Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Nær døden opplevelse? Del din historie.

[Chimera]

Bumper denne tråden for å legge ut en interessant artikkel! Her har vi altså en tidligere skeptiker som har "sett lyset" og skiftet mening om fenomenet NDO:

http://www.dagbladet.no/2012/10/10/nyhe ... /23802208/

:like

Her er enda ei historie (fra en som ikke har ei bok å markedsføre). Dette er vel mer en DE enn en NDE:

http://www.near-death.com/experiences/r ... ion04.html

http://www.mellen-thomas.com/

[Sleepyastral]

Ja, nevrotransmitterne fyrer løs som bare det, selvfølgelig gjør de jo det når hele systemet er inne i en shutdown, det skulle bare mangle. Og samme prosessen settes helt sikkert i gang når man utsettes for farlig mye G-krefter osv. Men dette er altså en deilig følelse. Og hos noen går det altså litt lengre, og slektninger dukker opp osv. Dette er IKKE en funksjon som sikrer individets overlevelse og evne til å få barn videre. Det er totalt overflødig evolosjonsbiologisk sett...

[Jeppski]

Ja, nevrotransmitterne fyrer løs som bare det, selvfølgelig gjør de jo det når hele systemet er inne i en shutdown, det skulle bare mangle. Og samme prosessen settes helt sikkert i gang når man utsettes for farlig mye G-krefter osv. Men dette er altså en deilig følelse. Og hos noen går det altså litt lengre, og slektninger dukker opp osv. Dette er IKKE en funksjon som sikrer individets overlevelse og evne til å få barn videre. Det er totalt overflødig evolosjonsbiologisk sett...

Men det må da satan meg ikke være nyttig evolusjonistisk sett heller da. Det kan jo rett og slett være en av flere designfeil gud satte inn da han lagde oss. Akkurat på samme måte som folk med dårlig syn finnes enda. Er det virkelig så vanskelig å tenke seg til at det finnes en forklaring som ikke bunner ut i ren ignoranse?

[Lilja]

Eller for den del, hva med de som har epilepsi,- ser de "lyset" under anfall?

Jeg kan informere om at jeg aldri har sett lyset, ei heller flydd i tunneler eller møtt avdøde slektninger, til tross for nevroner som fyrer av i hytt og gevær...

[Asbjørn]

Jeg skal ikke påstå at "lystunellen" ikke kan være forårsaket av "viltfyrende neuroner",- selv om jeg selv tror det er andre årsaker til lystunellen.

MEN; At folk etter å ha opplevet slik kan fortelle om en fortsettelse, og også gjerne UKO.

- hvor man kan fortelle hvordan leger jobber , ser ut og så videre, - detaljer rundt operasjonsbord, hvor det beviselig i ettertid stemmer overens med hva den "skinndøde" opplever, - DA....
Det kan vi ikke bortforklare med sviktende neuroner,- ører, øyne og andre sanseapparater er jo fremdeles i bedøvelse og tapet igjen, - fylt med sus / støy som skal fjerne alle lyder fra operasjonsrommet.

- Folk som har vært i en bilulykke, kan fortelle om at de ser det hele utenfra,- og forteller hvor mange biler som kommer tilstede, - spesielle kjennetegn ( se da vekk fra ambulanse og politi ),
hva folk gjør, - hvilke spesialverktøy de har i bruk ( og gjerne ikke i bruk ), - osv.
Detaljer man ikke kan observere fra bilvraket...

Uansett hvilke vitenskapelige mulige forklaringer med nevroner som fyrer i villelse, - forklarer ikke det slike observasjoner som vedkommende kan fortelle etter å ha våknet opp.

Jeg har også hørt at folk har møtt avdøde, de ikke engang visste var døde på det aktuelle tidsrom.

De vitenskapelige forklaringsmodellene kan jeg følge tankegangen til et stykke på vei,- men så...
så skjer det ting som ikke kan forklares slik, og da er det grunn til å også vurdere om den vitenskapelige forklaringen er den eneste mulige...

A

[HappeTittenTooYouNow]

Ja, nevrotransmitterne fyrer løs som bare det, selvfølgelig gjør de jo det når hele systemet er inne i en shutdown, det skulle bare mangle. Og samme prosessen settes helt sikkert i gang når man utsettes for farlig mye G-krefter osv. Men dette er altså en deilig følelse. Og hos noen går det altså litt lengre, og slektninger dukker opp osv. Dette er IKKE en funksjon som sikrer individets overlevelse og evne til å få barn videre. Det er totalt overflødig evolosjonsbiologisk sett...

Men det må da satan meg ikke være nyttig evolusjonistisk sett heller da. Det kan jo rett og slett være en av flere designfeil gud satte inn da han lagde oss. Akkurat på samme måte som folk med dårlig syn finnes enda. Er det virkelig så vanskelig å tenke seg til at det finnes en forklaring som ikke bunner ut i ren ignoranse?

Det kan da for pokker ikke være vannskelig for deg å akseptere at kan være snakk om forklaring som bunner i selve skaperverket, og at alle har sjel som vandrer fra liv til liv heller.?

Det kan virke som du/dere vender ryggen totalt til paranormale hendelser, og angriper de "idiotene" som tror de har opplevd en slik opplevelse ikke kan se at dette kun er en greie som evulusjonen har puttet inn i systemet slik at vi skal få en behaglig reise mot mørket..?

Jeppski: igjen hisser du deg opp over at det er personer her som faktisk beholder sin tro på etterliv/spøkelser/UFO og konspirasjonsteorier selv etter din hersketekninkk, og bevisføring mot oss som tror. Hvorfor er det hardt for deg unge mann å respektere at "vi" holder fast ved våre opplevelser, og velger å tro på GUD, o.l..?
Jeg VET mine opplevelser ikke engang er i nærheten av det vitenskapen påstår at de er..
De kan ligne lityt, men er ikke i nærheten... Jeg skjønner det kan være vannskelig å tro på en som forteller om hendelser man selv ikke tror på og motarbeider med all mulig makt man innehar...

Men vi tullinga på noen-å-førr som ikke så vitenskaplig opplyst som en kvisete tenåring som på en prompete måte overhøvler oss med sin tro... Må også høre på den andre siden for å bli respektert..

[Jeppski]

Jeg liker måten du anklager meg for å bruke hersketeknikk, for og så bruke det selv. Kudos, er ikke mange som klarer å vise slik sarkasme.

Uansett, unnskylder for den fiendtlige tonen mot sleepy. Det er absolutt ikke personlig ment. Skjønner ikke hvorfor jeg er på akkurat denne tråden heller, er vel mine trollgener som slår inn.

La meg prøve å virke mer saklig fra nå av.

Nå kan ikke jeg nok om nevrobiologi til å kunne forklare dette. Så jeg velger å stole på ekspertene, og det faktum at folk som besvimer kan oppleve det samme. Noen her inne har vel opplevd å bli litt svimmel når man reiser seg fort opp, eller regelrett å besvime. Selv har jeg deiset rett i gulvet av dette, og kan si fra mine egne personlige opplevelser (som ikke betyr noe selvfølgelig) at det føles faktisk litt ... kult. Nå vet ikke jeg hva alle andre føler, men for meg er det nesten en god følelse. At man kan også indusere slike opplevelser med forskjellige narkotikum synes jeg også hinter til i retningen at det ikke foregår noe mer enn kjemi.

Asbjørn, det er vanskelig å komme med svar til slike utrolige påstander ... Du skjønner nok hva jeg hinter til.

[Svartepus]

Jeg har besvimt én gang i løpet av mitt liv, og det var alt annet enn deilig. Jeg ble svimmel, kvalm og så i speilet at jeg ble likblek og fikk digre pupiller, og det er vel omtrent det siste jeg husker før jeg hørte noe si navnet mitt langt borte og jeg våknet forfjamset på badegulvet. Skjønte ingenting og husker opplevelsen som alt annet enn kult eller behagelig. Det var skikkelig ekkelt.

Jeg hadde mange nesten-besvimelser i fjortisalderen når jernlagrene og blodprosenten var på bunnivå, og hver gang følte jeg meg bare dårlig og livredd for å besvime. Ingen gode følelser eller rare syn. Kanskje hjernen min ikke fungerer helt. Håper jeg ikke reagerer likedan når jeg en gang skal forlate denne verden. Først livredd og dårlig, og så bare blacker ut og blir borte.

[Sleepyastral]

De vitenskapelige forklaringsmodellene kan jeg følge tankegangen til et stykke på vei,- men så...
så skjer det ting som ikke kan forklares slik, og da er det grunn til å også vurdere om den vitenskapelige forklaringen er den eneste mulige...

Nettopp.

(Er litt usikker på om noen lengre ned her misforstår meg her, jeg mener altså at opplevelsene mange har når de er nær døden, er et "bevis" på at vi er noe mer enn bare en kropp. Nettopp fordi at evolusjonsbiologisk sett ville det være fullstendig meningsløst og bortkastet å ha disse opplevelsene når man var i ferd med å dø. En ting er at det skjer mye rart når hjernen er i ferd med å slukne, men at man skulle ha slike "drømmer" som mange forteller om, er det ingen god evolusjonsbiologisk grunn til. Altså må det være en helt annen grunn til at disse opplevelsene kommer, og det er at man faktisk går inn i åndeverdenen f.eks.)

Som vanlig ser jeg ingen motsetninger mellom vitenskap og "åndelighet". Man har bare ikke klart å sette sammen den store sammenhengen enda, om man i det hele tatt kommer til å gjøre det. Personlig tror jeg ikke det er meningen at alt skal være håndgripelig, da ville verden stoppet opp.

[Asbjørn]

Asbjørn, det er vanskelig å komme med svar til slike utrolige påstander ... Du skjønner nok hva jeg hinter til.

Dersom du aktivt går inn for å lese hva som folk har fortalt om slike opplevelser, ( bruk google ), - så vil du skjønne at det er mer der ute enn hva vitenskapen kan forklare.

A

[g.r.y]

Jeg er blandt de som ikke har opplevd noe slikt selv, men jeg har derimot en samboer hvor dette nærmest er for en vane og regne (lol)..
Saken er at han først hadde en episode i tenårene hvor han var nær ved å fryse i hjel.
Så, nesten 20 år senere, vinteren 2009, ble han rammet av hjertesvikt, forårsaket av et tilsynelatende ufarlig virus som istedet for å forårsake en forkjølelse, øreverk, eller hva nå det var, gikk det straka vegen til hjertet. Det var kun 10-15 lignende tilfeller registrert i Norge, og majoriteten av disse, var tungt belastede heroinmisbrukere, så legene hadde ikke akkurat de beste forutsetninger for å vite hvordan de skulle ta fatt på dette.
Den første tlf jeg fikk fra sykehuset, lød som følger:.. Han kom til sykehuset i grevens tid, og det var ren flaks at han levde til å komme dit. Situasjonen nå, er at vi kjører nå på med høye doser med medisiner hvorav vi håper på å finne en kombinasjon av medikamenter som vil kunne holde liv i ham til slik det ser ut nå det dukker opp et matchende donor hjerte/lunger..
Hjertekapasiteten var på det værste nede i 9% og underveis stoppet hjertet flere ganger og gjenopplivning iverksatt. Etter han mirakuløst kom seg på beina har han hatt en runde med tilbakefall samt at dette førte til en utakt i hjerterytmen som medførte flere runder hvor hjertet stanses (og startes igjen).
Bortsett fra at han må svelge sine medisiner hver morgen er han på mirakuløst vis praktisk talt fult restituert og har blitt et ´forskningsprosjekt` som verdens ledende kardiologer omtaler som et medisinsk mirakel..
Happy ending, med andre ord.
Men det er en ting jeg lurer på.. Min samboer, som gjennom hele livet har vært ikke-troende til beinet, forteller at han aldri har opplevd noe spesielt/minnes noe som helst fra sine "dødsfall". -Men samtidig, ironisk nok, mener nå jeg, fremstår han som fullstendig uten frykt for døden!.. Hadde dette vært meg som hadde vært klinisk død uten at noe hadde skjedd, ville jeg friket ut big time!..
Kan det være han har ubevisste minner fra disse tilfellene som, uten at han er dette bevisst, har fjernet all dødsangst?..
En hendelse gjør ham imidlertid svar skyldig..
Jeg får en telefon fra ham mellom 13.oo & 13.30, hvor han hørtes rimelig medtatt ut, hvor han forteller at han er på vei til å bli fraktet i helikopter til Ulleval. Han har en irriterende evne til å fremlegge slike sjokkmeldinger på en slags likeglad og nærmest humoristisk måte. -Jeg derimot, som er helt avhengig av å tvinge vekk alle negative tanker i de periodene, husker jeg med overbevisende stemme forsikret ham at dette kom til å gå helt greit, og denne turen til akuttavd. betydde bare at han var i de beste hender..
Greia var at han var rimelig irritert på meg for at jeg ikke hadde ringt, da han var blitt fløyet til Ullevål i huy og hast, hvor det på flyturen oppsto en kritisk gjenopplivingssituasjon der de trodde de kom til å miste ham..
Min første tanke, var at han hadde glemt at han hadde ringt rett før han dro, og fikk fortalt at han fortalte jo dette rett før han ble hentet, hvorav han spurte om jeg visste sånn cirka klokkeslett for når denne tlf.samtalen hadde funnet sted.. Det viste seg da at han umulig kunne ha ringt i det tidsrommet han vitterlig gjorde, for da var han beviselig hentet av helikopteret, for så å bli fraktet i full speed til et kobbel av ventende akuttpersonell, -noe som videre betyr at samtalen fant sted i det tidsrommet han var klinisk død..

[Asbjørn]

Jeg har en mistenke, men ikke vite - om at endel mennesker ikke skal bevisst vite om "den andre siden" - selv om de gjerne opplever NDO en eller flere ganger.

Dette varierer fra menneske til menneske, - noen blir totalt forandret og kan fortelle, - andre snakker bare om "svart mørke" - om noe.

Siden vi antar at vi har "lysvesen" som sjel, - er vi og en del av den andre sida.
Men de oppgaver - erfaringer vi skal høste i dette livet kan sette "regler" for hva vi skal vite når vi er våkne.

Jeg kjenner flere som har hatt NDO - noen sier de bare har vært borte, og våkna igjen, - andre kan fortelle detaljerte historier om "opplevelsen".
Noe som går igjen hos mange er at de får beskjed " det er ikke din tid enda, du må tilbake".

Uten å vite, vil jeg anta at de som har blitt erklært klinisk døde av leger, men så har blitt gjenopplivet og ikke kan huske noe, enten ikke har opplevet noe i det heletatt, - eller
at minnet har blitt blokkert av en eller annen grunn.

Det at han har helt mistet redselen for å dø , kan komme av 2 ting ;
- Opplevelsene kan ha vært smertefrie, og en eventuell redsel kan ha blitt borte fordi "dette var da ikke noe å være redd for"....
- eller
Man har opplevet noe "på andre siden" - som gjør at man vet man går til et lysere og bedre sted...
Og derfor forsvinner redselen...

A

[g.r.y]

Jeg har en mistenke, men ikke vite - om at endel mennesker ikke skal bevisst vite om "den andre siden" - selv om de gjerne opplever NDO en eller flere ganger.

Dette varierer fra menneske til menneske, - noen blir totalt forandret og kan fortelle, - andre snakker bare om "svart mørke" - om noe.

Siden vi antar at vi har "lysvesen" som sjel, - er vi og en del av den andre sida.
Men de oppgaver - erfaringer vi skal høste i dette livet kan sette "regler" for hva vi skal vite når vi er våkne.

Jeg kjenner flere som har hatt NDO - noen sier de bare har vært borte, og våkna igjen, - andre kan fortelle detaljerte historier om "opplevelsen".
Noe som går igjen hos mange er at de får beskjed " det er ikke din tid enda, du må tilbake".

Uten å vite, vil jeg anta at de som har blitt erklært klinisk døde av leger, men så har blitt gjenopplivet og ikke kan huske noe, enten ikke har opplevet noe i det heletatt, - eller
at minnet har blitt blokkert av en eller annen grunn.

Det at han har helt mistet redselen for å dø , kan komme av 2 ting ;
- Opplevelsene kan ha vært smertefrie, og en eventuell redsel kan ha blitt borte fordi "dette var da ikke noe å være redd for"....
- eller
Man har opplevet noe "på andre siden" - som gjør at man vet man går til et lysere og bedre sted...
Og derfor forsvinner redselen...
A

Dette oppsummerer i vesentlig grad mine tanker og teorier rundt dette. Jeg må imidlertid si at det føltes som en veldig lettelse å gjenkjenne essensen av mine teorier og grublerier hos et annet menneske, da jeg har vært i tvil om hvorvidt jeg har vært i stand til å se på dette gjennom et objektivt lys.. -For ikke å snakke om muligheten for at mine egne grunnleggende "skrekksenarioer" så vel som ønskede forklaringer sniker seg inn og forkludrer det hele.
Eksempelvis, ville et frafall av dødsangst og redsel for meg være betinget av en visshet, -bevisst eller ubevisst, om en videre eksistens. -Hvorvidt dette mørke/intet var smertefritt eller ei, fremstår for meg som fullstendig irrelevant, noe som jo objektivt sett slett ikke behøver være tilfelle for alle.. Men her taler nok oddsen for at intellektet i mitt tillfelle står ovenfor skikkelig grisebank i møtet med følelsen (he, he)

[Asbjørn]

<klippet ned bittelitt... >Men her taler nok oddsen for at intellektet i mitt tillfelle står ovenfor skikkelig grisebank i møtet med følelsen (he, he)

Det var faktisk en av mine største utfordringer - å akseptere de tingene som det "paranormale" handler om.
Endel saker jeg opplevde, kunne IKKE forklares med kunnskap / intellekt. Og når en lege sa at - "ok du har visse helsemessige plager, men dette er ikke en av dem ..." så . . .
( jeg har allergi mot kolofonium, og perubalsam), og må ta hensyn til det....
Men de paranormale tingene jeg har opplevet, - gjett om jeg har forsøkt å finne logiske forklaringer på hvordan slikt går an.
Men - nei, logikken og inteligensen kommer til kort, "tilfeldigheter" var en tid en forklaring som gikk an, men etterhvert var det så voldsomt mye slike "tilfeldigheter" at dette heller ikke hang på greip.
Når så andre kommer med tilsvarende opplevelser, og erfaringer, som sammenfaller med det jeg selv opplever, - da sier intelligensen at det må jo være noe annet bak dette.
Logikken også, men logikken finner ingen knagg å henge opplevelsene på. Og dermed, - da kan det ikke gå an....

Etterhvert har status blitt at en bare MÅ akseptere de ting en opplever selv, og oppdager at andre har samme / tilsvarende opplevelser.
Men det betyr ikke at en tar alt for god fisk, det er mange ting som ikke virker "åndelig logisk" også....
Eller rett og slett så har man naturlige forklaringer på hva som faktisk skjer.
Eks "orber" som er blitt så populært de senere år, er ett eksempel, - vi så de nesten aldri før, og årsaken er enkel,
Før var fotoapprater og blitz såpass store, at de hadde lang avstand mellom blitzpære og linse.
Idag sitter blitzen mindre enn 2 cm fra linsa....
Og da er det ikke til å unngå at støvpartikler i lufta lyses opp.
Og er ute av fokus, fordi de er så nær linsa
( se på solstrålene når sola står på skrått inn et vindu.... da ser man svevestøvet )

Så: konklusjon ; Vær skeptisk til "nye" ting, - det en selv opplever, og ser at andre også har tilsvarende ting de opplever, og det ikke er andre potensielle forklaringer, DA kan man vurdere noe paranormalt.

( men jeg tror vi en dag finner måter å kunne bevise det paranormale også....)
A

[Terra]

Ser det er en håndfull "nær døden" tråder her.
Føler ikke at jeg kan kuppe noen av dem, så jeg oppretter en felles tråd som alle kan skrive inn i.
Regner med flere har hatt opplevelser der de har vært nær ved å omkomme. Jeg er en av dem.

Har ingen egen historie å dele her. Håper dog det er greit å poste andres histroie i tråden
Hamish Miller: Before & After Near Death Experience - High Quality