Universet & dets hemmeligheter ⇒ Den kollektive løgnen!

[Horus^]

Har i mange år søkt etter svar på verden og meningen med livet rundt meg. Har prøvd å finne svar hos andre, prøvd å lytte til hva verden har fortalt meg. Har vært innom verdens religioner, okkultisme, magi, you name it, i did it. Jeg kan vel si jeg fant "sannheter" i alle tingene jeg gjorde.
Men det har alltid vært noe som har vært litt "feil".

Kan vel bare si det slik at vi skaper den verden rundt oss, som vi selv tror på. Tror vi på ufoer, så vil ufoer være en del av din eksistensielle oppfatning og dermed være en del av livet ditt.
Det samme gjelder nisser, tusser, troll, spøkelser, ånder og skremt.

Men i denne søken etter hva som gir mening her i livet, så har vi glemt en vesentlig ting.
Oss selv. Vi skaper selv de begrensninger i oss selv, som gjør hvordan verden rundt oss fremstår.
Derfor kan man aldri prakke på andre "religiøse overbevisninger". Noen lever i samsvar med seg selv og trenger ikke en søken etter noe "utenomjordisk". Noen setter litt farge på sin tilværelse, med fantastiske skapninger i alle former og størrelser.

Ser man på samfunnet i dag, så er det ikke så mange som er så veldig lykkelige. De prøver alle former for terapi, medisiner, slanking, botox, plastiske operasjoner, osv. Men sålenge man lyver for seg selv, så vil man aldri oppnå lykke. Vi må sette oss selv først, før vi kan gjøre noe for å hjelpe andre. Det er galskapen og den store løgnen i samfunnet vårt i dag. Nettop det at det finnes såpass mange "veier til lykke" i alt mulig, at vi bare gjør vår egen forvirring større.

Vi tør ikke lengre å se sannheten i øynene, så vi gjemmer oss i oss selv, bak ei maske vi skaper for samfunnet rundt oss. Vi prøver å fremstå som svært lykkelige og suksessfulle, mens vi på innsiden gråter våre modige tårer. Vi tror vi handler i god tro, ved å gjøre slikt, men det fører andre på villspor igjen. De ser på deg og tror du har funnet lykken så de prøver å gjøre det selv, men oppdager at det ikke var noe lykke der, så de begynner gradvis å miste troen på seg selv.

Vi må slutte å lyve til oss selv, så vil verden slutte å lyve for oss.
For om ikke noe gjøres i hver enkelt av oss snart, så har ikke menneskeheten noen fremtid.

Noen vil vel tenke, dette gjelder ikke meg. Der tar du feil, dette gjelder alle.
Opplever du dårlig samvittighet, negative tanker, angst, depresjoner eller andre negative begrensninger i deg selv, så har du løyet til deg selv og trenger å ta ett oppgjør med deg selv.

Lykke til med oppdagelsen av din verden

[zind]

Fint innlegg Horus! Og veldig, veldig hyggelig å se deg her inne igjen

[Horus^]

Fint innlegg Horus! Og veldig, veldig hyggelig å se deg her inne igjen

Jo takk for det!
Gleden er på min side

[Isan]

Først Horus, beklager at jeg ikke får med det siste tegnet i brukernavnet ditt. Jeg finner ikke det rette tastetrykket. Hvordan gjør du det?

Så til innlegget. En veldig god tanke i innlegget ditt; velger likevel å kommentere noen ting.

Men i denne søken etter hva som gir mening her i livet, så har vi glemt en vesentlig ting. Oss selv.

Til tross for alvoret i saken du skriver om, så må jeg nok bruke det, i denne sammenhengen, litt ufølsomme uttrykket: Snakk for deg sjøl. Det er faktisk ikke alle som går rundt og sliter med angst, depresjoner, elendig sjøltillit og urimelige hauger av dårlig samvittighet. Det er noen av oss som har fått lov til å være så heldige, og sikkert litt rare , så at vi har valgt ting og veier vi har brydd oss om og som har vært viktige for oss, framfor hva andre og trendene har forventet av oss. Og vi kan ha hatt bra anledning - kanskje litt ufrivillig god anledning, men likevel - til å reflektere over oss sjøl, omvedenen, livet og de forskjelligste spørsmål.

Men sålenge man lyver for seg selv, så vil man aldri oppnå lykke.

Definitivt riktig!

Vi må sette oss selv først, før vi kan gjøre noe for å hjelpe andre.

Dette ville jeg formulert annerledes: Vi må først _ta ansvar_ for oss sjøl før vi kan gjøre noe for å hjelpe andre.

[lighteren]

nå skal ikke jeg henge meg oppi noe spesifikt, men jeg
tror jeg forstod budskapet du ønsket å komme med,

og fra et filosofisk ståsted, så er vel dette fint,
hvis man tenker idealistisk sett også, men
fra et realistisk ståsted finner jeg det svært overfladisk og irrelevant.

men det er bare min mening, god dag videre.

[Arven]

jeg er et utpreget " ja takk- begge deler " menneske og tenker at det gjelder her også. Å fokusere _bare_ på andres ve og vel eller _bare_ fokus på å finne seg selv ,- er like skadelig begge deler.
Ja, man må kunne elske selv for å kunne elske andre, men hvis man blir gående med blikket rettet innover blir man hverken til nytte for noen, eller særlig hyggelig å være sammen med !

[Horus^]

Først Horus, beklager at jeg ikke får med det siste tegnet i brukernavnet ditt. Jeg finner ikke det rette tastetrykket. Hvordan gjør du det?

Så til innlegget. En veldig god tanke i innlegget ditt; velger likevel å kommentere noen ting.

Men i denne søken etter hva som gir mening her i livet, så har vi glemt en vesentlig ting. Oss selv.

Til tross for alvoret i saken du skriver om, så må jeg nok bruke det, i denne sammenhengen, litt ufølsomme uttrykket: Snakk for deg sjøl. Det er faktisk ikke alle som går rundt og sliter med angst, depresjoner, elendig sjøltillit og urimelige hauger av dårlig samvittighet. Det er noen av oss som har fått lov til å være så heldige, og sikkert litt rare , så at vi har valgt ting og veier vi har brydd oss om og som har vært viktige for oss, framfor hva andre og trendene har forventet av oss. Og vi kan ha hatt bra anledning - kanskje litt ufrivillig god anledning, men likevel - til å reflektere over oss sjøl, omvedenen, livet og de forskjelligste spørsmål.

Men sålenge man lyver for seg selv, så vil man aldri oppnå lykke.

Definitivt riktig!

Vi må sette oss selv først, før vi kan gjøre noe for å hjelpe andre.

Dette ville jeg formulert annerledes: Vi må først _ta ansvar_ for oss sjøl før vi kan gjøre noe for å hjelpe andre.

Ja, det er nettop det dette handler om, å snakke om seg sjøl. Ta ansvar for sitt eget liv og de indre verdiene vi sitter på. Det dreier seg ikke nødvendigvis om angst, depresjoner, osv. Jo, mindre man velger å høre på seg selv, til mer rot får man under topplokket. Tar man ansvar for sine egne handlinger og meninger, så har man styrke til å se på andre og hjelpe dem også.
Ett menneske som følger seg selv, trenger ikke en søken etter noe som gir mening.

[Horus^]

nå skal ikke jeg henge meg oppi noe spesifikt, men jeg
tror jeg forstod budskapet du ønsket å komme med,

og fra et filosofisk ståsted, så er vel dette fint,
hvis man tenker idealistisk sett også, men
fra et realistisk ståsted finner jeg det svært overfladisk og irrelevant.

men det er bare min mening, god dag videre.

Det har du din fulle rett til å tro.
Det er ditt liv, så det må du styre på dine egen måte.

Ha en god dag videre du også

[Horus^]

jeg er et utpreget " ja takk- begge deler " menneske og tenker at det gjelder her også. Å fokusere _bare_ på andres ve og vel eller _bare_ fokus på å finne seg selv ,- er like skadelig begge deler.
Ja, man må kunne elske selv for å kunne elske andre, men hvis man blir gående med blikket rettet innover blir man hverken til nytte for noen, eller særlig hyggelig å være sammen med !

Jeg ser hva du mener, men jeg tror du misforstår.
Sålenge man har problemer på innsiden, så burde man fokusere på det, før man fokuserer utover.
Har man ikke problemer på innsiden lengre, så slutter man å fokusere innover og vender blikket mot verden automatisk. Er du ferdig å vaske huset, så finner du på andre ting. Sitter du hele tiden og tenker på at du skal vaske huset, så blir det aldri rent heller, bare for å bruke den metaforen igjen.

[Tyrell]

Kan vel bare si det slik at vi skaper den verden rundt oss, som vi selv tror på. Tror vi på ufoer, så vil ufoer være en del av din eksistensielle oppfatning og dermed være en del av livet ditt.

Nei dette er ikke riktig hva angår ufo fenomenet, det er en vesentlig forskjell på hva man opplever som en indre subjektiv virkelighet,det man selv tror på og hva som rapporteres av ufo observasjoner globalt og som lar seg registrere objektivt på instrumenter som radar etc, så dette er noe som foregår uavhenging av hva man selv tror på,bare for å gjøre dette helt klart.

Men i denne søken etter hva som gir mening her i livet, så har vi glemt en vesentlig ting.
Oss selv

Men er det ikke våre egne behov som er i fokus når man prøver å finne en "mening i livet", altså oss selv?

Opplever du dårlig samvittighet, negative tanker, angst, depresjoner eller andre negative begrensninger i deg selv, så har du løyet til deg selv og trenger å ta ett oppgjør med deg selv.

Er ikke dette bare en del av det å være menneske, hvis man kjenner på disse følelsene uten å fornekte det så er man vel i bunn og grunn ærlig ovenfor seg selv og sine følelser?

[Horus^]

Kan vel bare si det slik at vi skaper den verden rundt oss, som vi selv tror på. Tror vi på ufoer, så vil ufoer være en del av din eksistensielle oppfatning og dermed være en del av livet ditt.

Nei dette er ikke riktig hva angår ufo fenomenet, det er en vesentlig forskjell på hva man opplever som en indre subjektiv virkelighet,det man selv tror på og hva som rapporteres av ufo observasjoner globalt og som lar seg registrere objektivt på instrumenter som radar etc, så dette er noe som foregår uavhenging av hva man selv tror på,bare for å gjøre dette helt klart.

Men i denne søken etter hva som gir mening her i livet, så har vi glemt en vesentlig ting.
Oss selv

Men er det ikke våre egne behov som er i fokus når man prøver å finne en "mening i livet", altså oss selv?

Opplever du dårlig samvittighet, negative tanker, angst, depresjoner eller andre negative begrensninger i deg selv, så har du løyet til deg selv og trenger å ta ett oppgjør med deg selv.

Er ikke dette bare en del av det å være menneske, hvis man kjenner på disse følelsene uten å fornekte det så er man vel i bunn og grunn ærlig ovenfor seg selv og sine følelser?

Jeg har aldri sett en UFO, så for meg, så er det ikke noe jeg velger å legge noe vekt på.
Jeg kan ikke svare på hva andre ser og opplever, men det legger jeg heller ikke noe vekt på.
For meg er det irrelevant om det finnes UFO'er, eller ikke. Den dagen de velger å ta kontakt med oss, så gjør de nok det. Hvorfor kaste bort tiden sin på spekulasjoner?


Man lytter ikke til seg selv og sine egne behov, når man finner "meningen" i andres oppfatninger og meninger. Hvis man lytter til andres meninger, så følger man andres personers begrensninger for hva livet kan gjøre for dem, ergo er de fanget i en virkelighetsoppfatning, som ikke er i samsvar med hva man selv tror på innerst inne.

Det å "være menneske" sier du. Det å være menneske blir bare mindre og mindre det, til flere begrensninger vi setter på oss mennesker. I USA, f.eks. så trenger "mennesket" advarsler på mikrobølgeovnen sin, for at de ikke skal putte kjæledyret sitt i mikrobølgeovnen. (ett eksempel)
Vi må frigjøre oss selv ifra de begrensninger samfunnet og andre setter på oss.
Når du var barn, så var alt mulig og du var fri for bekymringer. Til eldre man blir, til mer påvirket blir man av omverdenen om hva som "går an" og hva som IKKE går an. Hvis vi lytter til hva som ikke går an, så vil det aldri komme til å fungere for deg heller.

Vi må begynne å tenke selv igjen, ikke bare la livet bli det andre gjør det til.

[Tyrell]

Jeg har aldri sett en UFO, så for meg, så er det ikke noe jeg velger å legge noe vekt på.
Jeg kan ikke svare på hva andre ser og opplever, men det legger jeg heller ikke noe vekt på.
For meg er det irrelevant om det finnes UFO'er, eller ikke. Den dagen de velger å ta kontakt med oss, så gjør de nok det. Hvorfor kaste bort tiden sin på spekulasjoner?

Jeg bare kommenterte hva du skrev angående emne som du tok opp og spekulerte ikke noe videre utover det.

Til eldre man blir, til mer påvirket blir man av omverdenen om hva som "går an" og hva som IKKE går an. Hvis vi lytter til hva som ikke går an, så vil det aldri komme til å fungere for deg heller.

Det er vel individuelt hvor mye man lar seg påvirke av omverdenen, det er klart man må følge visse spilleregler,men jeg tenker og gjør stort sett hva jeg selv ønsker uten nødvendigvis å føye meg etter hva som er "godtatt".
Jeg har stort sett gått min egen vei gjennom livet og jo eldre jeg blir jo mindre bekymrer jeg meg om hva andre synes...

[Horus^]

Jeg har aldri sett en UFO, så for meg, så er det ikke noe jeg velger å legge noe vekt på.
Jeg kan ikke svare på hva andre ser og opplever, men det legger jeg heller ikke noe vekt på.
For meg er det irrelevant om det finnes UFO'er, eller ikke. Den dagen de velger å ta kontakt med oss, så gjør de nok det. Hvorfor kaste bort tiden sin på spekulasjoner?

Jeg bare kommenterte hva du skrev angående emne som du tok opp og spekulerte ikke noe videre utover det.

Til eldre man blir, til mer påvirket blir man av omverdenen om hva som "går an" og hva som IKKE går an. Hvis vi lytter til hva som ikke går an, så vil det aldri komme til å fungere for deg heller.

Det er vel individuelt hvor mye man lar seg påvirke av omverdenen, det er klart man må følge visse spilleregler,men jeg tenker og gjør stort sett hva jeg selv ønsker uten nødvendigvis å føye meg etter hva som er "godtatt".
Jeg har stort sett gått min egen vei gjennom livet og jo eldre jeg blir jo mindre bekymrer jeg meg om hva andre synes...

Hvordan ser du forskjell på din egen mening og en kontruert mening da?

[Isan]

Men Horus, hvordan lager du det tegnet? *lurer fælt!*

[Horus^]

Men Horus, hvordan lager du det tegnet? *lurer fælt!*

"Shift" + knappen med ^ tegnet på

Men la oss holde oss til topic her inne, så får dere heller sende meg en melding eller noe, hvis det er noe dere lurer på