Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Hva betyr disse drømmene?

[catharinahansen]

Jeg har hatt to merkelige drømmer som jeg tror det finnes en del symbolikk i. Jeg vil veldig gjerne høre noens mening, og kanskje få noen svar.
Jeg må også påpeke at karakteren "han" i drømmen, er en veldig god venn av meg, som jeg ser høyt opp til. Han er spesiell og anderledes.

Jeg sitter i en hvit kirke. Det ligner ikke en kirke i det hele tatt, men jeg vet det er det. Foran meg ser jeg en lang gang, som fører ut i det runde, hvite rommet
jeg sitter i. Jeg sitter bak et hvitt piano, og jeg spiller. Jeg er ikledd en sort, lang kjole, og har lys hud, med blåmerker på lårene og armene. Jeg er hvit i ansiktet, og mine lepper er farvet ravnsorte. Øynene mine er lett sminket, og det renner sorte tårer nedover kinnene mine. Føttene og hendene mine er såre og forslåtte, og det er smertefullt å spille. Likevel spiller jeg. Rolig og forsiktig, mens jeg ser fremover. Ned mot gangen, hvor han sakte kommer til syne. Han er lys og glinsende. Han har hvite klær, og hans hender og føtter er hvite og rene. Han går langsomt innover den lange gangen, som til slutt fører han til en kongelig stol rett fremfor pianoet. Der setter han seg forsiktig ned, og ser på meg. Aldri mistet han øyenkontakten. Jeg begynner å synge forsiktig. Jeg synger 'Communication' av 'The Cardigans'. Tårene mine triller, og min såre og slitte stemme gjør alt for å få frem de sårbare ordene. Han viser ingen følelser. Ansiktet hans viser ingenting. Ikke engang øynene. Han bare ser på meg. Rett inn i mine øyne. Han viker ikke. Og ikke gjør jeg. Han lar meg ikke. Han lar meg ikke bryte øyenkontakten. Det eneste han viser er makt. Makt til å kontrollere meg. Han tvinger meg ikke. Men kan få meg til å gjøre hva som helst. Jeg har sunget ferdig, og fortsetter å spille forsiktig, med såre hender. De sorte tårene vil ikke stoppe, og de renner nedover halsen min, og treffer hendene mine. Det svir, og etser seg inn i huden, og etterlater seg smertefulle sår. De åpne sårene blør, og kun med hans tanker og hans blikk, så gråter jeg mer. Det gjør så vondt, og blir en evig sirkel. Etter en stund, reiser han seg, går sakte frem til meg, tar hånden sin på haken min, og snur hodet mitt mot seg. Han bøyer seg ned, og hvisker meg i øret "Du skal aldri igjen fortelle meg løgner." Så snur han seg og går ut igjen. Jeg slutter sakte, men sikkert å spille. Så sitter jeg der, med såre, blodige hender i fanget. Et tomt blikk stirrer på hans rene skikkelse, som forsvinner langt der borte. Der blir jeg sittende i åtte dager.

Denne drømmen finner sted hos meg åtte netter på rad.
Natt nummer ni drømmer jeg om min egen begravelse:

Det er samme sted. Det hvite runde rommet, som er en kirke. Fremst, på samme sted hvor pianoet stod i forrige drøm, står en svart kiste. Den er slitt og stygg, og helt sort. Den er åpen, og jeg ligger der med samme kjole, samme blåmerker, forslåtte og såre hender og føtter. De åpne sårene er råtne, og jeg ser direkte stygg ut. Det er sorte renner på kinnene mine etter tårene. Leppene mine er fremdeles sorte.
Først sitter det ingen i rommet. Ingen bortsett fra mine to mest trofaste hunder. Ada, som er ravnsort, sitter på kistens ene side. Hun flekker tenner, og viser stor aggressivitet. Til vanlig er hun den snilleste på jord. Pandora, som er kritthvit, sitter på den andre siden. Hun er like glad som alltid. Den nesten usynlige sjelen min sitter med bena i kors foran kisten, og ser utover rommet, og plutslelig begynner mennekser fra mitt liv og strømme inn. De plasserer seg på hver sin side av rommet. Men det som forundrer meg mest er at de jeg ikke har hatt en så god tone med o.l setter seg på den mørke siden, altså fremfor Ada, som er sort og sint. Det så ut som om de var blitt tvunget til å være i begravelsen. De menneskene jeg har hatt det fint med setter seg framfor hvite Pandora. Folk overrasket meg. Mennesker jeg trodde likte meg, satte seg på den sorte siden, og omvendt. Men ingenting betød noe som helst, fordi han er ikke der. Jeg venter på han. Han kommer ikke.
Ingenting blir sagt. Det varer i 8 minutter, så går alle. Og jeg blir sittende å se etter deg i åtte dager til.

Denne drømmen drømmen jeg også åtte netter på rad. Siden har jeg ikke drømt noe mer.

Jeg håper på å få noen svar, slik at jeg kan bli litt klokere på hva dette kan bety.

[galaxy - sluttet]

wow seriøst drømte du virkelig dette så klart og tydelig og så mange dager på rad.... ?

Hmm drømmer gjenspeiler jo ens indre, av og til kan man ta opp ting fra tidligere liv og andre er igjen også sanndrømt.

Har du hatt det vanskelig og er i ferd med å komme deg ut av dette, kan det være at du har bært på en slags stor sorg og som er i ferd med å gi slipp / dø ut så du kan starte på nytt og gå videre ?
At den har hatt stor makt over deg, lammet deg og du ble ufri.