? skrev:dette blir på samme måte som noen et eller annet sted i forumet snakker om ginko biloba, i ren form, iksom man også advarer mot, fordi pasienter ofte blander dette med blodfortynnende medisiner, og blir nærmest eteriske i løpet av meget kort tid.
Dette er vel omtrent det eneste faremomentet jeg har lest om på nettet, selv om jeg har lest side opp og ned om Ginkgo Biloba. Enn er det også snakk om potensielle skadevirkninger.
Ginkgo har en dokumentert effekt i å forbedre blodomløpet til hjernen, også til cellene, og dette er antakelig også en av grunnene til at det kan være en av de ytterst få tingene som kan hjelpe på tinnitusen min - siden det ifølge ØNH-spesialisten sier det kan skyldes en mikroskopisk blodpropp på det indre øret.
Forsiktighet og kritisk sans må vel utvises til enhver tid og i forbindelse med alle vurderinger av hva man velger å putte i seg. Enten det er syntetisk eller organisk, godkjent legemiddel eller naturpreparat. I et tilfelle som tinnitus, som har status uhelbredelig, så er jeg villig til å prøve selv de mest eksperimentelle preparater dersom jeg leser at det virker. Jeg vedkjenner at jeg handler i frustrasjon, og at det for meg i denne forbindelse er vanskelig å ville være for skeptisk. Som du sier i et senere innlegg her også, så har det mye med livsstil å gjøre. I mitt tilfelle er jeg blant annet rammet av så mange allergier at om jeg skulle gjort det riktige, kunne jeg verken vært ute om sommeren, oppholdt meg i nærheten av katter, støv, hunder, og ikke kunne jeg spist hvete, paprika, sukker, melkeprodukter og gudene vet hva...
Det fins så klart mange gode alternativer, men jeg har eliminert vekk det aller meste som er av produkter for å se om jeg har blitt bedre. Jeg vet hva som fungerer, men jeg vet også at uansett hva jeg gjør så er jeg aldri i BETYDELIG bedre form - så det er vanskelig å finne ut av nøyaktig hvor utallig mange produkter jeg må styre unna på samme tid - eller for den saks skyld hvilke produkter jeg MÅ spise som erstatning for hva... og alt dette har ført til at jeg har valgt å heller rettferdiggjøre min middelmådig "sunne" og "usunne" kombo av kost med at jeg må tenke på den mentale helsen også; jeg skal tross alt kose meg.
Dette innebærer selvfølgelig å måtte finne en slags gylden middelvei. Poenget er at siden jeg ikke blir betydelig bedre uansett hva jeg har prøvd på, så velger jeg å spise "litt av hvert" og unngå det jeg blir ordentlig dårlig av. Mens i andre perioder er jeg så dårlig uten at jeg vet hvorfor at jeg bare hensynsløst putter i meg omtrent akkurat det smaksløkene higer mest etter, der og da.
men, det er jo lite som tyder på at mennekseheten er istand til det, og istedet skriker man høyt fordi man syntes det er urettferdig at et eller annet produkt får rstriksjoner ut fra tankern om at dette vil frelse verden, eller norges sykdomstilfeller. om man ser på statistikken for kolesterolskader, høyt blodtrykk, osv, osv, så er det ganske sikkert andre tiltak som bør gjøres enn å bruke rød gjæret ris.
I mitt tilfelle, med høyt blodtrykk, har jeg fått utskrevet mange medisiner av turnuslegene jeg har vært hos (som burde vite dette ved å sjekke journalen min) hvor man helst ikke skal bruke disse ved høyt blodtrykk. Dette har ført til at når jeg har lest innholdsfortegnelsen har de ligget i skapet mitt i årevis uten å blitt brukt, før jeg omsider kaster dem. Kanskje jeg også i slike tilfeller burde vurdert å ignorere akkurat den biten og heller tenkt på den vonde nakken min, eller manglende søvnen, og alle de teite problemene og plagene jeg har vært med hos legen de siste 3 årene.
Det blir som regel alltid å velge mellom to onder. Det som var hensikten med mine innlegg i denne debatten (og andre som angår naturpreparater) er i grunn at vi bør ha mer frihet til bruk, slik at vi kan velge selv. I et overbeskyttende samfunn hvor kontrollbehovet er stort og har bikket over til å bli overgrep (overvåkning, osv.) synes jeg det er viktig å fastholde på prinsipper som angår frihet under eget ansvar. Det er nok av moralisme, og det er også belærende istedenfor oppriktig omsorg. Hvis vi ønsker å ta vare på hverandre, er det både best og lettest å gjøre det med mennesker som står oss nært. Hvis noen risikerer å skade seg selv som følge av at de ikke er nok opplyste, vel - så lærer de. Høres kanskje slemt sagt ut, men det betyr ikke derimot at jeg ønsker at noen skal skades heller av den grunn. Mer frihet og tilgjengelighet fører også til flere rapporter og bevitnelser om erfaringer... og er ikke det utelukkende bra, da?
Så kan vi heller legge veien til rette videre etter at vi har fått mer erfaring fremfor de restriksjonene som er, bare i byråkratiets og den såkalte "proteksjonismens" navn.
Er det en sak jeg brenner for, så er det personlig frihet.
Det relaterer jeg både til bruk av rød ris, som jeg har null erfaring med selv, men som tydeligvis er noe som etter sigende fungerer for noen. At du nevner viktige ting som forsiktighet her er vel og bra, men jeg håper ikke noen forveksler det med et kontrollbehov av store farmaprodusenter og denslags mafia (f.eks. myndigheter som ved sine lakeiers pennestrøk kan endre en sykdomshverdag til et unødvendig helvete for de som kunne hatt muligheten til å eksperimentere, på eget ansvar).
Hvem andre har ansvar for mitt liv enn meg selv?
Det er det det kommer til når alt kommer til alt, hvor enn glade noen eventuelt er i meg.
Statlig regulering, lovgivning og sikkerhet SKAL OG MÅ være til folkets beste.
Generelt sett(!) - og derfor heller ikke perfekt. Det MÅ være rom for skjønn.
Og til syvende og sist MÅ det individuelle ansvaret IKKE overgripes i "allmennhetens" navn.