Religion & livssyn ⇒ Når folk prøver å svekke andres tro..

[Hecate]

Livssyn og religion bør være en privatsak. Da kan vi kutte ut bedehus, templer, moskeer og kirker og spesielt STATSRELIGION. Folk kan praktisere som de vil ALENE, for tross alt er jo relasjonen til det en tror på, mellom dét og en selv, ikke alle andre, og det handler ihvertfall ikke hva alle andre mener om din tro.
Hvis folk vil vite hva jeg tror på, så spør meg gjerne, men ikke forvent at jeg vil fortelle. Det er MIN sak, mitt bånd til min spiritualitet, ikke allemannseie eller noe andre skal påtvinges.
Så lenge en er snill og grei, kan en godt tilbe demoner for min del, men en bør holde det for seg selv.

[Diffusa]

Nei, det tror jeg ikke. Vi er uenige

Det kan hende du har litt rett i at alle til tider gjør det, men jeg tror ikke at folk er sånn grunnleggende sett. Hvis det er det du mener da? Og jeg tror ikke folk har tabu med å innrømme det med litt ydmykhet heller, så lenge den andre parten spiller på de rette knappene. Alle har iallefall sånne knapper tror jeg, sånn at vi må snakke på den rette måten til den passende anledning for å kunne stille nøyaktig hvilket spørsmål vi vil - eller komme med den påstanden vi, for den saks skyld, vil.

Jeg tenker at alle gjør det sånn grunnleggende sett men jeg tenker også at man egentlig gjør det når man velger å tro på det man tror på. For det er jo ikke slik at det man tror på står i et fasithefte, at slik er det. Opphøyer man ikke noe når man velger å tro på noe som ikke kan bevises, og kanskje til og med i samme slengen baserer sitt liv og måten man lever det etter dette?

Angående dette med ydmykhet så tror jeg at dette er velig lett å glemme å være fordi en ser jo hovedsaklig kun ut i fra seg selv, og alle liker jo å tro at en har rett. Det er lett å glemme at en annen person har et annet ståsted og at derfra så kan ting se helt annerledes ut.

Vi alle lever jo vårt eget liv og det er ikke alltid like enkelt å la folk gjøre sitt uten å føle at en må pirke borti og rette opp det en selv anser som feil. En skal jo kunne være uenig uten at det må bli krig.

Jeg er ganske enkel i min tro, "troen" min er basert på mine tanker og følelser og det er det at vi lever flere liv og at poenget er å leve på best mulig måte i harmoni med omverdenen og at alle har et ansvar, både ovenfor seg selv og der man strekker til. Og at det finnes mer mellom himmel og jord enn det jeg kan forklare. Belønningen er bare den at jeg får det bedre med meg selv, blir istand til å respektere og like meg selv, vokse samt at jeg får det bedre i sammen med alle dere andre og ikke minst at andre får det trivelig med meg her.
Jeg bare tenker at vi er alle en del av puslespillet og det skader liksom ikke å forsøke å samle alle brikkene Disse tankene tar jeg høytidelig, de er en del av meg og jeg har gjort mye ut i fra det. Men jeg prakker ikke på folk mine tanker, for det er tanker som betyr noe for meg ikke nødvendigvis andre. Men dele det kan jeg for all del gjøre hvis noe spør eller ser ut til å trenge det og så velger de selv hva de vil gjøre med det.

Jeg tenker litt sånn at en som er sterk i trua si har ikke behov for å belære andre eller å "smitte" sitt over på en annen som har sitt eget som h*n støtter seg mot.. Eller å føle seg angrepet fordi en annen ikke har vett til å holde kjeft om sitt. La vedkommende sitte der på sin "høye" hest, han ramler ned på et eller annet tidspunkt! Husk at du kan ramle ned du også om du velger å stige opp.

Og her er vi veldig enige i det første du sier.
Men er det nødvendigvis sånn at noen trenger å ramle?

For å ta metaforen ett hakk videre vil jeg heller derfor spørre;
Kan vi ikke klatre forsiktig ned fra hesten, begge to, slå av en prat, le litt sammen?
Jeg tror mer på diplomati og konfrontasjon, uansett hva det koste vil, men konfrontasjon kan jo være så mangt. Noen mestrer slikt bedre enn andre. Ledere, lærere, "læremestere", foredragsholdere, talere... noen er veldig flinke til å få frem sine poeng til et lyttende publikum.
De kan ta helt feil i det de sier attpåtil.

Jeg tror at hvis en styrer med ting som en ikke har peiling på er det veldig stor sjanse på at man til slutt seiler nedover ja.

Klatre forsiktig ned og slå av en prat går jo selvfølgelig helt fint
Resultatet/ poenget blir jo det samme, og det er at hverken den ene eller den andre sitter å inbiller seg at den en e er bedre enn den andre

[Anonymius]

Dessverre blir det nok aldri enighet om noe som helst i verden. At folk ikke kan respektere bunner nok i mer fremmedfrykt for noe nytt enn de i realiteten mener på tro og ære det de sier.
Jeg må også dra frem at dette gjelder også andre religioner vi vet mindre om men som vi typisk nok tror vi vet alt om som islam å andre religioner som har fått ett stempel som en ikke passende livssyn pga den ikke passer godt nok inn med vårt eget livssyn. Det samme gjelder om man f.eks er kristen i et muslimsk land.
Du kan trøste deg litt med at dette gjelder ikke bare folks livssyn men også livsstil. I dagens samfunn skal man ha riktig type yrke, riktig klær, og man skal i det store å hele være en som flertallet av de som tør og snakke "høyt" mener er riktig og hva mediene skulle mene hva som er riktig, det er sånn man skal være offentlig, og kun hjemme der du bor at du får lov til og utfolde seg privat. Dagens samfunn har mye fremmedfrykt for ting som man vet mindre om.

Den holdningen noen mennesker viser, bare beviser at vi er alle dyr når vi oppfører oss som flokkdyr i enkelte tilfeller. I dyreverden er det den største å sterkeste som leder flokken, litt sånn er vi mennesker også. Vi er alle mer primitive enn vi selv er klar over uten at jeg skal utdype det i det vide og brede. Men det er ikke noe galt i det, jeg bare poengterer at mange mennesker har fortsatt mye å lære om andre og seg selv.

[Bride]

Et eple er et eple, men smaker ikke likt på to tunger. Det er noe vi mennesker må innfinne oss med. Så la oss heller si at Vi er enige om at vi er uenige, når vi er det. Folk må få tro på det de vil. Det er jo få som tror på noe uten grunn. Vanligvis er vår tro tillært, eller oppstått via opplevelser i livet. Og det er ikke noe å ymse over eller le av.

[Moonstone]

Å svekke andre sin tro med intensjon å være ondskapsfull er en ting, men å utfordre andre sin tro med intensjon å bidra til positiv vekst og få personer ut av negative fastlåste tankemønster er en annen, og en nyttig ting.

Jeg liker ikke førstnevnte, svekke andre for å være ondskapsfull, men jeg liker absolutt å utfordre og utvikle.
Det kan selvfølgelig oppfattes av noen som forsøk på svekking.
En persons intensjon med noe, og andre folks oppfattelse av intensjon med hva personen prøver å gjøre, er mange ganger 2 vidt forskjellige ting..

[Arven]

Gjensidig respekt og sosiale antenner er vel nøkkelord her. Ønske om å utfordre og stille spørsmål er en god ting, men man må ha antenner nok til å forstå når det er tid for å trekke seg unna og la det ligge også.
Tro og livssyn er for veldig mange det viktigste i livet og det er derfor et område hvor det kan være lett å trå for nær.
Jeg tror mange sårer uten å ville det, fordi de ikke er troende selv og således ikke forstår hvor mye det faktisk betyr for den enkelte.

[Moonstone]

Gjensidig respekt og sosiale antenner er vel nøkkelord her. Ønske om å utfordre og stille spørsmål er en god ting, men man må ha antenner nok til å forstå når det er tid for å trekke seg unna og la det ligge også.
Tro og livssyn er for veldig mange det viktigste i livet og det er derfor et område hvor det kan være lett å trå for nær.
Jeg tror mange sårer uten å ville det, fordi de ikke er troende selv og således ikke forstår hvor mye det faktisk betyr for den enkelte.

Sosiale antenner er viktig i slike saker ja.
Man kan risikere på at personer får en personlig spirituell krise ved å svekke eller så tvil, ved at verdensbilder og håp sprekker.
Ikke alle takler det like bra, og i slike tilfeller er det vel bedre å la de leve i sin lille verden sålenge de ikke skader seg selv eller andre med det..

[helgemann]

Så vis jeg henter fortidens arv, og bruker det mot deg, da vil du bruke mot meg?
En arv jeg har lagt pent og pyntelig i et skap.

[ludoburgero]

Å svekke andre sin tro med intensjon å være ondskapsfull er en ting, men å utfordre andre sin tro med intensjon å bidra til positiv vekst og få personer ut av negative fastlåste tankemønster er en annen, og en nyttig ting.

Nemlig.

Men mange vil oppleve også dét som et angrep, og det har de (dessverre) sin fulle rett til å gjøre. Dessuten er det forståelig. Alle som vil har også rett til å kjempe for å forsvare sin rett til å være i et fastlåst tankemønster, om den enn er negativ eller positiv. Som tidligere nevnt her i tråden dreier det seg ofte om de sterkestes rett i dyrenes verden. Sågar som i menneskenes.

Det er dømt til å være slik når alt kommer til stykket, og vi er nettopp siviliserte fordi vi tar hensyn til hverandre som medmennesker. Empati og forståelse for andres perspektiv og synspunkter på ting er så fantastisk; vi kan lære av hverandre - vi har så mye å gi og få!

Som mennesker burde vi være mer oppmerksomme på dette og heller fokusere på all lærdommen vi kan ta. For den kommer enten vi vil eller ikke, men om vi fortrenger og fornekter og ikke vil ta den til oss, ikke fordøyer den eller lar tankene vandre litt i ydmykhet ovenfor andres perspektiver på de samme greiene vi betrakter på en helt annen måte, vil det slå tilbake på oss. Forhåpentligvis.

Verden er ikke rettferdig, men vi kan kjempe for det vi selv mener virker rettferdig.
Verden er subjektiv sett gjennom et menneskes øyne, den er ikke som den opptrer for andre.
Som også nevnt tidligere smaker et eple forskjellig på to tunger - det er viktig å forstå at forskjeller eksisterer, men ikke bare tolerere det foruten å faktisk dykke litt i disse forskjellene og være nysgjerrige på hvordan et eple smaker for de andre enn bare å være opptatt av hvordan vi selv synes det smaker.

Istedenfor kaster vi bort tid på å la andre fortelle oss hva som er riktig og galt, og vi fyller hodene våre med programmerte perspektiver og holdninger tatt rett ut fra filmlerreter og meninger om meninger fra massemedienes store propagandamaskineri.

Så mye søppel, så bortkastet, men så mye potensiale som bare ligger der i oss alle.
Til å enes om en stor forståelse, en utømmelig kilde av visdom og kunnskap, og ikke minst en ting som kan bringe oss en følelse av fred og harmoni: DET Å LYTTE TIL HVERANDRE.