Fakta, teori & skepsis ⇒ Skepsisme er åpenhet

[Sataci]

Jeg ble gjort oppmerksom på et emne som var svært forklarende og logisk.
Nettopp dette med åpenhet og skepsisme.

Hvor ofte har vi ikke møtt på mennesker som f.eks. er religiøse, og som blir defensive og kaller de skeptiske og ikke-troende for "lukket"?
Hvis man snur dette litt på hodet, er det faktisk de troende som er lukket, siden de ofte utelukker muligheten for at de kan ta feil. Her er det også viktig å skille på skeptikere og fornektere.

Det er faktisk skeptikeren som er åpen for muligheten til at han/hun kan ta feil, ved å undersøke bevisene som presenteres for dem. Det er derfor det kalles skepsisme. Man er da skeptisk til at en ting kan eksistere, men man utelukker ikke muligheten.
Dessverre er det ofte sånn at en troende (uansett hva man tror på), ofte fornekter muligheten for at det de tror på kanskje ikke eksisterer, og heller begynner å gå til angrep på skeptikeren. På det viset ender de selv opp som fornektere.

Det er dette som ofte provoserer meg når jeg snakker med troende mennesker, om det er troende i forhold til UFOer, spøkelser, Gud eller hva det nå måtte være. Fordi man stiller seg tvilende og spørrende til deres tro, så får man høre at man ikke er åpen. De tror så hardnakket på dette, at de nekter å høre på sunn fornuft eller bevisene som ligger foran føttene dems.
De vil så gjerne at det de tror på skal eksistere til en sånn grad at ingenting annet er akseptabelt.

Jeg er en skeptiker som er delt på midten. Jeg undersøker bevis, og er derfor åpen for muligheten. Det er en vesentlig forskjell på å gå inn i f.eks. en situasjon der man skal finne bevis for at spøkelser finnes, i motsetning til å gå inn for å motbevise det.

Folk ser Jesus i "orber", og tror satelitter er UFOer. De setter seg sjelden ned og tenker: "Kan det være noe annet logisk enn det jeg vil tro?"
Og med denne setningen kommer alle disse troende menneskene til å skrive lange innlegg på sine personlige opplevelser som de anser for å være overnaturlige, og derav bekrefter hele mitt innlegg på en "lukket" personlighet. Det kan være at det er noe uforklarlig, men man kan ikke begrunne sine opplevelser og fornekte den logiske sans samtidig. Da får man ihvertfall aldri bevis for noe som helst.

Selv om man er tvilende til det overnaturlige, så betyr det ikke at man har utelukket muligheten for at det finnes mer mellom himmel og jord enn hva vi vet.

Så med dette kan jeg trygt si at jeg er lei av å høre fra troende som blir hissige når man stiller spørsmål rundt deres tro. Man finner kun svar ved å spørre.

[Jeppski]

Jeppski ser forøvrig frem til svar fra de tallrike benektikerne her inne, og de troende.

Kudos til Sataci for å skrive en god førstepost.

[Arven]

Hva er poenget ? Vi fremstilles jo bare som en gjeng tullinger som er så begravd i vår egen verden at vi ikke er i stand til å tenke fornuftige og rasjonelle tanker. For som alltid er det jo vi som tar feil !

[xyrea]

Jeg bruker å ta med i beregninga at det kanskje bare er jeg som er totalt sinnsyk, regnes det for å være åpen? ,)

Hvis ja anbefales det, blir mye lettere å tenke at hvem som helst andre kan ha rett uten at man blir hysterisk av den grunn.

[kråke]

Synes det var en fin definisjon av skepsis.
Om det virkelig fungerer sånn i praksis, er kanskje litt annerledes.
Det kan kanskje være både åpenhet og lukkethet fra begge vinkler.
Det er vel individuelt.

Det er fint når temaer kan diskuteres med gjensidig respekt fra
de som deltar i diskusjonen, uten latterliggjøring eller personangrep.
Det er da det er interessant, synes jeg.

Forresten er det kanskje slik at flere er både skeptiker, troende og benekter
om hverandre i forhold til ulike temaer.. Alt er jo ikke bare svart/hvitt

[Astarte]

Jeg finner det ikke støtende å bli kalt troende. Jeg finner det heller ikke støtende å bli kalt skeptiker.

Min vei fant jeg gjennom mine erfaringer i livet. Jeg fant den ved å være åpen og nyskjerrig.

Jeg er skeptisk til svært mye, og er troende til enda mer.

[Moonstone]

Nå finnes det jo de som er snevre og lukket på begge ender at skalaen du kaller "Troende" og "Skeptikere", og jeg finner de like uintressante å diskutere med uansett hvem side de måtte befinne seg..
Det er sunt å både være skeptisk OG åpen, gjærne også samtidig.

[Svartepus]

Det Astarte sa!

Jeg føler meg veldig dobbel her inne, da jeg i noen tråder er "troende" og tror på de opplevelsene som blir lagt fram (kanskje i noens øyne naivt troende), mens i andre tråder er jeg skeptiker og føler at jeg er slitsomt benektende og vrang. Men det er jo sånn jeg er. Jeg tror på mye forskjellig, men jeg tror ikke på alt. Jeg kan også tro på et fenomen men ikke svelge alt av observasjoner/opplevelser av fenomenet av den grunn.

[zind]

Helt enig i at det er viktig å stille spørsmål, og å ha en sunn skepsis! Min erfaring tilsier at de aller fleste som tror og tviler nettopp er kritiske og gjør akkurat det, men at de som stikker seg ut og gjør inntrykk på oss gjerne er de som skriker høyest, de som har et behov for å presse sine egne overbevisninger over på andre. Det i seg selv kan være en fase, ikke noe som egentlig definerer personen annet enn akkurat der og da. Det blir helt håpløst å skulle bås-sette her for min del, skepsis er skepsis og åpenhet er åpenhet. Og det er like mange grader av det som det finnes mennesker.

Selv om man er tvilende til det overnaturlige, så betyr det ikke at man har utelukket muligheten for at det finnes mer mellom himmel og jord enn hva vi vet.

nei, selvfølgelig. på samme måte som at det å tro på det overnaturlige heller ikke betyr at man har utelukket muligheten for at man kan ta riv ruskende feil.

[Arven]

Hvordan kan man ha en overbevisning som man samtidig tviler på ?

Min tro er ikke en hobby eller noe jeg går inn i ved behov. Det er meg. Over, under og på alle sider. Den er like naturlig for meg som å puste.
I min verden blir det litt underlig å måtte, som troende, understreke at jeg er skeptisk og vurderende til nye tanker. Det blir litt som å unnskylde at jeg kaller meg troende. Å dempe det ned så det ikke støter noen.

Jeg er overbevist og jeg tar det som en selvfølge at folk gir meg kreditt for å inneha intelligens nok til at jeg faktisk har vurdert og tenkt igjennom det jeg står for, på veien hit.

[Svartepus]

Hvis man er overbevist og vet med seg selv at ting stemmer og faller på plass, trenger man ikke å verken unnskylde seg eller understreke at man er skeptisk. Det er vel kanskje nettopp det som er mitt problem; jeg er ikke helt overbevist. Jeg tror, og dermed blir jeg i tvil av og til.

[Sataci]

Arven skriver:
Hvordan kan man ha en overbevisning som man samtidig tviler på ?

Det er fullt mulig. Det er dette som også er essensen i en tro.
Når man tror, da vet man ikke. Det er nettopp derfor det blir så feil når troende begynner å snakke om sin tro som om det skulle være fakta. Tross alt er det jo et personlig valg man gjør, og man burde ha notert seg bak øret at man kan bli motbevist en gang i livet.
Man kan tro så mye man vil, og man kan føle at det er helt rett. Men man skal ALLTID være åpen for at man kan ta feil, og det kan man være uten at man nødvendigvis er tvilende til sin egen overbevisning.
Hvis du, Arven, føler det ikke er noe poeng med å fortelle om sin tro fordi du mener dere alltid blir stemplet som tulllinger, så er det nok fordi du kanskje har møtt på for mange fornektere. En ekte skeptiker, vil ikke stemple på dette viset.
Jeg har generellt ikke noe til overs for fornektere, uansett hvilken retning de kommer fra.

Jeg tror nok mange religiøse mennesker blir defensive ovenfor sin tro, pga frykt.
Tenk på å dedikere så mange år til en tro, bare for å oppdage at den ikke har noe fotfeste i virkeligheten. Da er det tross alt enklere å lure seg selv, og fornekte at ens tro er svada. På lik linje som mange ikke-troende ikke dedikerer sitt liv til Gud, bare for å oppdage at han finnes. Her kommer skjærsilden...

[Arven]

Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg kjenner ikke frykt i møte med fornektere og skeptikere. Jeg blir lei meg og oppgitt over at det alltid skal være den veien. Alltid oss som skal omvendes og behandles som barn man må vise den rette veien, fordi vi tydeligvis ikke er i stand til se virkeligheten i øynene, men fortsetter å klamre oss til en illusjon vi bare har kastet oss over fordi vi er svake og trenger trøst i livet.

Jeg har opplevd mye selv som ikke kan bortforklares og som er mer enn nok bevis for at det finnes en åndelig virkelighet. Millioner av mennesker over hele verden, gjennom alle tider har opplevd det samme.
Det at skeptikere og fornektere ikke anser det for å være et såpass solid bevis for at det faktisk er noe mer, blir for meg det motsatte av å være åpen.

Skeptikeren sitter i et lukket rom uten vinduer og krever målbare bevis på den sommerdagen vi påstår finnes utenfor døren. Det er millioner av oss der ute, som ser og kjenner sola, men skeptikeren nekter å tro på det vi sier, uansett hvor mange av oss som stikker inn og forteller hva vi opplever der ute. "Gi meg målbare bevis", sier skeptikeren og ergrer seg over at vi ikke kan være åpne for muligheten av at det ikke finnes noe utenfor det rommet h*n selv befinner seg i

[Lilja]

Jeg har faktisk full forståelse for at det er vanskelig å tro på noe en ikke har erfart selv. Alle mennesker har personlige preferanser, uansett hva det dreier seg om.

Er det virkelig sånn at det er verre at en skeptiker roper på bevis for noe han selv aldri har erfart, enn at en som er overbevist forteller skeptikeren at det bare er trangsynthet som står i veien for ham?

Det handler i bunn og grunn bare om å lytte, akseptere og respektere, uansett hvilken side en står på. Jeg kan ikke kreve at fornekteren skal stole mer på mine synspunkter enn hva jeg selv er villig til å stole på hans. Om jeg sier at healing gjorde meg frisk, og du sier at det ikke hjalp deg noen ting, har vi begge like rett i hver vår virkelighet.

Jeg kan forvente respekt, og jeg kan forlange å slippe latterliggjøring, men jeg kan ikke kreve at du tror det samme som meg.

For meg personlig handler det egentlig bare om å stå stødig i egen overbevisning. Det spiller ingen rolle for meg hva andre mener om mine erfaringer, nettopp fordi jeg har evnen til å tenke og vurdere selv. Jeg har vært igjennom argumentene, og inntil det foreligger "bevis" (Les: jeg erfarer noe annet enn jeg har gjort til nå) er det ingen som får meg bort fra min overbevisning.
Og sånn sett er vi nok alle ganske like.

[ludoburgero]

Jeg ga deg en tommel, trådstarter - til tross for at du er generaliserende med det du skriver og at du skaper et kunstig skille mellom mennesker som kategoriseres av seg selv og andre.

Du har selvfølgelig rett; men vi er alle åpne.

Det at en stor del av skeptikerskaren ikke klarer å gjøre noe annet enn å praktisere totalt omvendt av slik en skeptiker forventes å være (ifølge innlegget ditt, som jo er korrekt), det er jo deres egen feil. For de det gjelder. Når det kommer til troende, så gjelder det også de som ser Jesus i kaffegrut og skyer. Forøvrig heter fenomenet paraeidolia, og er ikke noe som er forbeholdt troende alene. Det er veldig vanlig, og den vitenskapelige(!) forklaringen på det er at hjernen alltid vil søke etter gjenkjennelige mønstere.

Ellers en stor og ukritisk applaus til deg, bare for at jeg skal føle meg som en del av resten av støttespillerne her! Fordi jeg ikke liker å virke vanskelig og alene om ting. Det er så skremmende, liksom.

:like :like :like :like :like :like :like :like :like :like