Jeg har selv fått tilbakemeldinger på at jeg er "et h***ete å lese" og har også fått beskjed om at noe sperrer. Bare en gang har ei "spåkone" klart å få inn masse informasjon, men da kom de opplysningen opp som jeg, før readingen, hadde tenkt at "ser du dette er jeg overbevist".Asbjørn skrev: Jeg har møtt folk som påstår seg å være "medium", men som bare prater tull...
Det er nesten merkelig, - men ingen av de jeg har møtt har klart å "lese" meg...
- da snakker jeg ikke om generelt svada - men virkelig lese meg, - finne ut ting som jeg ikke har opplyst på nett, - eller slikt.
Noen av disse medium'ene som skal lese meg, - kommer med masse prat - som kansje hadde passet bedre på naboen enn på meg.
Noen få har derimot kommet med at "jeg greier ikke å lese deg - det er noe som sperrer",
mens den som var før meg i "køen" og den som var etter meg i køen ble lest så det drønnet mellom fjellene...
Så ett eller annet "sperrer" - eller så er det ingen som "kan"...
Kansje fordi jeg er skeptisk , og ikke hopper på det første som kansje kan stemme... ( på omtrent halve verdens befolkning )....
A
(Dette var første gang jeg prøvde noe sånt, en svinedyr affære på ei messe for mange år siden )
For all del, imponerende uansett, fordi det dreier seg om ting som jeg aldri har delt med noen, og jeg ga ingen hint underveis som hun kunne bruke i sin reading, men jeg finner det alikevel litt pussig at det var akkurat disse tingene hun virkelig traff på.
-Eller ikke traff, for den sakens skyld Jeg var gjennom ungdomstida sikker på at jeg skulle få tre barn da jeg ble voksen, jente-gutt-jente, og hun sa det samme. Vi tok feil begge to
Kan det være sånn at vi selv, på et eller annet plan, velger hvor mye og hvilken informasjon vi deler? Eller går det rett og slett på mennesketyper, at noen er mer åpne enn andre i sosiale settinger, f.eks., og at dette vil gjenspeiles også på et mer "åndelig" plan?
Selv er jeg nok en som det er vanskelig å komme skikkelig inn på. Selv om jeg deler tilstrekkelig av meg til at jeg nok blir sett på som åpen og utadvendt, verner jeg veldig om meg og mitt, og trekker klare grenser for hvor nære folk får komme. Det hender jeg dumper borti mennesker som umiddelbart får meg til å føle meg trygg nok til å åpne meg, men det er langt imellom dem.
Kan man trekke de samme grensene ovenfor klarsynte, og derfor bli oppfattet som om "noe sperrer"?
Jeg snakker ikke om cold reading og juks og fanteri her, eller om, som Asbjørn også er inne på, spåkoner som sier ting som passer på halve verden. Jeg ønsker en diskusjon om hvorvidt man kan legge denne type føringer i en reading-situasjon, hos folk som kan sine saker, ikke en diskusjon om hvorvidt det finnes synske eller ei. (den diskusjonen har vært oppe mange ganger før, og vi blir ikke enige likevel, såe... )
Hva tenker dere?