Fakta, teori & skepsis ⇒ Skjebnen og kjærligheten

[Pink_heaven]

Er det noen som kan gi et godt råd til et sårt ungpikehjerte?

Han er for gammel for meg og i et forhold. Jeg har aldri vært så forelsket før. Vi har fantastisk kjemi og jeg vet at tiltrekningen er gjensidig. Vil før noen innskytelser legge til at jeg aldri kommer til å ta initiativ til noe som helst med tanke på at han er i et forhold. Men jeg kan ikke gjøre noe med hva jeg føler.

Jeg har alltid trodd på skjebnen. Men så vet jeg også at en forelskelse kan ha en annen mening enn at man nødvendigvis blir i et forhold og bla bla bla. Har igjennom drømmer og meditasjon funnet ut at vi har levd mange liv sammen tidligere (også fått det bekreftet av en klarsynt). Hva mener dere om soulmates? Jeg har vært forelsket mange ganger før, men aldri følt at jeg har vært forelsket i en soulmate.

Og har noen erfaringer fra lignende situasjoner eller noen kloke ord å si om skjebnen og kjærlighet?

Jeg har englekort, men dessverre er jeg så dum at jeg legger kort for denne situasjonen litt for ofte, og får derfor tvetydige svar..

[Borte..]

Kjærlighet er oppskrytt og gjør deg enten blind eller til en potensiell bunny boiler.

Det er det jeg har å si om kjærligheten. Det har litt med at flere jeg kjenner som har vært i en lignende situasjon som deg, ender opp som en av delene. Ingen gidder liksom å høre på mitt råd så lenge det begynner med get og slutter med over him!

[jeditrond]

Greia kan være at du skal lære å faktisk kunne ikke være i et kjærlighetsforhold til denne personen i dette livet? Alle liv er til for å lære en eller en drøss med ting, oppleve og erfare, både smerte og glede, oppturer som nedturer, død og fødsel.

[helgemann]

Tror du bør legge kortene i fra deg, og høre mer på hva din ekte magefølelse sier. Kortene som du legger selv, kan i mange tilfeller gjennspeile dine ønsker og tanker. Det er ikke bra å bli for opphengt i kortene! For da luker du ut alle andre sjanser og muligheter du kunne ha fått. Og i tillegg prøve å finne ut om den person man er interessert i, har hatt noe med deg å gjøre i tidligere liv, da er du på en måte desperat, og gått for langt. Prøv å slapp av, trekk pusten dypt, og kjenn på hva din egentlige følelse er, ikke hva kortene sier, eller om dere har levd et liv tidligere sammen. Vedkommende er jo i et forhold, og kanskje leker h*n bare med deg? (Dagens lille moralpreken)

Skjebnen finnes ikke. Man bestemmer selv hvordan livet vil være, og hva man skal gjøre. Med litt sånn overraskelses momenter inn i mellom. Det jo utrolig hvor mye falske bilder kjærligheten og forelskelser skaper.

[Arven]

Jeg sliter litt med å svare deg fordi jeg ser at du ønsker bestemte svar og at du derfor nok ikke liker det jeg tenker.
Jeg føler at du allerede gitt han rollen som soulmate og er egentlig ute etter en bekreftelse på at dere hører sammen. Er man skikkelig forelska blir man gjerne litt "besatt", Men han er i et forhold og det avgjør det hele.

Sprituellt sett tror jeg på svaret Jeditrond gir deg over her. utover det vil jeg råde deg til å legge vekk kortene og gå ut i livet og treff andre !

[ludoburgero]

Jeg er ikke ute etter å gi deg et episk fasitsvar som skal få deg til å vippe den ene veien eller den andre, men som sagt av andre her allerede burde du følge den ekte magefølelsen.

Du bør stille deg selv spørsmålet om det er verdt å akseptere den interessen du føler(!) for en annen person som allerede er opptatt. Sjansen for at dette er en slags besettelse som du føler skikkelig godt over er jo ganske klar; det er jo forelskelsen. Men så går det an å styre seg. Har denne personen det godt i det forholdet han er i? Isåfall er jo saken enda klarere. Virker det som om han vil utav forholdet, eller justerer du det mer eller mindre slik etter dine egne ønsker?

Ville stilt meg selv mange spørsmål rundt dette og heller brukt energien på noen ledige fisk.

[galaxy - sluttet]

Er det noen som kan gi et godt råd til et sårt ungpikehjerte?

Han er for gammel for meg og i et forhold. Jeg har aldri vært så forelsket før. Vi har fantastisk kjemi og jeg vet at tiltrekningen er gjensidig. Vil før noen innskytelser legge til at jeg aldri kommer til å ta initiativ til noe som helst med tanke på at han er i et forhold. Men jeg kan ikke gjøre noe med hva jeg føler.

Jeg har alltid trodd på skjebnen. Men så vet jeg også at en forelskelse kan ha en annen mening enn at man nødvendigvis blir i et forhold og bla bla bla. Har igjennom drømmer og meditasjon funnet ut at vi har levd mange liv sammen tidligere (også fått det bekreftet av en klarsynt). Hva mener dere om soulmates? Jeg har vært forelsket mange ganger før, men aldri følt at jeg har vært forelsket i en soulmate.

Og har noen erfaringer fra lignende situasjoner eller noen kloke ord å si om skjebnen og kjærlighet?

Jeg har englekort, men dessverre er jeg så dum at jeg legger kort for denne situasjonen litt for ofte, og får derfor tvetydige svar..

Driver ikke med kort selv, så er nyskjerrig på hva kortene sier deg ? De sier kanskje 2 motstridende ting, det du tenker på selv ...
Ikke godt å komme med råd, tror ikke livet har noen fasit svar akkurat på ting og om det skulle ha de så er det jo ikke så lett og vite hva som er fasitsvaret i en gitt situasjon, og kontakter man synske eller noe, så sier de også forskjellig .. Det beste er vel å ta tiden til hjelp. Legge han helt fra deg. Kanskje er han plutselig der for alt du vet, .. eller ikke.

[camillah]

Jeg tenker at hvis dere er soulmates og han føler det samme så hadde han nok gjort det slutt med kjæresten sin.
Tenk deg hvis det var du som satt der med en kjæreste en annen ville ha no matter what?

Så lenge han heller ikke prøver seg på noe mer så burde du prøve å komme deg videre.
Når han prøver seg på mer burde du si nei, og ikke gjøre noe før han er singel. Det er så mange som innleder et forhold hvor den single parten går og tror h*n skal gjøre det slutt og endelig bli sammen med den single parten.
Syns ofte at det er folk som bare vil ha det gøy fordi de kanskje kjeder seg litt i forholdet.
Da blir evt du og den stakkars andre parten i forholdet utsatt for noe jeg personlig syns er høyst unødvendig og utrolig feigt!!!!!

[galaxy - sluttet]

Jeg tenker at hvis dere er soulmates og han føler det samme så hadde han nok gjort det slutt med kjæresten sin.

Ikke helt enig her, det kan være store stridigheter i følelse og fornuft.

[camillah]

Jeg tenker at hvis dere er soulmates og han føler det samme så hadde han nok gjort det slutt med kjæresten sin.

Ikke helt enig her, det kan være store stridigheter i følelse og fornuft.

Det kan jeg til en viss grad være enig i, men soulmates er soulmates.

Jeg har forståelse for at fornuften kan spille inn iforhold til barn ol, men hvis man har følelser for en annen, så blir vel ikke det forholdet man er i så bra heller?

[zind]

Det du kan gjøre er å faktisk fortelle han hvordan du føler det, men at du ikke ønsker å involvere deg i noe som helst så lenge han er i et forhold (som forresten er en fin og moden holdning fra din side som desverre ikke alle har! bra! ).

Det beste er å ikke anta noe som helst i forhold til hva han tenker rundt dette, for bare det at du er veldig ung kan være noe som gjør at han ser deg som uoppnåelig, kanskje til og med uaktuell, selv om han skulle føle det samme som deg. Det kan også hende at han ser sin nåværende kjæreste som sin sjelevenn og livspartner. Jeg har mer eller mindre gitt opp å bruke logikk når det gjelder kjærlighet, men jeg tror på både ærlighet og det å respektere den parten du ikke ser (dama hans) i slike tilfeller. Men huff, jeg vet hvor himla frustrerende det er å være håpløst forelska, du har min største sympati! Det eneste jeg kommer på som gir mening er å være ærlig med han, så du slipper å "lure", samt at du gir han et mulighet til å ta et valg også.

Det er EN ting jeg virkelig ikke kan legge kort på, og det er meg selv når jeg er forelska! hah
Håpløse greier, tolker det dit jeg vil, ser det jeg vil og trekker til jeg får det jeg vil

[galaxy - sluttet]

Jeg tenker at hvis dere er soulmates og han føler det samme så hadde han nok gjort det slutt med kjæresten sin.

Ikke helt enig her, det kan være store stridigheter i følelse og fornuft.

Det kan jeg til en viss grad være enig i, men soulmates er soulmates.

Selv om han har vært gift i 30 år ? er nok ikke lett og løsrive seg da, spes om man er av den trauste trofaste. men vet jo ikke hvordan det er her i dette tilfellet.

[zind]

Jeg håper virkelig at et sterkt bånd kan være like sterkt, om ikke sterkere, etter 30 år! selv om det kanskje ikke er like lideskapelig

Enig i at man ikke nødvendigvis gjør det slutt med nåværende kjæreste selv om man forelsker seg i noen andre og de virker som den store kjærligheten, ja selv om forholdet man er i er aldri så dårlig. Mange blir desverre i elendige og destruktive forhold pga frykt. Og heldigvis er noen også villig til å gjøre en innsats for å få ting til å funke i et parforhold, sånn at man kanskje blir sjelevenner, om man ikke var det fra før av

[camillah]

Ikke helt enig her, det kan være store stridigheter i følelse og fornuft.

Det kan jeg til en viss grad være enig i, men soulmates er soulmates.

Selv om han har vært gift i 30 år ? er nok ikke lett og løsrive seg da, spes om man er av den trauste trofaste. men vet jo ikke hvordan det er her i dette tilfellet.

30 år eller ikke.. Hadde du vært lykkelig hvis du hadde vært forelsket i en annen? Så klart er det ikke lett, men hadde jeg vært sammen med en som hadde hatt følelser for en annen så ville ikke jeg vært i det forholdet.. Du blir bedratt bare på en annen måte.. Mener jeg hvertall...

[zind]

30 år eller ikke.. Hadde du vært lykkelig hvis du hadde vært forelsket i en annen? Så klart er det ikke lett, men hadde jeg vært sammen med en som hadde hatt følelser for en annen så ville ikke jeg vært i det forholdet.. Du blir bedratt bare på en annen måte.. Mener jeg hvertall...

Jeg har tenkt likt som deg alltid, og ment at om man forelsker seg i noen andre så bør man avslutte det man er i. Jeg grøsser ved tanken på at kjæresten min skulle falle for noen andre. Men, hvor går grensa her liksom? Når man har vært sammen med noen i ti eller tredve år, hvor realistisk er det ikke at man på et eller annet tidspunkt kan oppleve å bli i overkant interessert i noen andre? det kan jo være noe som forsvinner omtrent like fort som det kommer om man klarer å holde seg i skinnet, og kan skje selv om man er sammen med verdens mest fantastiske partner.. eller?

sorry for totalt avsporing, men jeg er veldig nysgjerrig.. hadde vært interessant å høre fra noen som har vært i et forhold over så lang tid. jeg for min del ville gjort mye for å få ting til å fungere hvis jeg en gang får barn for eksempel, og vil se dette her med realistiske øyne.