Fakta, teori & skepsis ⇒ Du er din egen gud, du er fantastisk, og du er enestående

[ludoburgero]

Så hvorfor prøve å flykte fra det faktum?
Dette er det eneste livet du har, og dette handler om absolutt alt. For det handler om deg.

Som et menneske, som et spirituelt, intellektuelt og levende vesen.








Jeg fant denne på en av dokumentarnettsidene jeg pleier å kose meg med.
Håper noen andre synes den er interessant. Gi gjerne tilbakemeldinger.

Det hadde vært fortreffelig om det innbydde til diskusjon. Lov å håpe, ikke sant?

[Arven]

Jeg må se den i morgen når jeg ikke er så trøtt

[Lilja]

Det var en del gode poenger i filmen, men jeg ble fryktelig forstyrret av at han snakket og snakket uten selv å virke helt overbevist om det han snakket om. Det var for mye flakking med blikket til at jeg fant ham troverdig.

Det kom mye fornuftig, for all del, men ikke noe banebrytende, syns jeg. Dessuten finner jeg det ironisk at noen skal prate så mye om å være sitt eget individ og tenke selv, og samtidig gi så tydelig uttrykk for hva som er "den rette måten" å se ting på.

[ludoburgero]

Det var en del gode poenger i filmen, men jeg ble fryktelig forstyrret av at han snakket og snakket uten selv å virke helt overbevist om det han snakket om. Det var for mye flakking med blikket til at jeg fant ham troverdig.

En trenger vel ikke være overbevist eller overbevisende for å presentere sine tanker?
Jeg skjønner ikke grunnen til dette kravet. Er det konklusjoner man savner?

Ofte kan det være mer innbydende å stille spørsmål og lufte tanker. Syns jeg da. Men men.

Det kom mye fornuftig, for all del, men ikke noe banebrytende, syns jeg. Dessuten finner jeg det ironisk at noen skal prate så mye om å være sitt eget individ og tenke selv, og samtidig gi så tydelig uttrykk for hva som er "den rette måten" å se ting på.

Så du synes det var middelmådig, og så synes du han var tydelig om den rette måten å se ting på? Det klarer jeg ikke se i sammenheng med hvis han ikke virket helt overbevist ut selv.

Hva mener du utover å bedømme dette med et slags "terningkast"?
Noen kommentarer om tingene han snakker om istedenfor?

[Lilja]

Det var en del gode poenger i filmen, men jeg ble fryktelig forstyrret av at han snakket og snakket uten selv å virke helt overbevist om det han snakket om. Det var for mye flakking med blikket til at jeg fant ham troverdig.

En trenger vel ikke være overbevist eller overbevisende for å presentere sine tanker?
Jeg skjønner ikke grunnen til dette kravet. Er det konklusjoner man savner?

Ofte kan det være mer innbydende å stille spørsmål og lufte tanker. Syns jeg da. Men men.

Neida, man kan fint presentere tanker uten å være helt overbevist. Det var mer følelsen av at han satt og leste fra et manus som han egentlig ikke var helt komfortabel med.
Jeg syns det er spennende med folk som filosoferer og lufter tanker, men jeg syns at det bør være et personlig engasjement i bunnen for at det skal bli interessant å høre på.

Min oppfatning av dette er ikke nødvendigvis riktig, men det var inntrykket jeg fikk, noe som igjen førte til at jeg fikk problemer med å ta det han sa ordentlig innover meg.
Du klarer sjelden å selge et produkt uten selv å ha troen på det.

Det kom mye fornuftig, for all del, men ikke noe banebrytende, syns jeg. Dessuten finner jeg det ironisk at noen skal prate så mye om å være sitt eget individ og tenke selv, og samtidig gi så tydelig uttrykk for hva som er "den rette måten" å se ting på.

Så du synes det var middelmådig, og så synes du han var tydelig om den rette måten å se ting på? Det klarer jeg ikke se i sammenheng med hvis han ikke virket helt overbevist ut selv.

Det er vel ikke motstridende? Innholdet var tydelig nok, det. Og som jeg startet med, var det en del gode poenger. Det var mangelen på entusiasme og overbevisning fra budbringeren jeg slet med.

Hva mener du utover å bedømme dette med et slags "terningkast"?
Noen kommentarer om tingene han snakker om istedenfor?

Jeg mistet nok litt tråden av og til underveis, av de grunnene jeg har nevnt over her. Men for å komme med noe positivt:
Jeg likte veldig godt den biten med viktigheten av å elske og forstå kunnskap, ikke bare tilegne seg den. Som for meg igjen handler om personlig engasjement.
Og den angående f.eks barn med ADHD, at vi (uten å huske helt hvordan det var ordlagt) setter rammer for hvordan vi ønsker at andre skal være, og så, når vi ikke er fornøyde med hvordan de opptrer, ønsker å forandre dem, uten å være villige til å forandre våre egne rammer.

Men igjen er det jo variasjoner rundt et "gammelt" tema, dette med at man bør konsentrere seg om å jobbe med seg selv og egne holdninger av og til, istedetfor å skulle bruke energi på å prøve å forandre andre. Det handler i bunn og grunn om å ta ansvar for eget liv, hvilket forsåvidt ikke er noen stor nyhet, selv om vi alle har godt av å få påminnelsen innimellom.