Andre paranormale saker ⇒ Mennesker og åndeverden - sundt forhold?

[helgemann]

Viser til denne tråden:

Beskjed fra en avdød

Hvorfor er det slik, at vi mennesker lar oss utnytte og misbruke av de som er rundt oss?

Slik som i min familie, hvor mange er streng religiøse. Som f.eks. med en nær familie medlem. Denne person er religiøs, og har hatt foreldre som også var det. Denne slektningen har kristne guider, hjelpere, og ånd vesner med seg. Da jeg var på et alternativ kurs for mange år siden, oppsøkte faren til slektningen min han/henne i en drøm, og fortalte at jeg var på vei mot avgrunnen, og at han klandret slektningen min, for å ikke ha ansvar for meg, og for å ikke å få meg til gå til bli Læstadianer igjen. Vidre, blir dette brukt mot meg, av denne slektningen. Spesielt når slektningen min kommer i kontakt med mediumer. F.eks. venninnen til slektning som er et medium/synsk/sjaman. Da får slektningen min beskjed i fra ånde verden, om at jeg har åpnet en dør for mye, og da hinter slektningen min i mellom linjene, eller via tankene, at det var dette alternative kurset som har ødelagt meg. Og da blir jeg veldig usikker, og da tenker jeg at kanskje har slektningen og åndeverden rett, men så faller jeg tilbake på det at det er andre ting som er årsak.

Videre, så har min fars familie en slags forbannelse over seg. Jeg vet nå at det befinner seg en mann av negativ sort, rundt meg, men også hos min fars familie. Denne mannen "presser" på med synd, Gud, lov og dom. Dette ser jeg hos min fars familie, som prøver å leve opp til det. Jeg var også plaget med denne mannen, som var som en vond samvittighet mot meg. Når jeg ikke gikk på møter, så ble jeg straffet av denne onde mannen. Eller hvis jeg gjorde syndige ting, så var denne mannen der, og pustet på et bål som allerede var tent.

Det har vært diverse samiske sjamaner inn i bildet hos meg, som har prøvd å fjerne denne mannen, og den forbandelsen som hviler over min fars familie. Men det har vært vanskelig, siden man er nødt til å gå til roten av problemet. Noe som ikke er enkelt, siden den som satt denne forbannelsen, er død for mange generasjoner siden, og ingen vet hvem han er. En av de samiske sjamanene har sagt at han ikke har krefter til å rydde opp i denne forbannelsen. Det skjønner jeg!

Så, ja, det er ikke bare Nattstjerne som sliter med "ustabile" ånder, som har krefter til å påvirke omgivelsene rundt en. Det virker som at enkelt ånder som følger med en, liker å skape krig og catfight. Noe som ikke er bra. Det er jo nok med at man selv, kan skape helvete for andre; men at ånder også skal gjøre det, den er tung og svelge, ja!

Ekstra tungt og vanskelig blir det å svelge, når åndene skaper krig i mellom meg og slektningen min. Eller som i min fars familie, hvor det krangles og kives støtt og stadig. Noe som er ekstra slitsomt.

[Asbjørn]

En ånd som påvirker på denne måten har IKKE vært inne i lyset, - av en eller annen grunn.
Slike ånder er som mennsker med sære meninger, og forsøker etter beste evne å påvirke de levende med sine meninger..

Noen er overbevist om at de har rett, - også ånder, - selv om de ikke har vært i lyset.
Slike ånder vil ikke jeg kalle Hjelpere - fordi de er ikke der for å hjelpe deg med dine planlagte oppgaver i livet, men heller forsøke å påvirke deg til å bli etter deres forbilde...

Denne slektningen har kristne guider, hjelpere, og ånd vesner med seg. Da jeg var på et alternativ kurs for mange år siden, oppsøkte faren til slektningen min han/henne i en drøm, og fortalte at jeg var på vei mot avgrunnen, og at han klandret slektningen min, for å ikke ha ansvar for meg, og for å ikke å få meg til gå til bli Læstadianer igjen.

En hjelper har ingen preferanser når det gjelder trosretning, det er nemlig opp til den enkelte.
Derimot hjelper de deg uansett hvilke trosretning man velger.
Så i dette tilfellet er det en ånd , som ikke har vært innom lyset, siden vedkommende ånd uttaler seg slik....

A

[helgemann]

Men faren til denne slektningen min, var en god gammel kristen mann. Full av kjærlighet og glede. Så at han er i "mørket" kan ikke stemme, for denne slektningen har sett sin far sammen med sin familie på en grønn eng.

Men hvordan dette fungerer er jeg ikke helt sikker på. Virker jo nesten som at de på den andre siden, kan ta seg en svipp bort i nabolaget, for å se hva familien gjør i denne verden, og gjør de noe som ikke er bra, ja, da må det reageres i fra deres side.

Venterommet er ikke en lukket rom, slik som i et gravkammer? Når man sender sjeler inn i lyset, da vil de jo havne i dette gravkammeret? Og har de flere liv igjen, ja, da må de jo kunne gå ut av dette kammeret?

[jeditrond]

Men faren til denne slektningen min, var en god gammel kristen mann. Full av kjærlighet og glede. Så at han er i "mørket" kan ikke stemme, for denne slektningen har sett sin far sammen med sin familie på en grønn eng.

Men hvordan dette fungerer er jeg ikke helt sikker på. Virker jo nesten som at de på den andre siden, kan ta seg en svipp bort i nabolaget, for å se hva familien gjør i denne verden, og gjør de noe som ikke er bra, ja, da må det reageres i fra deres side.

Venterommet er ikke en lukket rom, slik som i et gravkammer? Når man sender sjeler inn i lyset, da vil de jo havne i dette gravkammeret? Og har de flere liv igjen, ja, da må de jo kunne gå ut av dette kammeret?

Har de først gått helt over får de et helt annet syn på saker og ting siden "synsvidden" utvides noe kollosalt De kan når som helst komme på besøk igjen for å se hvordan det står til med familie og venner, men de har ikke lov til å gripe inn på noe som helst vis hvis de da ikke er utvalgt til å være hjelpere. Hva som er bra eller ikke bra eller definisjoner i den fysiske dimensjonen, mens den andre siden ser på det som tja, lærepenger for videre utvikling. Venterommet er mer avslapningssted/videreutdanning fremfor bare å "sitte og vente på tur". Den andre siden fungerer ikke helt slik som i Beetlejuice



Jeg tror Asbjørn er inne på noe ifm. at denne "mørke" mannen som plager deg og familien ikke har gått over ennå, han er så fasthengt i tilværelsen som religiøs bedreviter at han ikke har skjønt at han må få den åndelige ræva si i gir og komme seg over. Det er ting som skal gjøres på den andre siden også

[Isan]

Helgemann, jeg ødelegger kanskje litt av oppfatningen din nå, men jeg syns ikke du skal se bort ifra at drømmen til slektningen din ikke behøver å dreie seg om et reelt besøk av vedkommendets far. Han/hun kan på bakgrunn av sin opplæring/oppdragelse - i læstadianismen hvis jeg forstår deg riktig? - ha "produsert" drømmen helt med sitt eget sinn fordi han/hun var så bekymret for hvordan det skulle gå med deg. Og dermed tenker jeg at det er grenser for hvor alvorlig du skal ta drømmen hans/hennes også. Drømmene våre har som regel mer å fortelle oss om oss sjøl enn de forteller om andre.

[helgemann]

Isan: Du ødelegger ikke oppfatningen min! Du kom med tanker og idéer som jeg ikke har vært inne på! *takk!*
Læstadianismen, stemmer det.
For det er det jeg ikke har skjønt og fattet, at døde mennesker kunne komme hit, og lage krig og spetakkel for morro skyld. Når det er egentlig ens egne tanker, idéer og oppdragelse som ødelegger det hele. Det har jeg overhodet ikke tenkt på! Slektningen min er også en sterk alternativ menneske.

Jeditrond: Det var interesante tanker om livet på den andresiden! *takk!*

Jeg likte youtube klippet ditt!!

Jeg tror ikke "mørkemann" som følger fars folket er en religiøs fanatiker. Men heller en "mann" som er sendt av en mann, i ren sinne over ting som føltes urettferdig for han. Var jo vanlig før, i riktig gamle dager, å sende på gand og forbandelse til hverandre, pga uenighet, sorg, sinne og smerte.

Men dette blir en annen sak, forbandelsen skal stoppe hos meg, og skal ikke få lov å gå videre til andre familie medlemmer, slik den har gjort i generasjoner.

[Arven]

Jeg tenker i samme baner som Isan her. Kanskje fikk ikke vedkommende dette varselet om deg i det hele tatt, men formet sin egen bekymring inn i en pakke vedkommende regnet med at du lettere ville "kjøpe".
Når det gjelder forbannelser er det noe vi selv gir næring gjennom egen frykt og forventning. Du snakker om denne mørke mannen som er som en dårlig samvittighet. Du vet at det skal ligge en forbannelse over deg og dine. Du får dårlig samvittighet for å gå imot en lære du har blitt indoktrinert med fra barnsben av. Dette er normalt og særlig fordi familien din reagerer slik de gjør på at du har brutt med fortiden. Det vil være lett og forståelig at du ser denne samvittigheten som en del av forbannelsen og også uhell og negative ting som skjer i samme tidsrom, nettopp fordi du forventer det på bakgrunn av denne forbannelsen.
Jeg tror bestemt at du kan legge fra deg dette ved å bevisst møte tanker og følelser rundt dette med lys og ved å fortelle deg selv at dette ikke lenger skal få påvirke deg.
Jeg tror ikke de døde går i bevisst "krig" mot noen på denne siden. Negative energier,- ja, men ikke for å lage splid.
Hjelpere blir kun de som har fullført "utdannelsen" og som er tatt ut av reinkarnasjonshjulet. Avdøde slekninger og venner kan besøke oss og se hvordan vi har det, men de er ikke hjelpere.
Alle vi som ikke er ferdige ennå har videre oppgaver og liv etter dette og det blir hovedfokuset for oss da, ikke å opptre bevisst som pøbel

[helgemann]

Når det gjelder forbannelser er det noe vi selv gir næring gjennom egen frykt og forventning. Du snakker om denne mørke mannen som er som en dårlig samvittighet. Du vet at det skal ligge en forbannelse over deg og dine. Du får dårlig samvittighet for å gå imot en lære du har blitt indoktrinert med fra barnsben av. Dette er normalt og særlig fordi familien din reagerer slik de gjør på at du har brutt med fortiden. Det vil være lett og forståelig at du ser denne samvittigheten som en del av forbannelsen og også uhell og negative ting som skjer i samme tidsrom, nettopp fordi du forventer det på bakgrunn av denne forbannelsen.

Eh, kanskje jeg ikke har forklart meg godt nok, beklager i så fall det!

Det snakkes om to forskjellige ting/hendelser her. Min slektning som jeg nevner om, er på morssiden, og har ingenting med forbandelsen å gjøre. Det er farfolket mitt som er forbannet. Denne forbannelsen har jeg ikke vist om før den senere tid. Denne forbandelsen strekker seg ikke bare til min farfar og farmor, men kanskje helt tilbake til 1800-tallet.

Det er jo sant, det, at når man blir indoktrinert i fra barnsben av, så blir man så vant med det, og når man da gjør synd, så går jo det i mot det man har lært.

Ja, det skal du ikke se bort i fra, at slektningen min har gjort, formet denne drømmen, for så å fortelle om den til meg, i et lønnlig håp om at jeg skulle få dårlig samvitighet, og trekke meg i fra kurset jeg var på. Kurset var på 3 dager, og vedkommende ringte lørdag til meg, etter kursdag 2 var avsluttet.

[ludoburgero]

Jeg leste ikke så mye annet enn det første spørsmålet du stilte i begynnelsen av tråden.

Det jeg tror er at mennesker er forprogrammert til å handle i flokk.
Når de slår av hjernen, som er en relativt vanlig ting å gjøre når man blir mange, er å appellere til flokkfølelsen, der man må ledes. Derfor har man autoriteter. Vi har lærere på barneskolen, vi har foreldre, vi har autoriteter, ledere. Det som er basisen her er at vi derfor lar oss ledes, utnyttes og ikke er kritiske nok til å vite vårt eget beste. Vi stoler på den som tenker - også for oss.

Alle er utstyrt med disse nykkene til en viss grad, også som en beskyttelse fordi noen av oss er smartere enn andre av oss. Vi gir tillit. Det er jo i og for seg bra, men samlet (og generelt) sett burde vi være mer kritiske til enhver tid. Dette har generasjoner måtte hanskes med kanskje for all tid, og vi må alle forholde oss til å både være individer og en del av noe større.

Det er viktig å bryte ut og brenne broer noen ganger, for vårt eget beste, men andre ganger er det ikke den riktige tingen å gjøre. Når noen bryter med oss kan det føles veldig vondt, og et brudd kan føles nesten som den sorg som oppstår når noen dør. Å si imot noen er ikke alltid like lett, spesielt ikke siden de ofte opprettholder sin status via fryktbasert respekt for de som må lide seg gjennom deres manipulering og ledelse.

Uansett er det viktigste å tenke i perspektiv;

Hvis man får noe utav det å bli ledet, si... for eksempel god disiplin... så er det jo ikke så galt at det ikke er godt for noe. Men man må tenke på om man vil i samme retning som andre vil drive oss i. Det er ikke alltid det er slikt, og noen ganger kan man tro at man vil noe man ikke vil fordi man ikke tenker så mye over alternativene eller ikke tør å ta steget i en annen retning.

Når alt kommer til alt er det DU som er din egen herre, og det er derfor også DU som melder avmakt når du lar deg ledes av andre! En viktig tanke som gjelder for oss alle til tider.

[Flawelli]

Det høres for meg ut som du har havna mitt i et familiedrama fylt med mindgames.
Skal gi deg et råd jeg fikk når jeg stod midt i det og viste hverken ut eller inn. En god venn av meg sa det veldig enkelt " If it feels right and you dont harm your self or anyone else, then dont bother so much about what other thinks or does. Its your life and your the one that got to live it."

Særlig relgiøse har det med og skulle redde andre uansett. I deres verden er alle andre enn de rett troende fortapt. Derfor kan det være grunnen til at noen tok kontakt og ville ha deg til den rette troa igjen. Spørr deg sjøl har det kommet noen ånder til deg og sagt det samme? hvorfor måtte de igjenom til en annen en for å si noe til deg??? Vær rett og slett kynisk og kritisk.... Noen kan faktisk leike litt med hjernen din får å få deg på det de mener er rett veg....

Forbannelser er i 9 av 10 tilfeller den som er rammet som setter igang sjøl. Jeg lærte av en venn hvordan du skal få noen til å bli overbevist om at de er rammet av en forbannelse. Hver eneste negative ting som skjer personen kobles opp mot forbannelsen. Trekk fram ALT negativ sett alt i negativt lys.... og vips du har en person som mere eller mindre lever slik at forbannelsen blir effektiv...
Om du bestemer deg for at den forbannelsen ikke på virker deg, så gjør den faktisk ikke det.
( min objektive meninge basert på erfaring det der )

Når det kommer til ånder.... jeg har en guardian som jeg snakker mye med, jeg spurte han engang hvofor i all verden han var blitt en guardian... jeg fikk et svar " straff" og ikke et ord mere om det. Han kan skremme folk sikkelig og veit han har hjulpet med hjem mang en sein lørdagskveld på veg heim fra fest.... Mot meg er han en engel mot andre kan han være en djevel. En snill djevel syns nå jeg anyhow pointet er nei ånder er ikke alltid grusomt slemme eller veldig snille de er så ulike som mennesker kan være

Slapp av nyt livet og lev slik at du kjenner du lever !!!


Flawelli

[helgemann]

Mange kloke og fornuftige svar og ord! *takk*

Får jeg håpe at jeg ikke fremstiller vedkommende slektning som den onde selv. For det er denne person ikke! Vedkommende er snill, grei og kjærlighets fult menneske. Som desverre har måtte oppleve mange av livets skyggesider. Man trenger jo ikke å være hverken narkoman, eller alkoholiker, for å ha opplevd denne siden.

Men jeg har fått svar på det jeg lurte på, og det er jeg dyp takknemlig for!

[Asbjørn]

Får jeg håpe at jeg ikke fremstiller vedkommende slektning som den onde selv. For det er denne person ikke! Vedkommende er snill, grei og kjærlighets fult menneske.

En "historie" som kan fortelle litt om feiltolkning er denne :
Den gode snille bestemoren dør, og familien tømmer leiligheten, og leier den ut til noen ungdommer.

Disse ungdommene innreder jo leiligheta etter sin smak ;

På veggen der bestemoren hadde et bilde av kirka hun og mannen gifta seg i, henger undommene opp et moderne akt-bilde, hvor det ikke kan finnes tvil om hva som skjer....

I vinduet -. der bestemoren satt og tittet ut, i vente på at mannen skulle komme til land med fiskefangsten, setter ungdommene opp en stor bregne, som hindrer både inn og utsyn.

Bestemorens ånd , som ikke var reist videre, reagerte seff på forandringene, og ikke minst på at kirkebildet ble byttet ut med et for henne et bilde av unevnelig styggedom ( slikt skulle kun skje under dyna i mørket... og kun med den man var gift med ) . . .

Iallfall - ting begynte å skje, bildet datt ned av veggen, bregnen datt ut av vinduskarmen...
og man hørte lyder, - så "det måtte være noe ondt i huset"

Ungdommene ble stadig skremt av "rare hendelser" - og fikk tilslutt hjelp for å få vekk det onde som herjet i huset....

Det kom da frem at det var den gode snille bestemoren - som ikke likte det som skjedde,
at kirka var vekk, og man så . . .

Og bregnen som ødela hele utsynet hennes....

Slik kan selv "den gode" bli oppfattet som ond og skummel.... og farlig....

Den som er igjen som ånd gjør ting på sin måte, og når folk ikke ser de der, skjønner man ikke sammenhengen.

Og den som er der som ånd, vil bare det beste, men blir feiloppfattet.


Man skal ikke skue hunden på hårene, og det gjelder også her...

A