Jeg har akkurat gjort en litt spesiell oppdagelse som jeg fikk lyst til å dele med dere.
Jeg har alltid vært interessert i biologi. En genetisk "last". Bare på ren hobbybasis,- finne planter og kryp for så å slå opp i bøker/ på nett. Etterhvert som man har trålet igjennom det som er vanlig å finne blir det mer og mer spennende å finne sjeldne arter.. og jeg begynner å få en del i bildearkivene.
Ofte ser jeg meg ut et område jeg synes virker "spennende", enten jeg leter etter noe spesielt eller går mer på måfå. Og jeg har noen favorittområder som jeg aldri blir ferdig med å "undersøke", det dukker stadig opp noe nytt.
Greia er at bestefaren min hadde samme "hobby". For han var botanisering en livsstil, det finnes vel ikke en plante i dette landet han aldri har funnet en plass/ kjenner til. Hver gang jeg finner noe jeg ikke vet hva er tenker jeg at "nå skulle bestefar vært her"..
Det siste året har jeg flere ganger bråstoppet når jeg har vært ute på tur med følelsen av at "her er det noe, se deg godt rundt!". Enten har jeg fått sterk piping i øret eller også følt varme, som en hånd, på kinnet. Ved et par anledninger har jeg i disse tilfellene funnet noe som jeg kanskje var i ferd med å passere, men vanligvis ser jeg ikke noe spesielt.. kanskje fordi jeg ikke vet hva jeg skal se etter?
Uansett- i går fant jeg en funksjon på "Artsdatabanken" (et nettsted der alle arter blir registrert) som jeg ikke har visst om før. Der kunne jeg trykke meg inn på mine favorittsteder og se alle tidligere registreringer med detaljerte opplysninger. Og jeg ble ganske forbauset over å se at nettopp bestefar står for hoveddelen av registreringene i akkurat disse områdene, en del av dem før jeg ble født..!
Det er snakk om ganske små områder. Selv om det er fullt mulig at det dreier seg om tilfeldigheter ser jeg jo at han ikke har vært i de områdene jeg selv har avskrevet.
Ekstra spesielt er det at disse områdene slett ikke er i hans nabolag, og at han aldri nevnte med et ord at han hadde vært på akkurat disse stedene som jo har blitt mitt nabolag.
Litt rart å vite at jeg faktisk tråkker rundt i hans fotspor- bokstavelig talt. Heretter skal jeg se ekstra nøye etter når jeg får følelsen av at jeg må stoppe opp.
