Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Livredd :-/

[Liana]

I november flyttet jeg og min kjæreste inn i et hus som er ca 50 år gammelt. I huset bor det flere folk i andre rom og etasjer. Først følte jeg meg velkommen i huset, og så skjedde en episode når jeg var alene - jeg hadde skrudd av lyset på kjøkkenet, men da jeg gikk forbi blinket lyspæren rytmisk... jeg skrudde lyset på og av, og gikk, som ...om ingenting har skjedd. Etter det følte jeg negativ energi, som om jeg ikke var velkommen lenger. Dette påvirket meg i stor grad, jeg har nå bodd borte i 3 mnd. Dette har riktignok andre, mer personlige årsaker enn akkurat denne episoden, men jeg har nå tenkt å flytte tilbake, også av personlige årsaker.

Den negative energien føler jeg er der fortsatt, jeg er stadig i dårlig humør når jeg er der inne. Føles som om vedkommende som prøvde å få kontakt med meg, er irritert fordi jeg ignorerte vedkommende. Jeg har dårlig samvittighet for dette, men det er et problem... Jeg er livredd ånder! Særlig når jeg er alene

Jeg er veldig intuitiv, drømmetyder og sanndrømt. Skulle bare ønske jeg ikke var livredd... Det verste er at jeg vet jeg er den åndene søker kontakt med, da hverken min kjæreste eller de andre som bor i andre rom/etasjer eller tidligere har bodd i huset har opplevd lignende ting, og det skjedde jo når jeg var alene... Jeg synes sånt er direkte guffent, enda jeg vet det ikke er farlig.

Burde jeg få behandling for denne angsten? Hva kan jeg gjøre for å bli mindre redd? Det er sånn at jeg grøsser med en gang jeg hører ordet spøkelse... Vi hadde en elektriker på besøk en gang, og han sa det ikke var fysisk mulig for en pære å blinke når bryteren var av, også sa han at han merket kulde akkurat hvor han satt (da satt han faktisk på den plassen jeg alltid pleier å sitte på når jeg ser på TV) og jeg ble så redd at jeg fikk gåsehud og ble nesten helt svimmel...

[gullhår]

I november flyttet jeg og min kjæreste inn i et hus som er ca 50 år gammelt. I huset bor det flere folk i andre rom og etasjer. Først følte jeg meg velkommen i huset, og så skjedde en episode når jeg var alene - jeg hadde skrudd av lyset på kjøkkenet, men da jeg gikk forbi blinket lyspæren rytmisk... jeg skrudde lyset på og av, og gikk, som ...om ingenting har skjedd. Etter det følte jeg negativ energi, som om jeg ikke var velkommen lenger. Dette påvirket meg i stor grad, jeg har nå bodd borte i 3 mnd. Dette har riktignok andre, mer personlige årsaker enn akkurat denne episoden, men jeg har nå tenkt å flytte tilbake, også av personlige årsaker.

Den negative energien føler jeg er der fortsatt, jeg er stadig i dårlig humør når jeg er der inne. Føles som om vedkommende som prøvde å få kontakt med meg, er irritert fordi jeg ignorerte vedkommende. Jeg har dårlig samvittighet for dette, men det er et problem... Jeg er livredd ånder! Særlig når jeg er alene

Jeg er veldig intuitiv, drømmetyder og sanndrømt. Skulle bare ønske jeg ikke var livredd... Det verste er at jeg vet jeg er den åndene søker kontakt med, da hverken min kjæreste eller de andre som bor i andre rom/etasjer eller tidligere har bodd i huset har opplevd lignende ting, og det skjedde jo når jeg var alene... Jeg synes sånt er direkte guffent, enda jeg vet det ikke er farlig.

Burde jeg få behandling for denne angsten? Hva kan jeg gjøre for å bli mindre redd? Det er sånn at jeg grøsser med en gang jeg hører ordet spøkelse... Vi hadde en elektriker på besøk en gang, og han sa det ikke var fysisk mulig for en pære å blinke når bryteren var av, også sa han at han merket kulde akkurat hvor han satt (da satt han faktisk på den plassen jeg alltid pleier å sitte på når jeg ser på TV) og jeg ble så redd at jeg fikk gåsehud og ble nesten helt svimmel...

Veldig surrete forklaring.....

Hva mener du feks med:
"Dette påvirket meg i stor grad, jeg har nå bodd borte i 3 mnd. Dette har riktignok andre, mer personlige årsaker enn akkurat denne episoden, men jeg har nå tenkt å flytte tilbake, også av personlige årsaker."

- Altså: bor du der eller bor du der ikke??

Og:
" Den negative energien føler jeg er der fortsatt, jeg er stadig i dårlig humør når jeg er der inne. Føles som om vedkommende som prøvde å få kontakt med meg, er irritert fordi jeg ignorerte vedkommende.".

Altså, det høres ut som om du har flytta derfra for lenge siden, - men i neste øyeblikk skriver du som om du bor der enda, og fortsatt opplever dette!

Forklar sånn at vi bedre kan forstå!

[Lilja]

Jeg syns ikke forklaringen din var det minste vanskelig å forstå, jeg...


Jeg tenker at det største problemet ditt i forhold til dette er din egen redsel. Og den er det bare du som kan jobbe med.
Noe som faktisk kan hjelpe deg litt, er å fortelle seg selv at det ikke er farlig å være redd! Det å være redd skader deg ikke på noen måte. (Det ser jo helt toskete ut "på trykk" Men det virker ofte, altså...)

Poenget er å møte redselen og angsten sin. Når du prøver å rømme fra den, vokser den bare, men idet du møter den, skjer ofte det motsatte. Det kan også være lurt å minne deg selv på at din redsel er "bare" følelser, ikke noe barometer på hvor "farlig" det du møter er.

I og med at det er bare deg som føler ting i dette huset, mistenker jeg at mye av støyen forsvinner idet du får bukt med redselen din. Lykke til


Mvh Lilja

[manitou]

Face your fears...

[Liana]

Altså, det høres ut som om du har flytta derfra for lenge siden, - men i neste øyeblikk skriver du som om du bor der enda, og fortsatt opplever dette!

Forklar sånn at vi bedre kan forstå!

Oj, ja det ble litt rotete ser jeg nå
Men, poenget er at jeg bodde der først fra november til desember 2011. I desember 2011 flyttet jeg midlertidig et annet sted, hvor jeg bodde til mars 2012. Nå har jeg nylig flyttet tilbake igjen.

Ellers, hvordan blir jeg kvitt denne redselen? Jeg kan jo liksom ikke bare skru av lyset og vente på at noe skjer (om pæra begynner å blinke igjen, eller, enda verre - om jeg faktisk ser/hører/kjenner noe!), for da blir jeg ihvertfall nervevrak