Jeg er nesten litt flau, men jeg har opplevd MYE sånt... Så påfallende at det er fare for å bli innbilsk av det... Jeg velger imidlertid fortsatt å stappe det godt ned i tilfeldigheter-sekken min, for det blir rett og slett litt for fantastisk. (og tenk hvor mye krig det ville blitt i verden dersom mennesker hadde kunnet herske over været, skrekk og gru) Men jeg er en oppsiktsvekkende god værmelder, eller vær-heks eller hva man skal si... Og noen ganger begynner jeg nesten å lure på om jeg har innvirkning på det også. Jeg befatter meg vanligvis ikke med været, og tar det som det kommer, men det er veldig praktisk å kunne si datoen for når snøen kommer når jeg skal sko hestene mine for eksempel.
Det stiligste var for mange år siden da jeg skulle feire 18-årsdagen min utendørs, ved et vann i nærheten av der jeg bor. Skikkelig hjemmesnekra fjortis-utelag med 80 inviterte. Regnet hølja og jeg fikk mange nervøse telefoner den dagen, om det ble noe av. "Jada, jada" forsikret jeg. "Det BLIR fint vær, det BLIR noe av! Bare kom!!!" Klokka nærmer seg, været er dritt, jeg og ei venninne rusler avgårde oppover mot vannet... En del har allerede ankommet står gjemt rundt omkring i le for regnet inni busker og under trær... Så begynner det å lysne over oss. Rett og slett i det jeg ankommer vannet, blir det blå himmel i et punkt over vannet, og så sprer skyene seg vekk derifra i alle retninger. Det var ganske mektig. Var ikke snakk om at uværet passerte, det forsvant likt i alle retninger ut i fra en flekk over oss. Jeg latet som om jeg tok det som den største selvfølge "Hva var det jeg sa". Og de litt over 40 fremmøtte som faktisk hadde trua på meg, fikk en artig fest i fint sommervær!!!!
*stappe GODT nedi tilfeldighets-sekken*
