For en tid tilbake var jeg antatt klinisk død av medisinsk personell etter en ulykke. Underveis hadde jeg en rar åndelig opplevelse, som også kalles NDO. På slutten av denne reisen, som jeg foretrekker å kalle den. Jeg hadde forlengs gitt opp og forberedt meg selv på at jeg aldri ville leve igjen. Det var ingenting jeg kunne gjøre for å returnere til livet. Så likefør jeg ble tildekket og omsluttet at en slags tåke, så dukket en nær og kjær venn opp.Han ser rolig på meg og sier, eller han sier det på en måte ved hjelp av telepati og jeg hører stemmen som en dyp, rolig og myndig stemme som sier "Du skal ikke dø." Rett etter det våknet jeg opp og gjentok det han sa i et redselskrik. Når jeg åpnet øynene var jeg tilbake til akutten, rundt meg sto en flokk med leger og sykepleiere, og en av dem svarte "Nei, du skal ikke det".
Så kommer spørsmålene:
Kan en som er levende være en hjelper?
og blir dette rarere om jeg sier at denne nære vennen er en hest?
er han mitt personlige kraftdyr? eller fungerer det ikke helt slik?
Kom gjerne med andre forslag om hva dette kan være. jeg tenker utrolig mye på dette og søker et svar. om noen skulle lure så er jeg ikke kristen, så det handler ikke om at jeg søker et gudeønske og en åpenbaring. Jeg bare synes at det hele er litt rart at et dyr, som attpåtil lever er den som hjelper meg til livet igjen. Tidligere har jeg ikke trodd på slike opplevelser, men nå tror jeg.
Noen år har gått og nå er altså lille svarten død etter at han ble brått syk så valgte jeg å la han få slippe. Men etter at han gikk bort så har han virket til å være mer tilstede og jeg føler at han er å passer på meg, så kansje han passer på meg enda? 
