Nå får jeg svare litt her, føler jeg må klargjøre et noe rotete innlegg!
zind skrev:ludoburgero skrev:....Fordi, jeg mener at vi alle er forbrytere mot naturen hvis vi ikke konsekvent går for kun de økologiske, biologiske valgene og tenker større perspektiv på det. Istedenfor bytter vi ut enkelte næringsmidler med "co2-vennlig emballasje" og et par økologiske grønnsaker blant 25 "vanlige".
Si meg: gjør vi det for naturen, eller gjør vi det for egen samvittighets skyld?
Hva med begge deler? Er det mulig å tenke miljøvennlig uten å måtte lide? Er det nødvendigvis å lide det å gi avkall på ting vi bevisst vet ødelegger naturen som vi kanskje "mindre" bevisst bruker?
Det er mye bedre å gjøre noe enn å ikke gjør noe i det hele tatt. Sorry, men jeg fatter ikke den holdninga her . Eller er du ironisk?
Både og. Jeg mener selvfølgelig ikke at man skal kjøre en hardcore linje. Det kan nok være noe rotete, men antar at folk klarer å skille det jeg mener fra det jeg ikke mener bokstavelig.
Holdningen min bør vel neppe kortes ned til et kortfattet "statement", for det ødelegger bare alle tanker jeg har om verdenen rundt meg om jeg skulle få det i et komprimert og forenklet format.
Hvis jeg skal være litt klarere så må jeg vel likevel fatte meg i noe mer rett-frem ordlag:
Det er mange hyklere som driver "redde klima"-bransjen, og mange tilhengere med flokkmentalitet. De gjør det de hører "ekspertene har sagt" og leser noe de klarer å gjøre for å føle seg bedre. Earth Hour er et godt eksempel på det. Jeg driter i kommentarer som "å gjøre noe er bedre enn ingenting" akkurat når det kommer til sånne ting. Det er som å kile en mann i hånda hvis han henger i en tynn gren fra en fjellhylle og det er 3000 meter rett ned. Bedre enn å faktisk dra ham opp, hva?
Guess what, newsflash: Nei, idiot.
(ikke ment til deg personlig selvfølgelig, men en kommentar til hvor latterlig det er å bruke slik retorikk som kan passe inn hvorsomhelst... og i noen tilfeller så
er IKKE
litt bedre enn ingenting)
Dermed heller ikke sagt "alt eller ingenting motherfuckers!".
Så "delt" er jeg. Helt utrolig, gitt.
Jeg mener bare at i "miljøbransjen" som jeg liker å kalle den akkurat nå, så er det så mye hykleri og dobbeltmoralisme, så mange politiske krefter (økonomiske, lobby, egentlig) at jeg blir tafatt om jeg skulle begynt å ta for meg en brøkdel av det bare. IPCC-mafiaen bare til en start...
Er enig i at de fleste av oss kunne gjort mye mer, og at det ikke er noe å skryte av at man kjøper økologiske grønnsaker innimellom. Men hvis selvskryt er det som skal til for at folk tar bevisste valg rundt miljø og helse så ser jeg det fortsatt som positivt at de gjør det, fremfor å irritere meg over selvskrytet.
"alle monner drar sa musa og pissa i havet"
Den musa lider iallefall ikke av mindreverdighetskomplekser, går den på kokain?
Jeg synes kanskje ikke at vi alltid skal prisbelønne disse middelmådige tingene, de gyldne middelveiene, og disse snarløsningene. Hva er så bra med selvskryt som en motivator? Hva med å begynne i den andre enden? For tenk litt etter... er man flink til å skryte, blir det bare ulv ulv. Er det derimot noen som tar oss alvorlig og skryter bare enda mer, kan man ende opp med å egentlig ha gjort ingenting nevneverdig - eller noe BRA for den saks skyld - men så stopper man der. For hvordan skal man egentlig fortjene skryt for å ha gjort en gull-innsats når man har fått hele verden og halve kongeriket for å ha gjort en plastikk-innsats?
Ikke fall i svart-hvitt-tenkning-fella nå. Jeg sier ikke noe som står i mellom linjene. For eksempel slik som: "det er ikke lov å skryte av seg selv når man gjør noe som bare er litt bra heller".
OK?
Prøver å skrive mine tanker rundt dette, og at jeg har noen ganske så forankrede og urokkelige tanker om hva som forårsaker mye molbo-aktivitet i dette landet. Mye snakk, lite handling.
Det gjelder meg selv også, spesielt på personlig plan.
Derfor tør jeg også å uttale meg, fordi jeg har personlig erfaring med meg selv (nå tøyser jeg også med formuleringen, men med en alvorlig undertone, man ser det uten at jeg trenger å understreke dette mellom parantesene, men for sikkerhets skyld...)
Det handler om bevisstgjøring ja, og det handler om både menneske og natur. Det er selvfølgelig ikke nødvendig å lide for å gi avkall på ting vi vet ikke er bra for oss eller naturen, men går man ordentlig inn på dette så krever det mye av en, fordi man oppdager enormt mange ledd i prosesser som ikke er bra (som skaper lidelse eller ødeleggelse). Sa man må til en viss grad gi avkall på -eller disponere- tid til det. Meneh, hva har egentlig dette med jording å gjøre??
Jeg er helt enig med deg, hjertens(!), frem til det du sier om at man nødvendigvis lir hvis man begir seg ut på dypt vann. Dette har vel alt med jording å gjøre; det er jo nettopp å gjøre seg bevisst på det miljøet man befinner seg i! Jeg klarer iallefall å se sammenhengen ved å søke seg til opplysning og utforske omgivelsene, med det å jorde seg. Hvis ikke dette er å "oppnå nærmere kontakt med jorda", vet iallefall ikke jeg... men forklar gjerne hvorfor det ikke kan assosieres til tema, så kanskje jeg blir overrasket?
Jorda tåler mye, heldigvis. Folk begynner også å ta mer bevisste valg, heldigvis. Jeg skjønner ikke greia med "spesielt" oppi det hele. Betyr det noe, hvem sier det er så spesielt? For noen er det mer spesielt og viktig å være i naturen enn for andre. For noen er jording kun den vitenskapelige forklaringen som beskrives i artikkelen , for andre igjen handler det om et mer "svevende" og åndelig begrep. En kan si at "ja, selvfølgelig er det slik" om man leser artikkelen jeg klippet inn, men det er slett ikke selvfølgelig for alle - meg inkludert. Og nettopp vi som bruker jording i åndelig forstand kan ha ekstra utbytte av å forstå den fysiske forklaringen av det
Jeg selv er imponert over at dette sto som en "vitenskapelig" artikkel
(fordi den sto på nettopp forskning.no).
Dette fordi jeg tenker mitt om legevitenskapen og den bestanden som en, generelt sett (selvfølgelig), sneversynt klubb som undersøker etter symptomer og mangler et helhetlig perspektiv på sykdomsbehandling. Som i sin tur er grunnen til at det finnes et marked for alternativmedisinen i det hele tatt..!
Når verdener smelter sammen (egentlig oppfatninger), slik som "de åndelige" og "de vitenskapelige" for å kategorisere helt noldus her, så er det klart... som du sier... å få utbytte av å forstå den "fysiske" forklaringen av det. Det er jo brobygging!
Noe jeg alldeles bare ser som positivt. Noe annet har jeg heller ikke sagt, forøvrig, men greit at du tar opp dette momentet. Jeg synes det er viktig og ikke minst litt fornøyelig å se at man endelig kan utvikle samfunnet litt på tross av sneversynthet. Det er så mye som fremdeles må læres av mennesker med forskjeller til hverandre. Bakgrunner som kan være komplett forskjellige, som sikkert kan anses som både kulturkrasj, såkalte "konflikter", men som egentlig bare er å utvide horisonter... istedenfor på hovmodig vis å se på dette som PROBLEMER, hva med å tenke at det finnes faktisk ikke så mange problemer - det finnes bare LØSNINGER som enda ikke er oppdagd! Svært ofte nettopp pga. denne sneversyntheten, tendensen til å holde fast på sin tro men samtidig også forsvare den til de grader hvor man ikke lenger evner å se ting som ikke passer overens med nettopp den troen. Synd? Ja, men mest sjarmerende og søtt. Fordi mennesker er både naive og ultraskeptiske, inntil de ser at de kan snu begge deler om til å være
kritiske og åpne.
Jeg må innrømme at jeg fortsatt ikke skjønner poenget ditt med å dra dette til det ekstreme og blande inn en masse som ikke nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre. Må man i følge deg være miljøaktivist på heltid for å ha rett til å klemme trær, eller kan man være glad i trær selv om man har kjøkkenbord og stoler i treverk?
Nei, jeg har jo ikke noe poeng med å sette det på spissen.
Sorry, akkurat det jeg siterer deg på her (som du svarte meg på) var nok mer litt frustrasjonsutbrudd, men poenget mitt er fremdeles dette her med sensasjonsjag.
Det mener jeg faktisk. Det er en tendens som gjør at jeg mister troen på at mennesker virker i stand til å ta innover seg noe med mindre "sjokk-faktoren" er der. Enten det er snakk om noe alvorlig eller det er snakk om noe hyggelig. Alt virker som å måtte være så påkostet.
Selv tenker jeg at det er massemedienes feil, som hånd i hånd med underholdningsindustrien har ledet folk inn i en verden der de vil lulles med og bare vil "face" konflikter hvis det er på filmlerret og vet at alt går bra til slutt. Jeg synes faktisk det er helt jævlig, og jeg har noe dystre, dystre, dystre tanker om hvordan det går med menneskeheten (og hvordan det allerede har gått).
Ikke noe stakkars meg av den grunn; jeg har mine synspunkter, og det har alle andre, og sånn er det med den saken. Kjempeflott det vel? Så kan man jo diskutere og slikt.
For meg handler egentlig ikke det å klemme trær om jording, men at alt har sin egne unike frekvens (eller energi), og jeg kan få tilskudd av mye positivt nettopp ved å gjøre det. Nyte det fantastiske naturen selv skaper og sette pris på det. Hva jeg kan oppnå gjennom det vil avhenge av hva slags tre jeg tafser på. Jeg syntes det er lærerikt og fascinerende å opparbeide en evne til å oppfatte og jobbe med mer subtile energier, få en større forståelse av elementene. Jeg trekker ikke nødvendigvis noen paralleller mellom treklemming og noen som tar ansvar for miljøet, men uansett, jeg gjentar meg selv: hvis selvskryt eller sanseopplevelser er det som skal til for at folk tar bevisste valg rundt miljø og helse, eller at de gjør noe som er positivt for de selv og ikke skader andre, så ser jeg det fortsatt som positivt at de gjør det, fremfor å irritere meg og synse over eventuell selvskryt eller oppmerksomhets behov
Jeg blir kraftig misforstått dersom noen tror jeg irriterer meg over selvskryt.
Ser forbi slikt, og ser heller til det underliggende. Liker å forholde meg til resultater og konsekvenser av hvordan folk ter seg. Ser fremdeles at folk gjerne kaster søppel rett på gata og mat til mange hundre kroner hver dag i utelivsbransjen går i dunken, mens de pryder seg med økologisk utsalg og sunne råvarer. De samme menneskene bruker alkohol over et "sunt" forbruk, og alt dette er så utbredt og gjennomgående ifølge det jeg har sett.
Saken er vel bare om ikke jeg ubevisst vektlegger det negative når jeg ser og føler på ting rundt meg, og så kan det jo sies at dette sier mest om meg og mine tanker, og at jeg burde slutte med det og gå foran som et godt eksempel selv. Det kan sies så mangt.
Jeg har ikke rett i noe av det jeg skrev ovenfor her, og alt dette er bare flåsete tanker jeg har.
Nå skal jeg være flau over det, skjemmes og kjenne på følelsen av hvor pinlig det er.
Men joa, all type diskusjon, videoer og ytringer i forhold til tema er finfint for min del! Noe av det mest interessante er egentlig å se hvor mye forskjellig vi legger i et slik begrep. Jeg bruker det nemlig også om å bruke elementet jord i visualiseringerteknikker f.eksempel, ikke nødvendigvis å fysisk være i kontakt med jord. 
