Jeg har lenge meditert etter jeg har lagt meg for kvelden, og i meditasjonen fokusert på å få møte mine hjelpere. Så kom natta jeg aldri vil glemme. Jeg er et sted mellom våken tilstand og søvn den natta. Først ser jeg ansiktet til min mannlige hjelper veldig klart, han må være indianer. Han skulle vise meg noe, og vi skulkle ri. Det var et golt landskap, og vi red til en ås. Han viste meg landskapet rundt, grønt og frodig var det nedover dalen, det var fjell rundt, og sola var i "ettermiddagsmodus". Han var en vis mann, som definitivt har en rolle som guide og støttefor meg. Han står veldig nær meg, ved min venstre skulder, og føles som en storebror. Nr to var en mer alvorlig og fornuftig hjelper, en voksen dame, kanskje rundt 50 år. En som skal støtte når livet går meg i mot tenker jeg. Hun har et alvorlig ansiktsuttrykk, men ikke ulykkelig.. Nr 3 husker jeg at jeg hadde veldig mye gøy sammen med. Vi flira, og var lette til sinns.Hun gjorde mange pek, men det var uskyldig moro. Var kjempegøy, så dette er nok hjelperen som skal lyse opp hode og sjel, tenker jeg! Detsverre har jeg ikke noe bilde av hennes ansikt, men hun er yngre, 25-30 år, med et vidunderlig smil.
Det skal sies at jeg har meditert og bedt om dette møtet i over 1 år, så det er ikke noe som har kommet "enkelt". Jeg har modnet, og tydeligvis blitt klar for møtet nå!
Dette skjedde for ca 1 mnd enda, og jeg kan fremdeles se bildene veldig klart, og kjenne følelsene jeg beskriver i fht hver enkelt av dem!
Så, dette er min hjelper-historie, samt gode råd om hvordan få kontakt med hjelperne
