Paranormale / uvanlige hendelser ⇒ Intime ånder (II)

[Anemone]

Kanskje du ikke har funnet rette redskap til å ta inn informasjonen. Har du prøvd ? Ingen vil stille seg opp å snakke i klar tale, man må tune seg inn å gi seg til kjenne på en måte " nå kan du si det du prøver å formidle " Selv ser jeg filmer og kjenner følelser veldig tydelig de viser seg også på mitt indre øye, så jeg kan lett beskrive klær, kjønn osv.

Men så hender det at det kommer noen duster som ikke har noe å si, noen som kanskje bare irriterer seg over noe eller ikke har noen tilhørighet til deg eller din omgangskrets. Jeg hadde en slik på besøk, han likte slettes ikke at jeg drakk kaffe, så alt av kopper var i bevegelse, også på jobben.
Jeg oppsøkte den gangen et kjent medium som fortalte at han irriterte seg over kaffen og det hadde hun jo helt rett i.
Hvor befinner du deg når dette skjer ? bor du i hus eller leilighet ?
hvis det er en ånd så skulle det jo være mulig å få fatt i ham, siden han er så tilstede.
Er det noen avdød med bokstaven A i navnet sitt ? Det bare poppet opp nå når jeg skrev..

[Diffusa]

Tusen takk Diffusa!
Å som jeg prøver å distansere meg fra det når jeg opplever det, men når det først er der er det umulig å ikke la seg påvirke. Eneste som får bort berøringene og svimmelheten, er å vifte nærværet bort eller flytte på meg. Men det kommer tilbake når jeg så setter eller legger meg med igjen. Det er som en jævla klegg (pardon my french), men er mindre påtrengende i perioder uten at jeg vet hvorfor...Tenk hvis jeg konstruerer hele greia i huet mitt?? Ja har tenkt tanken nemlig, det er jo for sprøtt til å være virkelig. Men er jeg virkelig så sprø?

Det skjønner jeg, at det ikke er lett å distansere seg fra det mens det står på. Jeg mente timene ellers i døgnet, at det er kanskje greit å få tankene mot noe annet. Jeg bare tenker at hvis det er noen der så burde du gjøre et forsøk på å ikke la han sluke hvert minutt du har i døgnet med å han i tankene, tenker du på ham hele tiden så har han jo på en måte tatt hele deg.

Har du noen gang spurt ham hva han driver med når han begynner? Om han tror at du synes dette er greit? Hvem han egentlig tror du er? Hvis du har, legger du da merke til noe som tyder på at du når frem til han?

For å spøke litt midt oppi alvoret her. Har du prøvd den klassiske med å si at du har hodepine? Huff, håper du tålte den

Fra spøk til alvor, om du konstruerer det vet ikke jeg men jeg forstår at du har vært innom tanken på det. Det er jo veldig lett å få tvil til seg selv i slike situasjoner der et annet menneske er involvert, her blir det jo bare deg som er et levende menneske, noe som må gjøre det enda mer komplisert å ikke tvile på seg selv og opplevelsen. Men hvis så er tilfellet, altså at du skaper det selv så er det kanskje lettere å gripe tak i det?
Det er jo lett for meg å sitte her å preke, jeg som ikke har noe anelse om hva du opplever Ikke glem det at jeg ikke vet og sitter bare her og utveksler mine tanker om det.

Jeg ville hvertfall ha skrevet en logg på hendelsene, klokkeslett, dato, hvordan hendelsen utarter seg, hvilken kost du har spist den dagen, hvilke aktiviteter du har gjort den dagen osv, dette for å se om det er noe sammenheng med disse opplevelsene og noe annet.

Vi er jo alle sprø innimellom i løpet av livet :mozilla_wink:

[Nattstjerne]

Heia!

Bare lurte på åssen det gikk og om du har blitt kvitt uvesenet?