør valg, som nevnt, før vi blir født, men like fordømt kan man snu på enhver diagnose, og all lidelse sees i "våres" hverdag som noe skrekkelig og vondt, men få evner å se at vi i altfor stor grad benytter lidelse og offerrolle som en buffer for å slippe å ta ansvar for eget liv.

ja, det finnes medfødte skavanker, men ingenting er tilfeldig i dette livet, og alt er underlagt evige livslover. slik kan jeg nok fortsette i timesvis, men vil heller ta en enkel vei til problemet.

ja, jeg har skrevet at dersom man ikke trenger sykdom mere, så kan man legge den vekk, og ja jeg vet dette lyder provoserende for mange, men jeg kan også forsikre om at sykdom blir så altomfattende at det overskygger ens mulighet for et godt liv, ved at man dyrker den for enhver pris.

det blir samtaleemne, og man søker trøst og forståelse, og man prater seg til slutt lei på sykdom, og i det minste blir andre mennesker drittlei av å høre på slikt.
hva tjener man da på dette, annet enn å psyke seg selv ned?

jaja, noen er født med sølvskje i munnen, ymtet noen på, men det er bare forbannet vrøvl, for de har enten skejv nese eller for liten penis, eller ulik størrelse på puppene, og andre trivielle problemer, som for hver og en kan virke som meget vanskelig, og som noen skriver er det noen som er født av alkoholikere, og her er det mere unntaket enn regelen, og man velger fortsatt selv, om man skal eller ikke skal leve et lykkelig liv. hva i alle dager er da regelen for at man skal ha det dritt i livet?

jo, ens egne tanker og tankeklimaer.

bli glad i deg selv som den du er, og dette handler ikke om noen bøker eller annet, men forsøk kanskje å finne en livsveileder, og finn noe du er god til, og om du ikke er god, så bli det.

lær deg mantraet: "SO WHAT?" og så kan du begynne å le av deg selv før andre gjør det. slutt å ta alt så fordømt alvorlig, og åpn opp for nye sider ved livet, som altid ligger der og er enhver jordboers soleklare rett

smerter er til for å overvinnes, og hva skulle egentlig være kriteriene for at en som meg skulle forstå hva jeg snakker om i forhold til egen lidelse, eller andres lidelse.
ja, hva er regelen for det?
trenger jeg masse lidelse, eller trenger jeg å ha det ræva? skal jeg kanskje slutte å ha det så fordømt gøy?
kanskje jeg skal slutte å fortelle meg selv hver forbannede dag, at "jeg er verdens heldigste mann"

skal jeg bli syk eller skal jeg gå fra hus og hjem før jeg har uttalelserett?

SO WHAT?

skal jeg kanskje fortelle dere livshistorien min?
i såfall tror jeg dere hadde blitt drittlei av å høre på....

[?]

I såfall undres jeg på hensikten med å tilby behandlingsformer som kurerer "alt".

hvem vil ha?

[Bearchild]

I såfall undres jeg på hensikten med å tilby behandlingsformer som kurerer "alt".

hvem vil ha?

Jeg kan også forstå at man blir provosert over (den opprinnelige) påstanden, så jeg tror det var greit at du utdypet det litt.
Men jeg ramler litt av lasset når det kommer til at "sykdom" har en betydning (i form at vi skal lære noe) hvis man kan helbrede hva-det-nå-enn-måtte-være på et øyeblikk. Da lærer man jo ingen verdens ting da..? Blir ikke det å "utfordre skjebnen"?

[?]

å kurere en sykdom krever ens egen åpenhet, lyder som floskler, men det er faktisk en sannhet, og et valg man tar på et gitt tidspunkt, og man velger selv om man vil ta inn den energien i seg selv, for deretter å leve på en annen måte enn hva man tidligere har gjort.
med dette mener jeg ikke nødvendigvis at sykdommen forsvinner, noe den gjør i mange tilfeller, fordi den aldri var der, men at man kan forandre sin egen livsoppfatning, eller sykdomsoppfatning. man kan velge å være lykkelig, rett og slett, uten noen aditiver, uten annet enn å ta seg selv litt mindre alvorlig.

alt er i dypeste faktor et perspektivsyn av hva som vi tror er gitte rammer.

vær litt beavis og butthead..

[?]

siden jeg først har kastet meg inn på dette skal jeg også svare på et annet spørsmål fra bc, angående kroppens alkymi.

fordi om vi bestemmer oss for at vio kan leve lykkelige av den maten vi har lyst på, så hvorfor skulle vi da ikke gjøre det?

jeg velger min vei, selv om jeg har levd hele mitt voksne liv som veganer, så har jeg etter å ha startet med trening av kunlun, gitt pokker i den militante livsholdningen, og pr. idag spiser jeg stort sett all slags mat, men fortsatt holder jeg meg i det store og hele vekk fra industriell mat, men jeg dør ikke av det.

jeg er ikke lenger fanatisk, og det gjelder vel i de fleste fasetter av livet. jeg driter i hva andre spiser, og det er ikke min oppgave å redde verden, men jeg kan forsøke å leve opp til hvordan jeg ønsker at andre "bør" leve, men altså, SO WHAT?

[Bearchild]

Ikke sant, det er jo ditt valg.
Det finnes drøssevis av eksempler på at å leve sunt ikke er ensbetydende med å ha god helse- og omvendt. Som et eksempel: Verdens eldste kvinne Jeanne Louise Calment, som levde i 122 år og 164 dager røyket visstnok daglig til hun var 117 år. Det sies riktignok ikke noe om når hun begynte..

Jeg er forøvrig veldig enig med deg i ansvar for egen lykke. Uansett skavank/ lidelse. Men at all sykdom er selvforskyldt/ selvvalgt er litt vanskelig å svelge.. Jeg tenker selvsagt på mennesker jeg kjenner som er syke, men også barn i Afrika som blir voldtatt og påført HIV fordi menn med HIV tror at samleie med en jomfru kurerer sykdommen. Det blir nesten litt makabert å tenke at dette skal være noe de på et tidspunkt har valgt selv, og jeg tør ikke engang tenke på hva i all verden de skal lære av det..