Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Få kontakt med hjelpere

[xyrea]

*sukk* Har prøvd det masse, til og med prøvd å provosere frem bråk og det har fortsatt ikke skjedd noe som helst. Det samme gjelder mange andre sånne ting som liksom skal være livsfarlige men som ingen faktisk gjør...tror du det er tilfeldig at alle de der som advarer ikke har prøvd det sjøl? Hva er det som er farlig, treplata? alfabetet? Og er et tastatur annerledes fordi det har knapper eller er tilkoblet en skjerm?

Du kan åpne portaler uten et ouijabrett og gjett hva, det kommer ikke veltende demoner ut da heller. De er faktisk ganske vanskelige å få tak i, hvis man ikke tror på alt skrytet man får på ouijabrett da, annenhver man snakker med er jo satan sjøl hvis man spør.

Og det er vel hakket for seint å advare meg, slutta å bruke det der for mange mange år siden siden det finnes bedre måter, som flere andre har nevnt.

[Ma Baker]

Jeg kunne og tenke meg å hilse på mine hjelpere.Men har ikke peiling hvordan jeg går frem.Meditasjon er ikke noe for meg tror jeg,klarer ikke konsentrere meg ordentlig.Tankene sklir ut i masse tøys,så det har jeg gitt opp..Har bedt om å få se de i drømmer,men har ikke lykkes enda.Kanskje jeg ikke har noen?

[helgemann]

Er ikke alle som får se og vite om sine hjelpere. Jeg har ingen aning hvem de er. Selv om jeg forsøkt mange ganger å få vite hvem de er. Selv om jeg har mange ånde vesner rundt meg konstant.

Ma Baker: alle har hjelpere, guider og skytsengler! De som ikker er synske og har evner, har bare noen få med seg. De som er synske og har evner, har som regel en hel hær skare med seg, både av hjelpere, guider, div engler, og skytsengler. Det må de ha, siden de er en åpen port i mellom denne verden, og ånde verden. (Det er jo som å være en dørutkaster på et utested, en sen kveld, med mange fulle folk...)

[Ma Baker]

Jeg har jo vurdert å ta kontakt med noen som kan finne ut hvor mange hjelpere jeg har,men jeg er `"livredd" for at de skal lese mer av meg enn jeg er villig til å dele.Så jeg får vel bare håpe på at mine hjelpere er der,og kanskje en dag gir seg til kjenne.

[helgemann]

Skjønner. Det er jo helt normalt å tenke slik. De fleste av oss, har mange mørke hemmeligheter, som man ikke vil dele.

Men slapp av, en som kan dette vil ikke brette ut hele din sjel! Det finnes skjulte lover og regler for det. Og dessuten er det jo ikke sikker at du er åpen som en bok! Så du har intet å frykte!

Det er jo ikke bare hjelper, guider og engler man har med seg, men også døde slektninger som følger med en. Har du f.eks. mistet en nær slektning, så kan denne person være rundt deg ei tid.

[Ma Baker]

Hvor lang tid da?Og hvordan kan man merke det?

[helgemann]

Hvor lang tid da?

En far, en mor, et barn kan være rundt en. F.eks. hvis en har mistet sin far, så kan det i mange tilfeller være slik at denne faren, er en stund rundt barnet som han har dratt i fra. Enkelte ganger kan dette være slitsomt, eller irriterende, og enkelte oppsøker derfor hjelp, til å be denne faren, eller denne moren, om å gå inn i lyset. Men som regel er denne faren eller moren, bare der for å se til at barnet sitt har det bra, og gjør ingenting ut av det.

Man kan merke det på mange måter. Enten som en kald vind pust mot kinnet, eller oppover armen. Man kan få en slags merkelig kuldefølelse, som ikke kan forklares. Og man kan få "ståpels". Da har man som regel åndelig besøk. Man kan også merke det på ting. Plutselig en dag, så ligger et smykke hjerte på nattbordet ditt, noe som du ikke har lagt der. Da kan det være en kjærlighets tegn i fra de på andre siden. (Selvfølgelig kunne du ha gått i søvne og lagt den der selv, men er du ikke søvgjenger, finnes det ingen andre forklaring på det.)

Filmen "The Invisible" gir en ganske grei forklaring på dette.

[Ma Baker]

Hmm,ja man er vel litt for flink til å rasjonalisere ting som skjer rundt seg.Har episoder der jeg hører noen sier navnet mitt-eller roper det,men ingen rundt meg har gjort det.Prikking i nakken,følelsen av å ikke være alene,lukt som ikke skal være der.Men har stort sett tenkt at jeg innbiller meg det fordi jeg vil så gjerne tro.Hadde en morsom episode sist jeg var på Rikshospitalet,som fikk både meg og kirurgen til å lure.Jeg fikk narkose og ble operert i armen,var vel under i ca to timer.Da jeg våknet hadde jeg en sang på hjernen,så jeg lå å nynnet litt på den.Da kirurgen som opererte meg kom å så til meg,spurte jeg han om han nynnet eller sang under operasjonen.Ja,svarte han,det kan godt hende,jeg konsentrerer meg godt da.Så jeg nynnet sangen til han,å sa at jeg trodde jeg hadde hørt han. Haha,dere skulle sett så blek han ble!Han trodde de hadde bedøvd meg for lite,å vært delvis våken.Men jeg broliget han med at jeg hadde ikke vondt,og husket ikke noe annet enn den sangen.Ingen skade skjedd Men han sa senere at kanskje han måtte revurdere bevissthetsnivået til pasienter i narkose..

[metallapen]

Metallapen, dette var jammen en artig og nydelig story :like

Takk, jeg er veldig takknemlig for opplevelsen