Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Jeg trenger hjelp fra noen med kunnskap om drømmetolkning

[lolah]

Siden jeg ser det er så mange her inne som sitter med litt kunnskap ang drømmetolkning vil jeg våge meg til å fortelle min litt spesielle drømme opplevelse...
Jeg synes dette er litt skummelt egentlig fordi det er en ganske personlig opplevelse jeg ikke har fortalt til noen.. men gir det ett forsøk her inne.

Litt forhistorie:
i vår døde bestemoren min etter en lengere sykdomsperiode, dette var svært sørgelig da jeg stod bestemoren min veldig nær.. jeg mista ikke "bare" en bestemor men like så en mor, og barna mine mista ei oldemor som var genuint glade i dem..

Drøyt en mnd etter bestemors bortgang fødte jeg ei lita frisk og fin jente... inntil da hadde jeg ikke opplevd noe form for nærvær fra min avdøde bestemor.. MEN.. første natt hjemme av barsel med lillejenta mi opplevde jeg noe helt vanvittig rart,ekkelt og skremmende...
Jeg tilbrakte første natta hjemme med lillejenta nede i stuen vår så ikke mannen og de andre barna skulle forstyrres av amming og nattevåke... vi sovnet utpå natten i vår store deilige sofa sammen... så begynner jeg å drømme...

Drømmen var lang, går ikke inn på alle detaljer men prøver å få med hoved trekkene alikevel..
Jeg og moren min går sammen med min snille gode bestemor bortover en vei... det stopper en liten hund ved oss... bestemor går bort til hunden å regelrett banker den opp.. går løs med knyttnever og sparker det stakars dyret... det var helt forferdelig å jeg husker jeg fikk en frykt for henne...
Jeg og moren min kjefta på bestemor.. ba henne slutte å spurte om hun var gått fra vett og forstand... bestemor reagerte med å bli sint på oss også.. der hun bla. sa at hun mente vi ønsket henne død... hun masjerte opp på sitt sove værelse og satte i gang en slaks pustemaskin i et forsøk på å ta livet av seg selv.. jeg stod på gangen livredd å hørte på denne pustemaskinen.. jeg gikk inn til mamma og fortalte at nå tar hun livet av seg !! mamma rakk å berolige meg før jeg i drømmen hører lillejenta mi begynne å gråte i etasjen under (i drømmen) jeg snudde meg for å gå etter babyen min..og i det jeg snudde meg står bestemor der... hun så virkelig ond ut i ansiktet, å det værste av allt- hun håldte desutten babyen min etter hode med strake armer... JEG VÅKNET!!

Det prikket og strømmet elektrisitet gjennom hele kroppen min, å jeg skimtet en orbe i luften på stuegulvet... babyen våknet også nå...ingen tvil om at jeg hadde besøk fra den andre siden.. det knittret og kanket i en stol lengere bort.. jeg gikk for å skjekke...lyden kom fra et ull teppe jeg har arvet fra henne som hun brukte mye...det var kjempe elektrisk når jeg tok i det...

I etterkant av dette har jeg ved flere anledninger drømt om henne i en vodt situasjon, eller la meg heller si...hun har vært sint, sur og vond..hun har skremt meg... HVORFOR???

la meg tilføye at bestemor var god fra innerst til ytterst.. hun ville eldri ha banket opp hunder eller håldt babyer etter hodet !! vi to var bare svært glade i hverandre å jeg savner henne noe grusomt.. jeg ønsker å minnes henne i kjærlighet, det gjør jeg også men disse drømmene forstyrrer sorgprosessen min... jeg skjønner bare ikke hvorfor !!

Så om det er noen her med lignende erfraringer eller kunnskap og meninger om hva dette kan komme av.. blir jeg så utrolig glad for å høre fra dere...

[Arven]

Jeg skjønner godt at du føler denne drømmen som veldig ekkel og skremmende !

Jeg tror dette har med sorg å gjøre. Sorg, sinne og dårlig samvittighet.
Jeg er ingen sterk drømmetyder, men jeg vet mye om sorg, sorgarbeid og følelser knyttet til dette. Så jeg vil skrive de tankene jeg får etter å ha lest om drømmen din. Om jeg har rett eller ikke vet jeg ikke.

Bestemoren din dør etter et langt sykeleie. En bestemor som for deg betydde alt og som du var veldig nært knyttet til.
Jeg har fulgt mange i døden og vært nær mange pårørende så selv om jeg ikke vet hva du tenkte mens hun lå syk, vil jeg tro at du på ett eller annet tidspunkt tenkte at du håpet hun snart ville få slippe lidelsene, en tanke som er både forståelig og naturlig. Hvis du gjorde det så tror jeg det er denne tanken som kommer igjen i den delen hvor din bestemor anklager dere for å ønske henne død. Din dårlige samvittighet over at du tenkte denne tanken.

Du føder et nytt barn og jeg tenker at det er vondt for deg at bestemoren ikke fikk oppleve dette og at det siste barnet ditt ikke fikk gleden av å oppleve din bestemor som var en fantastisk dame. Det er også vondt for deg at de andre ungene dine mistet en kjærlig oldemor.
Jeg tenker videre at du, ubevisst føler sinne eller svik over at bestemoren din forlot deg, igjen en følelse som er både normal og vanlig når vi mister de vi elsker høyest. Den kjærligheten du føler for din bestemor står i veien for at du kan kjenne på og gi utløp for denne følelsen, men underbevistheten din kjenner den og trenger å bearbeide den. Så for å klare det setter den bestemoren din i to situasjoner hvor det er naturlig for deg å kjenne på sinne og anklage ovenfor henne,- den lar henne angripe en hund og barnet ditt.

Jeg skjønner at du opplever at disse drømmene kommer i veien for det gode minne du har av din bestemor og sorgen din over henne, men jeg tror faktisk de hjelper deg med å bearbeide ting du ikke bevisst orker å føle på. Jeg tror de vil gå over av seg selv etterhvert som bearbeidelsen fullføres.
At din bestemor er hos deg og ser etter barna dine og deg vil jeg tenke er ganske sannsynlig. Hun vet at du elsket og elsker henne og at du savner henne voldsomt og hun vil kanskje la deg vite at hun ble aldri helt borte !

[lolah]

Tusen takk Arven for svaret godt å høre noen ha meninger ang.dette... å du sier noe veldig lurt..
For JA.. jeg tenkte ofte..de siste mnd, da jeg så at hun ikke lengere levde, men kun eksisterte og ventet på at slutten skulle komme.. da tenkte jeg veldig ofte at jeg håpet det snart var over fordi det gjorde meg så vondt å se henne i en slik forfattning... og JA dette har plaget samvittigheten min noe voldsomt !!!
Jeg likte vinklingen din svært godt.. at det er underbevisstheten min som jobber med samvittigheten og savnet på den måten... det kan jeg på et vis leve med..
Var redd hun er på den andre siden og føler bitterhet eller er fornærma på en eller anen måte.. den tanken river meg i filler !!
Skal prøve å ikke tenke i de baner lenger da

[Arven]

Godt å høre at du føler du fikk litt hjelp av svaret mitt ! Å ha slike tanker er helt naturlig for vi orker ikke å se de vi er glad i ligge sånn. Bestemoren din forstår det, for hun har ganske sikkert tenkt det samme selv en eller annen gang i løpet av livet.
Tilgi deg selv og husk at uten kjærlighet til henne, ville du ikke tenkt tanken i første omgang

[jeditrond]

Du kan jo trøste deg med at de som er kommet helt over ikke ser slik på ting da de "ser" bredere enn når vi er i en kropp. Bestemoren din er nok innom for å passe på deg og babyen og bare hilse på, helt uten å ha noe negativt i sinne. Så ta til deg Arvens råd, dette er som hun skrev din egen underbevissthet som jobber intenst og da kan gi deg sære drømmer

[helgemann]

Jeg og moren min går sammen med min snille gode bestemor bortover en vei... det stopper en liten hund ved oss... bestemor går bort til hunden å regelrett banker den opp.. går løs med knyttnever og sparker det stakars dyret... det var helt forferdelig å jeg husker jeg fikk en frykt for henne...
Jeg og moren min kjefta på bestemor.. ba henne slutte å spurte om hun var gått fra vett og forstand... bestemor reagerte med å bli sint på oss også.. der hun bla. sa at hun mente vi ønsket henne død... hun masjerte opp på sitt sove værelse og satte i gang en slaks pustemaskin i et forsøk på å ta livet av seg selv.. jeg stod på gangen livredd å hørte på denne pustemaskinen.. jeg gikk inn til mamma og fortalte at nå tar hun livet av seg !! mamma rakk å berolige meg før jeg i drømmen hører lillejenta mi begynne å gråte i etasjen under (i drømmen) jeg snudde meg for å gå etter babyen min..og i det jeg snudde meg står bestemor der... hun så virkelig ond ut i ansiktet, å det værste av allt- hun håldte desutten babyen min etter hode med strake armer... JEG VÅKNET!!

Denne drømmen var interessant!

Det er tre stykker på en vei, treenigheten! Mor, datter, og morsdatter, generasjonsfølge. Du er alle disse tre personene. Fordi du bærer arven i fra forfedrene dine.

En hund, er den som skal beskytte, advare, lede, men er også menneskets beste venn. Den kommer i mot dere, den vil være hos dere, men den som er eldst, vil ikke ha noe nytt medlem i familien, og protesterer med å denge løs på dyret. Kan det være din egen frykt? Man gjør mye rart når man er redd. Den samme personen holdt også babyen etter hodet, dette er også en form for reddsel, jeg er redd, og får å eliminere frykten, "dreper" man den.

Huset står for mennesket. Hvor kjeller er det ubeviste hos deg, hovedestasjen er kroppen din, og loftet er hodet (psyken). Den samme gamle damen, "stiger" opp på tankenivået. Der hun går inn på soverommet, et rom hvor hvile og samliv foregår. Et soverom er også et intimt rom. Når den eldre damen går inn i det rommet, så er hun på et nivå hvor hun er mest sårbar. Og når hun prøver å ta livet sitt på dette området, så "straffer" hun seg også intimt. Hun har det egentlig vondt innerst inne.

En gang/entre er også en fødselkanal, en vagina. Når du stod i gangen, så stod du egentlig på trappen/terskelen til et nytt liv. Og når du hørte denne pustemaskinen, så var det egentlig din egen smerte, sorg og samvittighet du hørte.

Når du hører barnet ditt gråte i fra underetasjen, så er det det ubeviste som prøver å kalle deg tilbake til livet. Underbevistheten din, prøver å få deg til å våkne.

Ondskapen du så i ansiktet til din bestemor, kan også være et reddsel ansikt. Men også din samvittighet. Du skal liksom være trist og lei deg, for det var jo en mnd etter at din bestemor døde, at du gjennomgikk en fødsel. Men i stedet, så kommer et nytt liv inn i bildet. Og dette blir liksom feil. En nytt liv som har erstattet tapet av det som er borte.

Som Arven er inne på, handler denne drømmen om sorg over din bestemor. Det er ikke din bestemor som oppsøker deg! Men din egen sorg! Og i sorg prossesen straffer du deg på mange områder. Du lar også "straffen" ungjelde mot ditt eget barn, som også kan være hunden som kom til dere. Du elsker nok barnet ditt kjempe høyt. Men i en sorg prosses, kan mange negative og vonde tanker dukke opp.

Dette er mine tanker, og synspunkter. Jeg tenker at det er viktig å akseptere tapet av din bestemor, at hun er borte, men at et nytt liv har erstattet det store tapet.

Jeg føler med deg, for jeg vet alt hvordan det er å miste nære slektninger! Klem fra meg!

[lolah]

veldig fint å høre forskjellige synspunkter så tusen takk for at du delte dette med meg
Du skriver masse interessant som jeg ikke visste og som gir meg endel a-ha opplevelser

Du skriver at gangen er et symbol for fødselskanalen.. og jeg sto jo i gangen å hørte på denne pustemaskinen... som hadde nøyaktig samme lyd som lystgass maskina under fødselen min bare noen dager før drømmen.. merkelig hvordan ting henger sammen..

At denne ondskapen jeg så i henne er min dårlige samvittighet ovenfor masse ang henne, klarte jeg ikke tenke ut selv, men ja.. dette virker veldig sannsynlig fordi jeg hadde masse dårlig amvittighet... dårlig samvittighet fordi jeg midt i sorgen over å ha mista henne klarte jeg å føle slik en glede og lykke over å få en datter.. redd for at hun skulle føle at datteren min fyllte hennes plass. rett og slett dårlig samvittighet for at jeg lever videre og hun ikke fikk det.. det ville hun så gjærne.

Jeg fryktet at dette gjorde henne bitter fra den andre siden.. for iløp av sykdomsforløpet som drøyde over år, var hun i perioder veldig bitter... det var på sorte dager, da opplevde jeg henne som kald rett og slett... bestemor var så sterk i kroppen, ungdomslig og smidig virkelig en sterk kropp, det var ene og alene kreften som tok livet av henne..å dette var sårt for henne..

Jeg prøver å glemme de sorte dagene hennes som var en følge av det å godta sin skjebne å se at livet ebber ut...

jeg har en hel brønn av gode minner jeg prøver å fokusere på... bl.a for 3 år tilbake da hun pluttselig fikk det for seg at hun skulle prøve rolleblades
Hun var som bambi på isen og vi lo så vi gråt

[helgemann]

Jeg fryktet at dette gjorde henne bitter fra den andre siden.. for iløp av sykdomsforløpet som drøyde over år, var hun i perioder veldig bitter... det var på sorte dager, da opplevde jeg henne som kald rett og slett... bestemor var så sterk i kroppen, ungdomslig og smidig virkelig en sterk kropp, det var ene og alene kreften som tok livet av henne..å dette var sårt for henne..

Det er utrolig hva sykdom kan gjøre med en. Leit å høre at hun fikk kreftsykdom, og døde av det.

Skjønner henne veldig godt. For mange, er det å få kreft, et slag i magen, og mange går helt ned i kjelleren, og blir å være der. Da er det vanskelig å akseptere sykdommen. Det var nok det som skjedde med din bestemor, kan jeg tenke meg. Plutselig fikk hun en sykdom, hun var liveredd for, og som hun bare hadde hørt om, og kanskje sett at andre døde av det. Hun som ønsket å få se babyen din, og som kanskje skulle være familien overhodet, hun som var sterk og elegant, skulle få dette, var nok kanskje tankene hun satt inne med, mang en gang. Det var nok sorgen, smerten og reddselen som ble å prege henne, den siste tiden, tenker jeg. Desverre fikk du se denne siden. En siden hun kanskje ikke ønsket at du skulle få se. Og kanskje derfor hun virket kald og hård. Fordi hun ikke ville vise sin smerte og sorg, til et menneske hun elsket. Og siden hun har oppsøkt deg i drømmer, og kanskje i andre situasjoner, så har hun forsonet seg med dette, og at hun derfor ikke er bitter etter sin død.

Jeg prøver å glemme de sorte dagene hennes som var en følge av det å godta sin skjebne å se at livet ebber ut...

Det er bra at du gjør det! For det er jo de gode tingene som er viktigst å huske. Jeg tenker meg at det kan være lurt å tilgi henne. Kanskje du kan tenke noe slikt som dette: "Bestemor, jeg tilgir deg, men kan ikke akseptere det du gjorde mot meg!". Kanskje sorgen og smertene vil bli mindre, når du gjør dette. Kanskje prøve se på grunnen til hennes bitterhet og sinne, kanskje prøve å forstå henne, osv. Det er vond prossess dette. Men kanskje dette må til, for at du får fred, og kan slippe inn din bestemor i livet ditt igjen.

jeg har en hel brønn av gode minner jeg prøver å fokusere på... bl.a for 3 år tilbake da hun pluttselig fikk det for seg at hun skulle prøve rolleblades
Hun var som bambi på isen og vi lo så vi gråt

He he ...det hadde vært et morsomt syn å sett!!

[lolah]

mange takk for støtten den varmet.. ble jo reine sorgterapien og DET trengs
veldig fint av deg å ta deg tid til å gi meg trøst som dette, setter jeg stor pris på !!