Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Flere klarsynte

[ludoburgero]

Hei!

Jeg har alltid vært åpen for tanken om klarsynte, og det jeg vil fortelle nå er noen erfaringer jeg har gjort meg opp gjennom tidene. Først vil jeg fortelle hva jeg har opplevd nylig:

I en del måneder nå, (kanskje et par-tre års tid, men mest merkverdig de siste måneder) så har jeg til stadighet blitt mer og mer oppmerksom på hvor treffsikre mennesker rundt meg er. Om det generelt er sånn at det er jeg som vier mer fokus på det, eller om det objektivt sett er slik at flere og flere er "klarsynte" (la oss kalle det det i anførselstegn først nå), det vites ikke... men jeg kan jo ikke dømme utifra noe annet enn mine egne erfaringer heller.

Det dreier seg først og fremst om nye bekjentskap jeg har stiftet den siste tiden, men noen gamle kjente virker også mer "klarsynte". Jeg kommer mer inn på hvorfor jeg åpner rom for tvil på definisjonen "klarsynte" senere, men jeg kan gi noen konkrete eksempler på hva jeg opplever:


Vi er ute på byen en tur. Et lite koselig sted jeg aldri har vært før på. Vedkommende, som jeg velger å kalle Zebra (X og NN er så kjedelig), har sagt at jeg burde være med der. Folk som går her er litt sære, og det er en intim og trivelig liten pub/kafé. Vel fremme, så tar vi noen øl.

Det sitter en mann på et bord ved siden av oss, og han sitter helt alene.
Jeg har observert denne mannen mange ganger før, og jeg tror han jobber som bibliotekar.
Han sitter alltid alene - overalt - jeg har sett ham mange plasser, og jeg tenker han er litt ensom.
Zebra virker som å sense dette også - så det Zebra gjør er å buse ut:

"Hei, du! Sitter du der alene? Du trenger ikke det! Kom og sitt med oss da!
Det er plenty av plass her!"

Så setter fyren seg, en litt eldre kar, ved bordet vårt. Vi er nok rundt halvparten av hans alder alle sammen, et par av oss kanskje enda yngre enn som så. Og så buser Zebra ut enda en ting:
"Si meg... hva jobber du med? Nei, nei! Vent vent vent... ikke si det! La meg prøve..."

Stillheten legger seg, og den meget sjenerte fyren lar hun tippe... men dum som jeg er da, så avbryter jeg - skråsikker som jeg iblant kan bli etter noen øl, så sier jeg da, så kjekk atte:

"Jeg vet hva han jobber med! ...........tror jeg!"

Han ber meg tippe. Jeg tipper: "Du jobber på biblioteket!"
Han korrigerer: "Nei..."
Zebra bryter ut: "Det har iallefall med historie å gjøre..."
Han anerkjenner: "Ja, ja... det er helt riktig det. Det har definitivt med historie å gjøre..."
Jeg legger til: "Men jeg har sett deg på biblioteket mange ganger - er det derfor?"
Han svarer: "Ja, jeg har ofte vært innom der i forbindelsen med jobben."

Men... jeg tenker bare... dette er kanskje femte gang på bare et par dager at Zebra kommer med noen slike treffsikre gjetninger/antagelser. Det er vel ganske bra gjort, for fyren vi snakket med viser seg omsider å være historiker. Det skal litt til for å treffe sånn - det var ingenting som lyste historiker av fyren i det hele tatt. Det sto ikke i panna på ham.



Litt vanskelig å komme med flere konkrete eksempler på rappen, men mye dreier seg om treffsikkerheten til vedkommende. I samme "miljø" for å si det sånn (altså sosiale omkrets, omstendighetene bekjentskapene har oppstått) så er det flere som også har gjort sterkt inntrykk på meg om hva de sanser. Det blir for meg en veldig korrekt betegnelse å bruke ordet sanse om det som skjer, for da utelater vi eller fastslår ingenting utover det normale heller.

Samtidig som alt dette skjer, så opplever jeg også at mennesker er såpass vante og åpne til idéer om at "noe mer" eksisterer at de ikke lengre virker overrasket når noe svært uvanlig skjer.
Det er en slags merkelig åpenhet over det, men jeg synes det er mer positivt enn negativt.

Fra jeg var liten av så har jeg opplevd klarsynte, eller... for å la tvilen komme til både gode og onde her: menneskekjennere. De har lest meg og andre som åpne bøker. Hva det er de gjør, det vites ikke - men de gjør det iallefall meget riktig. Det blir for enkelt å si at alle tilfellene av klarsynthet har vært "cold reading" eller denslags psykologiske hersketeknikker og fiffige tryllekunster, for jeg kommer heller aldri over de tilfellene av klarsynte jeg har opplevd her på forumet - spesielt over PM for noen år tilbake (og på MSN).

Jeg har per dags dato ingen forklaring på hvordan dette er mulig med mindre jeg aksepterer helt og holdent at det skal være mulig med remote viewing og andre teknikker, basert på en sannhet som tilsier at absolutt alt vi tenker, føler, opplever og er - samt all tid er forutbestemt til en viss grad, både forover og bakover, og at alt dette ligger lagret som i et slags gigantisk bibliotek der enhver som klarer å svømme inn i dette ved renhet og klar nok fokus i seg selv, og bruke sine egne tanker, følelser og eksistens/sjel/ånd til å lese dette i klartekst... nesten som en sann kopi... og dermed få vite mer om deg enn du vet selv, dersom du ikke er i like perfekt balanse når det kommer til klarhet i sinn og sjel.

Der har du min erklæring, om det skal ses på sånt.
Er det noen andre som opplever at flere nå er klarsynte enn før?

[eile-joha]

Kan det være at fok begynner å "godta" at det finnes noe mer rundt oss at de blir mer åpne av denne grunn.. At de blir mer bevisste på en ubevisst måte i å "lese"/sanse omkring seg. At vi lettere snapper opp ting?

bare en ide dette alså..
Selv opplever jeg ikke med andre, men hadde selv en opplevelse for et par-tre uker siden, men i form av drøm. (du vet hva jeg snakker om )

[Bearchild]

Jeg opplever i hvertfall at omgivelsene er mer åpne for hva-det-nå-enn er. Man blir ikke ledd av eller sett stygt på om man "buser ut" med noe. Og jeg hører stadig folk si at de har opplevd noe tilsvarende (klarsyn f.eks) dersom man først begynner å snakke om sånt.

Kanskje det at det har blitt så vanlig og akseptert gjør at folk slapper mer av ifht "sånt", og ved at man har et litt mindre anstrengt forhold til det også opplever mer/ legger merke til opplevelsene?

[Asbjørn]

Jepp, - det er riktig observert, ludoburgero!

Personlig tror jeg det har med 21 des 2012 å gjøre. Ikke som dommedag, men som overgang fra fiskenes tidsalder til vannmannens tidsalder.
Videre tror jeg at det mange kaller krystallbarn, - er "ferdig med overgangen" - iallefall evnemessig sett.
Og mange flere vil etterhvert bli mer åpne for signaler, - for å se ting / vite ting.
Den oppvåkningen - for å bruke det utrykket, har vi sett i de senere år, - og mange flere er mer og mer åpne for akkurat det åndelige.

Jeg merker det selv, både via andre og tildels meg selv innimellom. Ikke det at jeg kan si jeg er synsk, siden jeg ikke kan ta ting på kommando, - men ofte vet jeg ting jeg i praksis ikke skulle ha mulighet til å vite. Men jeg kontrollerer ikke dette enda, - det skjer bare innimellom.

Det - og varme hender...

A

[ludoburgero]

Takk for innspillene.
Det tyder mye på det samme, dere sier dette om åpenhet.

Hva med påtvungen åpenhet? Altså, den som skjer evolusjonsmessig - psykososialt - blant menneskene. Det som er direkte konsekvenser av hvordan vi lever våre liv, hva slags kultur vi har beriket dem med, og alle de dynamiske påvirkningene vi har på hverandre? Inspirasjon til direkte handlinger og til materialistisk velstand som i sin tur har ført til mer fritid, flere muligheter, større kommunikasjonsmuligheter - globalisering, for å nevne det i én betegnelse...

Tror dere ikke at dette er litt dømt for å bli sånt med alle de mulighetene vi har rundt hverandre også, hvor flinke vi er blitt på å lese kroppsspråk. Ja, altså BEVISSTHET - hvor oppmerksomme vi egentlig er, hvor detaljefikserte vi har blitt fordi vi nettopp har oppfunnet så mye "smått", nano, hvordan alt dette henger sammen - er synkront og parallelt.

Skjønner?

Hvis dette er begynnelsen på min tidsalder (jeg liker alltid å høre betegnelsen Vannmannens Tidsalder), så lurer jeg virkelig på hvordan veien blir videre. For nå er det så fullspekket med alt, og tilgjengeligheten - iallefall i den vestlige verden hvor paradokset også er frihetsfrarøvelse nettopp fordi det har gått til det overflødige for lengst og begeret er rent over ti millioner ganger i sekundet de siste årene - stadig eskalerende... bevisstheten holdes sågar nede, mens østlig filosofi og tankesett fremdeles fremtrer - med sin store kontrast til dette, hvor renheten og det simplistiske er det viktigste. Fokus, fokus!

Er jeg litt for inni det selv nå, litt for intern? Eller følger dere tråden, på en måte?

[Bearchild]

Egentlig synes jeg det er litt bakvendt om det er hvordan vi lever våre liv som liksom gjør oss mer åpne, oppmerksomme. Jeg ville heller trodd at man ved å være så lite sosial som veldig mange er heller ble psykososialt amputert. At evnen til å "se" andre mennesker ble svakere dess mer tid man tilbragte på jobb, surfende på pc eller telefon, var isolert fra den "virkelige" verden..?

Eller er det at vi forholder oss mindre til den "virkelige" verden, ikke egentlig bryr oss om hverdagssnakk og sosialisering som gjør oss mer åpne for noe underliggende?

[ludoburgero]

Interessant vinkling!

Likte den siste biten av innlegget ditt som på en måte konfronterer den første delen.
Men det er akkurat det jeg mener er paradokset vi står ovenfor også:

Vi er overflødige med kommunikasjonsmidler, men det mellommenneskelige forsvinner ofte i det.
Selvopptatte og likegyldige blir vi. Narsissister som søker perfeksjon og automatisering av alt.
Som ender i dovenhet. Poenget er bare at vi derfor automatisk alltid vil søke noe nytt, noe bedre. Vi er grådige gribber vi mennesker - ikke bare etter penger og status, men også etter nye jaktmarker, nye utfordringer, alltid noe å strekke seg etter... aldri så galt at det ikke er godt for noe, ta det gode med det onde, finnes både fordeler og ulemper ved alt, osv.

Jeg mener selv at vi blir sosialt evneveike av å skjermes så mye fra hverandre (ordspill, forresten! "skjermes") - ja, tørr humor på nattekvisten - men samtidig blir vi ubevisst søkende etter en dypere forståelse... det som du kom innpå i siste del av innlegget ditt dersom jeg tolket deg riktig?

Alt i alt kan det aldri gå enten rent galt eller rent godt. Saken er at man må filtrere ut det positive og konstruktive - isolere det - og bygge videre på det.

Altså; hva har vi her? Hva sitter vi igjen med av fordeler/konsekvensene av manglende øyekontakt, kroppsspråk og en varm stemme fra et menneske som både kan snakke og lytte?
Er det kun fantasien vår som stimuleres? Er det bare forestillinger? Trener vi opp forestillingsevnen vår? Er det bare illusjoner, selvbedrag? Og blir det oppfattet av de andre rundt oss som treffsikkert, bare fordi vi nå har distansert oss så fjernt fra hverandre og fra den ekte, opprinnelige og RIKE kommunikasjonen vi en gang hadde - at nå blir alt bare søkelse etter bekreftelser, anerkjennelser for hvem vi er - et ønske å bli forstått?

Feiler vi helt - og tar vi alle stegene i totalt motsatt retning?

[Bearchild]

Kjenner jeg slites litt i flere retninger vedrørende dette. Jeg følger tankegangen din og synes det høres riktig ut..
Men samtidig kjenner jeg så mange ungdommer som har vokst opp foran data og tv-spill som ikke eier et fnugg av sosiale antenner, empati eller rett og slett forståelse av den virkelige verden. Du tror kanhende jeg overdriver, men det er rene fakta. Ok, jeg arbeider med de litt "ekstreme", men jeg ser mye likhetstrekk generelt hos "spille-generasjonen". Og jeg kan ikke si jeg opplever at disse ungdommene virker spesielt hverken framsynte eller klarsynte..

Mulig andre har andre erfaringer/ opplevelse av dette?

Jeg tenker jo litt som så at desto yngre, dess lettere påvirkelig. Men kanskje jeg bommer totalt. At det er generasjonen over som får enten "riktig dose" påvirkning, eller at det kan være de som ikke har bosatt seg helt i cyberspace- som enda har en reell oppfatning av omverdenen- som vil få den type "virkning" du er inne på?

(Nå er jeg skikkelig på bærtur her kjenner jeg.. )
Men jeg synes koblingen er interessant og avskriver ikke at den er der. Jeg kjenner det forsåvidt selv. At når jeg først er sosial (for det blir sjeldnere og sjeldnere) så suger jeg liksom til meg inntrykk, sinnsstemninger osv. Men kan desverre ikke skryte på meg å ha vært spesielt synsk i det siste.

Og så tenker jeg på sånne som vi kanskje anser som klarsynte eller spesielt vise/ kloke. Sjamaner, spåkoner og sånt. Om det stemmer vet jeg ikke, men er ikke dette ofte "ensomme ulver"? Lever litt som eremitter eller holder seg adskilt fra de andre for å få ro, drar ut i skog og mark for å jorde seg (?) og finne ro (og nå ramler jeg av med ordforrådet igjen, beklager). "Spåkoner" ser jeg for meg boende litt utenfor allfarvei. Altså, ikke sånne oversosiale mennesker. Eller?

Pytt, du skjønner poenget..

[ludoburgero]

Hadde vi diskutert dette face-to-face så hadde jeg nå sagt: "Hold den tanken!"

For jeg er på jobb, og jeg tok meg den frihet til å snoke litt på forumet og lese innlegget ditt,
men jeg får ikke skrevet utfyllende nok da jeg må sette meg inn i det... men jeg tror jeg skjønner nøyaktig hva du mener, og det er klart det blir litt rotete formulert når man skal holde seg til noe som kanskje er helt motstridig av det en selv mener (eller en innrømmer at en ikke vet hva konsekvenser dette antisosiale kan ha). Vel, jeg snakker for meg selv først og fremst. Jeg synes det er vanskelig å formulere ordentlig hva det er jeg mener i denne diskusjonen.

"Klarsynthet" er nok ofte mer "eremittenes greie", ja. Jeg tror det har med at å være litt introvert og alene nok, så får en tid til å reflektere og tenke mere. Det er som du sier ikke de mest sosiale dyrene som er spåkoner. Flyter man bare med, så mister man seg selv i det kollektive.

Jeg har et poeng, tror jeg! Men må komme tilbake til det!

[Bearchild]

Hadde vi diskutert dette face-to-face så hadde jeg nå sagt: "Hold den tanken!"

For jeg er på jobb, og jeg tok meg den frihet til å snoke litt på forumet og lese innlegget ditt,
men jeg får ikke skrevet utfyllende nok da jeg må sette meg inn i det... men jeg tror jeg skjønner nøyaktig hva du mener, og det er klart det blir litt rotete formulert når man skal holde seg til noe som kanskje er helt motstridig av det en selv mener (eller en innrømmer at en ikke vet hva konsekvenser dette antisosiale kan ha). Vel, jeg snakker for meg selv først og fremst. Jeg synes det er vanskelig å formulere ordentlig hva det er jeg mener i denne diskusjonen.

"Klarsynthet" er nok ofte mer "eremittenes greie", ja. Jeg tror det har med at å være litt introvert og alene nok, så får en tid til å reflektere og tenke mere. Det er som du sier ikke de mest sosiale dyrene som er spåkoner. Flyter man bare med, så mister man seg selv i det kollektive.

Jeg har et poeng, tror jeg! Men må komme tilbake til det!

Nå synes jeg du overvurderer tålmodigheten min altså..

Har lyst til å løfte denne litt. Høre om det er flere som synes de merker noen "endringer" hos seg selv eller andre mtp åpenhet, klarsynthet..? Universet romler (økt syklisk aktivitet) i inngangen til Vannmannens tidsalder. Urfolket har spådd endringer (snakker ikke om dommedag!!).
Hva med medmenneskelighet og forståelse? Er det noen som opplever at dette har økt? At jeg opplever dette kan selvsagt være livssituasjonsbetinget, men når jeg stadig hører andre ymter frampå om det samme er det kanskje andre faktorer som spiller inn?

[Diffusa]

Nå synes jeg du overvurderer tålmodigheten min altså..

Synes du har vært riktig så flink jeg

[jeditrond]

Hadde vi diskutert dette face-to-face så hadde jeg nå sagt: "Hold den tanken!"

For jeg er på jobb, og jeg tok meg den frihet til å snoke litt på forumet og lese innlegget ditt,
men jeg får ikke skrevet utfyllende nok da jeg må sette meg inn i det... men jeg tror jeg skjønner nøyaktig hva du mener, og det er klart det blir litt rotete formulert når man skal holde seg til noe som kanskje er helt motstridig av det en selv mener (eller en innrømmer at en ikke vet hva konsekvenser dette antisosiale kan ha). Vel, jeg snakker for meg selv først og fremst. Jeg synes det er vanskelig å formulere ordentlig hva det er jeg mener i denne diskusjonen.

"Klarsynthet" er nok ofte mer "eremittenes greie", ja. Jeg tror det har med at å være litt introvert og alene nok, så får en tid til å reflektere og tenke mere. Det er som du sier ikke de mest sosiale dyrene som er spåkoner. Flyter man bare med, så mister man seg selv i det kollektive.

Jeg har et poeng, tror jeg! Men må komme tilbake til det!

Nå synes jeg du overvurderer tålmodigheten min altså..

Har lyst til å løfte denne litt. Høre om det er flere som synes de merker noen "endringer" hos seg selv eller andre mtp åpenhet, klarsynthet..? Universet romler (økt syklisk aktivitet) i inngangen til Vannmannens tidsalder. Urfolket har spådd endringer (snakker ikke om dommedag!!).
Hva med medmenneskelighet og forståelse? Er det noen som opplever at dette har økt? At jeg opplever dette kan selvsagt være livssituasjonsbetinget, men når jeg stadig hører andre ymter frampå om det samme er det kanskje andre faktorer som spiller inn?

Jeg har det siste året merket store økninger ift. min "klarsynthet" Har hatt vage tendenser før, men nå ramler det inn beskjeder både titt og ofte, fortsatt noe vage, men jeg holder vel fortsatt på med å stille inn på riktig frekvens. Tror årsaken ligger dels i overgangen til ny tidsalder/høyere energinivåer for alle og kanskje også det at jeg trives veldig godt i mitt eget selskap slik at jeg lytter mer til det indre. Hvem vet? Medmenneskeligheten har kanskje blitt større uten at jeg har merket så mye av det, men forståelsen for oss paranøtter har økt noe, det er sant, de ringer ikke automatisk etter mennene i hvite frakker så fort man tar opp paranormale emner i en samtale.

[Arven]

Jeg syns jeg merker forandring. For egen del opplever jeg at mine klarsynte evner er blitt bedre. Jeg har også begynt, og det kunne jeg ikke før i samme grad, å "se" hva personer rundt meg egentlig mener og føler. Jeg vet ofte intuitivt hva som foregår bak det som blir sagt og har blitt ganske lei meg av det faktisk, fordi det har ført til at jeg har oppdaget svik som sårer.
Jeg opplever også at folk i min omgangskrets, som før har vært veldig anti mot alt åndelig, plutserlig kommer og forteller om opplevelser de har hatt og tanker de har om at det kanskje er noe mer.
Det åndelige er også, mye oftere enn før, blitt et samtale emne hvor det er ny høyde for å fortelle om egne opplevelser
Før har folk glist litt hvis jeg har sagt noe om at jeg opplever å "se" ting før de skjer, men nå er det blitt akseptert uten noe mer om og men.
Leste i avisa forrige dagen at kriminalitet blandt unge går ned. Ikke lett å tro det når nyhetene er fulle av drap og vold, men jeg tror faktisk at det er en endring, selv om det tar tid før det virkelig syns ute i samfunnet.

[Bearchild]

Leste i avisa forrige dagen at kriminalitet blandt unge går ned. Ikke lett å tro det når nyhetene er fulle av drap og vold, men jeg tror faktisk at det er en endring, selv om det tar tid før det virkelig syns ute i samfunnet.

Akkurat dette er jo ganske spennende, da kan man nesten snakke om målbare endringer?
Men når man snakker om økt klarsynthet og at man merker at "sansene skjerpes" eller forbedres- er det noe som kommer av seg selv eller er det noe dere har jobbet med? Jeg fikk en henvendelse i går der "noen" som ikke kan sies å være spesielt alternativ påpekte at h*n merket en endring hos folk generelt. Endring med vektlegging på EQ framfor IQ. I mangel av en bedre beskrivelse..?

[Arven]

Tja, om sansene skjerpes eller om jeg har utviklet meg på grunn av meditasjon og øvelser, er ikke godt å si. Jeg sitter med en følelse av at det er et slør ( i mangel av noe bedre ord) som er løftet. Jeg ser liksom verden, både denne og åndeverden klarere enn før.
Jeg tror det er riktig som han du nevner sier, at folk vektlegger EQ mer enn IQ nå. Og folk snakker mer med hverandre i det offentlige rom. På kafeer og i butikken. For noen uker siden satt jeg ute på kafe og da kom det en gjeng med unggutter som smilte og sa hei. Jeg kjente dem ikke, men hilste tilbake. Hørte de hilste på flere de gikk forbi. Etter en stund kom de tilbake og hilste igjen. Bortenfor meg satt en annen dame og hun spurte om hvorfor de hilste på alle. Da smilte den ene av dem og sa at han syns det var på tide at folk begynte å være litt hyggelige med hverandre