Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ barn som "ser"

[idamarie84]

Jeg har to barn, ganske sprett i alder (2 og , jeg er ganske sikker på at de ser ting. Hvordan skal jeg takle dette? Jeg er veldig åpen og merker mye selv, og det kan jeg takle, men liker ikke at barna blir påvirket! Noen tips?

[helgemann]

Hei, og velkommen hit inn!

Det beste er å akseptere det! Du kan ikke forhindre at de ser , hører og føler! Siden vi alle er født med evner. Men mange "mister" det, når de bli eldre.
Jeg tenker at det kan være lurt å prate med de om dette, fortelle at dette ikke er farlig, at du også er slik som de. At du også har evner. Jeg tenker også at det er viktig å høre på det de har og fortelle, og ikke avfeie det som tull og vas. Kanskje også prøve å gå ned på deres nivå, for å forstå og hjelpe de der. Jeg tror du skal se på dette som en gave, som dine barn har fått. En dyr og pen gave! Selv om man som eldre vil hate den.

[Arven]

Jeg har en liten nevø som ser mer enn de fleste. Vi har snakket mye om det. Hva det er, livet etter dette og sånn og han er i ferd med å få et veldig rolig og naturlig forhold til det.For det er jo nettopp det det er, naturlig La ungene utvikle evnene sine i eget tempo og vær åpen for å snakke om det når de ønsker det,- det er mitt råd.

[Heksepusen]

Hei.
Aksepter det som best du kan. Vær natulig når barna kommer og forteller deg ting de ser og hører. Husk også at barn har en utrolig fantasi også. Men som sakt ta barne på alvor der og da og tenk heller igjennom om det kan være fantasi eller ikkke etter på.
Jeg tror barn som opplever slike ting trenger oss voksen som de kan stole på og dele det med. Mange barn lukker seg jo etter som dem blir voksen, mens andre forsetter hele livet.
Hovedsaken er jo at dette er for øyeblikke noe som skjer i barnes liv og skal da også ta på alvor i hverdagen i allefall i hjemmet.
Jeg kan ikke annet enn å ønske deg og barna lykke til.

[idamarie84]

Takk for svar nei, jeg kommer aldri til og avfeie det de sier, og jeg tror virkelig på det de sier! Er mest redd for at de skal bli redde, selv om det foreløpig har gått Veldig fint

[helgemann]

Filmer som den 6. sans, er jo en god film. Hvis du ikke har sett den, så handler den om en liten gutt som ser spøkelser, og hans reddsel og smerte. Han får også hjelp av død person til å overkomme denne reddsel.

Det er helt normalt å bli redd som liten, særlig hvis det er skumle ting. Som f.eks. at en liten gutt ser en død gammel mann, som kommer gående opp mot huset der gutten bor, kommer inn, og setter seg ved siden av gutten, hvor på gutten besvimer av reddsel. Ja, det var meg...

[jeditrond]

Filmer som den 6. sans, er jo en god film. Hvis du ikke har sett den, så handler den om en liten gutt som ser spøkelser, og hans reddsel og smerte. Han får også hjelp av død person til å overkomme denne reddsel.

Det er helt normalt å bli redd som liten, særlig hvis det er skumle ting. Som f.eks. at en liten gutt ser en død gammel mann, som kommer gående opp mot huset der gutten bor, kommer inn, og setter seg ved siden av gutten, hvor på gutten besvimer av reddsel. Ja, det var meg...

Begge mine nevøer ser ting, eldstemann tar det hele med knusende ro, mens minstemann var nokså skremt en stund og så "pøkelser" overalt Men interessant nok så han da forskjell på dem, da han en kveld på stellebordet skal ha ropt ut "pøkelse!" og så sagt "nei, det er jo bare moff (morfar)"

[Ankh]

Spørsmålet er vel mer hvordan venner og venninner takler det om man forteller om det. Mange blir vel skolens freak om de forteller om det og risikerer mobbing. Det kan derfor være greit å holde det innen familien.

Forøvrig er det kanskje vi som ikke ser som er de unormale?

[Ankh]

Jeg har forøvrig to nevøer som ser, en på 6 år og en på 9 år.

6 åringen forteller detaljer om hvordan det så ut i byen i gamle dager, hvordan de rare bilene så ut, og han har en liten lekekamerat som bodde i nabobyen og som er død. Mora er åpen og tror han husker tidligere liv og faktisk har kontakt med en død lekekamerat, faren er totalt avvisende og kaller det livlig fantasi. Det har vært endel pussige situasjoner på hans soverom og babycallen og slikt og han kan føre detaljerte samtaler med tilsynelatende ingenting som bl.a babycallen har fanget opp. Er ikke redd, og ser på det som helt naturlig.

9 åringen slet mye med å få sove, spesielt før, fordi det stod spøkelser i rommet. Han fortalte detaljert om utseendet. Han var redd, og nekter fortsatt å overnatte hos enkelte kamerater på grunn av hva de har i huset. Begge foreldrene er åpne for at han snakker sant, men er skeptiske også. I det store og hele unngår han steder han ser ting, og har sjeldent noe han ser nå.

Har også historier hvor barn har ligget på stellebordet og ledd fordi barnet skiftet bleie på sin far når faren var liten, og nå skifter faren bleie på dem igjen. Det er altså både en kompleks tankerekke som så små barn neppe ville "kommet på" uten videre, og en fasinerende påstand. Har også opplevd hvordan barn begeistret forteller om tiden når de lå på kirkegården, men det var lenge siden, og hvordan de kjenner seg igjen der de lå i sin tid.

Som foreldre så må man være åpne for barns evner og "ufarliggjøre" så godt man kan, samtidig som man bør fortelle at dette ikke er noe man bør fortelle om på skolen osv fordi man fort kan bli mobbet.

[funshine]

Både jeg og moren min i barndommen så og opplevde ting som ikke var dagligdagskost for de fleste andre, og opplevde heldigvis støtte fra min bestemor/hennes mor om dette temaet da også hun er åpen for det meste. Nå har lillesøstra mi på 10 også begynt å snakke en del om dette med å se døde familiemedlemmer, og føle energier både fra gjenstander, hus og uteområder.

Poenget mitt er at det er viktig å snakke åpent om det barna ser, spesielt siden du også er åpen for ting. Det er i denne alderen de er på det mest sårbare ovenfor nye situasjoner og erfaringer, og dersom du er positiv og åpen ovenfor dette temaet vil de klare å ha et naturlig forhold til hele greia. Da vil de kanskje klare å kontrollere evnene når de blir eldre.

//Snakker kun fra egen erfaring, da jeg klarer å lukke/åpne meg alt etter dagsform og sted.