Andre paranormale saker ⇒ Drivende rundt i universet

[Anonymius]

Jeg fikk en idè om at solsystemet vår kanskje driver rundt i verdensrommet. Om dette hadde hvert reelt hva vil det ha si på energien på jorda utenom den vi får fra sola ? Vil det da være andre ukjente energier rundt oss som kan påvirke våres hverdag ettersom energi ikke forsvinner men tar bare en annen form.

[Taurus]

Meg bekjent så driver solsystemet og vår galakse Melkeveien rundt i universet. Vi farer faktisk utover i verdensrommet, sammen med alle de andre galaksene i universet. Hvor ferden går, eller ender...tja, si det
Men interessant spørsmål du stiller, vi passerer nok mye rart på ferden vår.

[Arven]

Det blir jo umulig å si noe om hvordan ukjente energier ville påvirke jorden og alt på den. Det blir som å tenke at universet har en ende også prøve å si noe om hva som ligger bak den

Men hvis universet fortsetter å utvide seg så vil det vel logisk bli stadig lenger mellom hvert objekt og da vil vel jorda bli øde og dypfrosset i mangel på sollys før den farer ut i evigheten, bare bærende på et ekko av alt livet den en gang bar

[Asbjørn]

Jeg fikk en idè om at solsystemet vår kanskje driver rundt i verdensrommet. Om dette hadde hvert reelt hva vil det ha si på energien på jorda utenom den vi får fra sola ? Vil det da være andre ukjente energier rundt oss som kan påvirke våres hverdag ettersom energi ikke forsvinner men tar bare en annen form.

Ja,- og man kaller det astrologi

Dvs at andre stjernetegn osv påvirker oss...

Iallfall er det noen som tror på det

A

[Isan]

Men hvis universet fortsetter å utvide seg så vil det vel logisk bli stadig lenger mellom hvert objekt og da vil vel jorda bli øde og dypfrosset i mangel på sollys før den farer ut i evigheten, bare bærende på et ekko av alt livet den en gang bar

Det blir ikke helt sånn. For pga gravitasjonen vil objekter som er tilstrekkelig nær hverandre, trekkes sammen til klumper slik at det blir diverse klumper av materie som havner lenger og lenger fra hverandre. Slike "klumper" vil da bestå av en eller helst flere galakser, kanskje til og med en eller flere galaksehoper. Så sånn sett blir Jorda med solsystemet samt ørten millioner andre solsystemer.

[lighteren]

og disse klumpene av galakser vil bli sugd inn i svarte hull helt til det bare er svarte hull igjen og de svarte hullene vil begynne å suge hverande, til det bare er et svart hull igjen, og når absolutt ingenting er igjen så vet jeg ikke hva som skjer

sikkert ingenting
det hadde vært typisk universet, maker aldri sense.. selv ikke på slutten

[kråke]

Her er en ganske informativ video, som viser en 53 minutters prat fra fysikeren Lawrence Krauss. Han forklarer på en måte som man kan forstå selv om man ikke er fysiker. Så det blir kanskje bare et overblikk, men man får jo forklart litt av hva fysikken er inne på når det gjelder universet og hvordan ting henger sammen.

http://www.youtube.com/watch?v=rdvWrI_oQjY

[Isan]

og disse klumpene av galakser vil bli sugd inn i svarte hull helt til det bare er svarte hull igjen og de svarte hullene vil begynne å suge hverande, til det bare er et svart hull igjen, og når absolutt ingenting er igjen så vet jeg ikke hva som skjer

Kanskje, kanskje ikke. Det kommer an på hvor nær hverandre disse svarte hullene er. Dersom universet stadig ekspanderer, kan de jo være så langt fra hverandre at det ene svarte hullets gravitasjon ikke når tak i det andre.

Men hva som kan skje inne i de svarte hullene, det vet man lite om foreløpig.

Men det er jo mulig at fysikeren i den videoen var innom noe av det jeg skrev nå. Han _kan_ i alle fall garantert _mye_ mer enn meg om det!

[lighteren]

kanskje universet har en ende, eller at det kan komme et punkt hvor den ikke ekspanderer lenger, da vil ting plutselig komme nærmere igjen.

[Arven]

Jeg tror vi egentlig er microorganismer som flyter rundt som plankton i en liten innsjø, i en
stor, vakker verden med skapninger som overgår våre villeste fantasier,
mens vi tviholder på ideen om at vi er alle tings sentrum

[Isan]

kanskje universet har en ende, eller at det kan komme et punkt hvor den ikke ekspanderer lenger, da vil ting plutselig komme nærmere igjen.

Det er en av mulighetene fysikerne har tenkt på. Men det de har observert de senere årene, peker tilsynelatende i retning stadig og mer utvidelse.

[lighteren]

kanskje universet har en ende, eller at det kan komme et punkt hvor den ikke ekspanderer lenger, da vil ting plutselig komme nærmere igjen.

Det er en av mulighetene fysikerne har tenkt på. Men det de har observert de senere årene, peker tilsynelatende i retning stadig og mer utvidelse.

det har dessverre ingenting å si.
hva som kommer til å bli oppdaget i fremtiden er hva som vil gjelde.


det er derfor alt dette også bare er teorier, for vi kan ikke konstantere at det er sånn det er, men vi tror det er sånn fordi det er slik vi oppfatter det for øyeblikket, men vi tørr ikke å si at det er sånn. en teori beskriver bare vår oppfatning for øyeblikket og det eksluderer på ingen måter at fremtiden kan by på forandringer.

jeg synes det er bra med veletablerte teorier, men jeg synes det er synd at folk lener seg på dem og behandler dem som sannhet.
det fører bare til stagnasjon av vår søken etter den totale sannhet.
ikke alle av oss bærer hvite frakker kanskje, men det betyr ikke at vi bare duger til tv-titting.
teorier må klekkes ut slik at folka med hvite frakker har noe å jobbe med.

la deg inspirere av carl sagan:

[Isan]

det er derfor alt dette også bare er teorier, for vi kan ikke konstantere at det er sånn det er, men vi tror det er sånn fordi det er slik vi oppfatter det for øyeblikket, men vi tørr ikke å si at det er sånn. en teori beskriver bare vår oppfatning for øyeblikket og det eksluderer på ingen måter at fremtiden kan by på forandringer.

Ifølge alle uttalelser jeg har hørt fra fysikere (i denne sammenheng), er man da fullstendig klar over det

[Morris]

Jeg fikk en idè om at solsystemet vår kanskje driver rundt i verdensrommet. Om dette hadde hvert reelt hva vil det ha si på energien på jorda utenom den vi får fra sola ? Vil det da være andre ukjente energier rundt oss som kan påvirke våres hverdag ettersom energi ikke forsvinner men tar bare en annen form.

I følge vitenskaplige kilder går solsystemet rundt sitt eget fødested, sentrum av galaksen melkeveien.

Den galaktiske ekvator
Vårt solsystem befinner seg i galaksen Melkeveien i ytterkant av en av spiralarmene rundt 26.000 lysår unna sentrum av galaksen. Galakser holdes sammen av gravitasjon og i sentrum av de fleste galakser finner man mørk materie som ofte består av sorte hull hvor selv lys ikke greier å unnslippe.

Vårt solsystem kretser rundt sentrum av galaksen sammen med 200 til 400 milliarder andre stjerner, men kretsløpet er ikke bare en vanlig sirkel. Etter hvert som galaksen roterer så ser vårt solsystem ut som en sinuskurve som krysser over og under galaksens ekvator. Dette er en syklus som skjer over 30 millioner år. Ifølge noen astronomer så krysser vi ytre kant av galaksens ekvator nå.

Det er estimert å ta solsystemet rundt 225 og 250 millioner år å rotere en gang rundt galaksen. Basert på at vårt solsystem er antatt å være 4,5 milliarder år gammelt så har dette i så fall skjedd 18 ganger.

Fotonbelte
Et foton er den minste enhet med lys eller elektronisk stråling som vi kan måle. Mange er klar over at det eksisterer noe som heter fotonbelte, men de fleste av oss er ikke klar over hva dette er.
På 1960-tallet begynte ulike satellitter å plukke opp bevis på et belte med fotonisk energi som hadde sin opprinnelse i sentrum av vår galakse. Dette har siden blitt kjent som fotonbeltet. Hele vårt solsystem er nå på vei inn i dette energibeltet. Jorden gikk først inn i det i 1987, solen gikk inn i det ved vintersolverv i 1998 og hele vårt solsystem vil være midt inne i energibeltet ved vintersolverv i 2012.
Dette sammenfaller også med slutten av Long Count-kalenderen til Mayaene. Når solsystemet er i dette energibeltet vil vi på grunn av tykkelsen på beltet forbli i det i 2000 år før vi igjen begir oss ut i den galaktiske natten.

Langtidskalenderen

Langtidskalenderens syklus avsluttes 21. desember 2012. Klokken 11:11 UTC etter utregning. Susan Milbrath, kurator for latinamerikansk kunst og arkeologi ved Museum of Natural History i Florida uttalte at: «Vi, det arkeologiske fellesskapet, har ingen kunnskap om at verden vil gå under i 2012». Sandra Noble.

Administrerende direktør ved Museum of Natural History, uttaler at: «Å gjengi 21. desember 2012 som en dommedag eller at det skal skje en kosmisk forandring, er fullstendig fabrikasjon».
I Palenque er følgende langtidsdato funnet: 9.8.9.13.0 8. Ahau 13 Pop. 24. Mars 603 i den gregorianske kalenderen, med en avstands dato for 10.11.10.5.8. Den resulterende dato er gitt som 1.0.0.0.0.8 5 Lamat 1 Mol, eller 21. oktober 4772. Nesten 3000 år inn i fremtiden.

Magnetisk påvirkning på været

De magnetiske stormene som medfører endringer i aurora borealis påvirker også været. Når jordas magnetiske felt endres, endres også jetstrømmene som medfører endringer i værmønstre. Magnetiske stormer øser enorme mengder med energi inn i magnetosfæren som skaper voldsomme værmønstre.

Ifølge NASA så når vi en solmaksimum i 2012 som antydes å bli den kraftigste siden 1957. Sola forventes å produsere alvorlige stormer og elektromagnetiske sammenbrudd. Spesielt utsatt er elektronisk utstyr som kan bli slått ut. Det kan innebære at du kan bli uten strøm til varme, kjøleskap og fryser, uten mobiltelefon, tv, radio, internett, banksystemer og kjøretøy som ikke har status som veteranbil og dermed er fri for elektronikk.

[Isan]

Sorte hull er ikke mørk materie, slik jeg har forstått det. Mørk materie er materie som ifølge beregningene på grunnlag av observasjoner må finnes, men som man ikke vet hva er hittil.