Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Ånd som ødelegger for meg ? :(

[mtunguska]

Heisann, hvor skal jeg starte ?...

Vel, jeg er en fyr på 18, som har gått igjennom mye tøft iløpet av de siste årene av livet mitt. Og når jeg nå tenker tilbake, så har en spesiell hendelse gjentatt seg for hver gang det har skjedd noe dramatisk i livet mitt, nemlig dette; Jeg ligger og sover, og våkner plutselig opp av høye ristelyder, som ikke kan beskrives som noe som helst, det er den skumleste brumlingen du kan tenke deg. Minner om lyden av snøras. Når jeg får opp øynene kan jeg se en svart skikkelse stå rett ved siden av meg, og jeg kan ikke unngå å tenke at denne tingen lager disse lydene. Det føles som om denne "tingen" ser rett igjennom meg, og vet hva jeg tenker. Noe mer skjer ikke egentlig, bortsett fra forrige gang(rett etter min oldemor døde), hvor jeg da prøvde å rope på de andre i huset når det skjedde, men når jeg omsider fikk ropt på dem ble jeg prikket kraftig på halsen, det var som om hun sa " IKKE rop". Etter disse hendelsene har livet bare gått i en stor nedoverbakke. Og ting jeg egentlig har god kontroll på har gått skeis, jeg har mistet besteveninna mi uten å ha gjort noe galt, tvert om.. Jeg bare spør, er det en mulighet for at disse hendelsene har en sammenheng ? Jeg vil bare få gjort noe med det !

[jeditrond]

Det kan være poltergeist, ubevisste projeksjoner fra din egen underbevissthet som lager liv og røre. Du nevner jo at det gjerne skjer i stressende og dramatiske situasjoner, du føler kanskje at du ikke har kontroll over hva som skjer?

Du kan jo begynne med meditasjon som en begynnelse for å få "roet" ned underbevisstheten din og få evnene dine opp i dagen istedenfor at de romsterer rundt i underbevisstheten din og lager baluba.

Du kan jo også forsøke å be hjelperne dine om veiledning mens du mediterer, de er der for å hjelpe deg på veien, men til å begynne med er det kanskje lettere å få kontakt mens du er i en mediterende tilstand.

[gudinno]

dette errart,eller retteresagt jeg kjenner meg igjen en natt lå jeg og sov,dagen etter sa typen til meg at jeg hadde logget og ristet i 3timer uten å våkne.. senere hadde jeg problem med at jeg spesielt hver natt klokken 11 såg svarte skygger,spesielt en natt,da sto skyggen som en kontur oppå meg da jeg lå i senga,han lagde en sirkel rundt meg som om det var hans terretorium!!jeg var så redd,men min bestemor kom til meg og via kanalisering og sa på en måte at jeg måtte holde roen og dette høres sikkert dumt ut,men hun ville ikke at jeg skulle snyte meg,men ligge helt i ro,og da kjennte jeg det da jeg snufset inn,de kjennte jeg lukten av hele huset til bestemor...hver gang hun kommer til meg holde hun har hun et kors som hun slepper ned og tar og ruller oppigjen (sannsynligvis tar hun korset opp igjen når hun har fått fram poenget sitt)alt i alt etter og før jeg har opplevd desse tingene har jeg slete med at jeg har mistet alle vennene mine!men gud og våre kjære passer på oss til og med enkelte gjenstander kan være engler in the skyes som beskytter oss.men husk du er ikke alene!

[kråke]

Kanskje det ikke er så tilfeldig at dere ble medlem på paranormal.no samtidig?

De lydene du beskriver har jeg hørt om før... de kommer før man har en slik ut av kroppen opplevelse ifølge enkelte kilder.

Så jeg ble litt nysgjerrig på dette med vennene deres... Forduftet de bare ut av det blå? Eller var det hendelser som førte til at de ble borte? Hvordan var forholdet deres før dette skjedde?
Jeg får en tanke om at det kanskje skjedde fordi de var på et annet "vibrasjonsnivå" eller hva man nå skal kalle det... Hva sier intuisjonen/magefølelsen deres om saken?

Dette med skyggemennesker er visst et voksende fenomen... Fins mange teorier om hva de kan være.. Selv kan jeg ikke huske å ha sett noe slikt så tydelig (har vel sett en og annen skygge i øyekroken bare )

Gjorde et kjapt googlesøk og fant denne siden: http://www.shadowpeople.org/

[Lilja]

Heisann, hvor skal jeg starte ?...

Vel, jeg er en fyr på 18, som har gått igjennom mye tøft iløpet av de siste årene av livet mitt. Og når jeg nå tenker tilbake, så har en spesiell hendelse gjentatt seg for hver gang det har skjedd noe dramatisk i livet mitt, nemlig dette; Jeg ligger og sover, og våkner plutselig opp av høye ristelyder, som ikke kan beskrives som noe som helst, det er den skumleste brumlingen du kan tenke deg. Minner om lyden av snøras. Når jeg får opp øynene kan jeg se en svart skikkelse stå rett ved siden av meg, og jeg kan ikke unngå å tenke at denne tingen lager disse lydene. Det føles som om denne "tingen" ser rett igjennom meg, og vet hva jeg tenker. Noe mer skjer ikke egentlig, bortsett fra forrige gang(rett etter min oldemor døde), hvor jeg da prøvde å rope på de andre i huset når det skjedde, men når jeg omsider fikk ropt på dem ble jeg prikket kraftig på halsen, det var som om hun sa " IKKE rop". Etter disse hendelsene har livet bare gått i en stor nedoverbakke. Og ting jeg egentlig har god kontroll på har gått skeis, jeg har mistet besteveninna mi uten å ha gjort noe galt, tvert om.. Jeg bare spør, er det en mulighet for at disse hendelsene har en sammenheng ? Jeg vil bare få gjort noe med det !

Velkommen til oss!

Det er ikke søvnparalyse du opplever, da? Høre lyd, se skikkelser, prøve å rope men ikke få det til; alt dette er klassisk for søvnparalyse.

Uansett er jeg ganske sikker på at dette ikke har noen sammenheng med ting som går skeis. Og om det skulle være noen sammenheng, vil jeg isåfall ikke strekke det lenger enn til at du kanskje får en type advarsel om ting som kommer til å hende.

Ting skjærer seg innimellom, og noen ganger føles det fryktelig urettferdig. Andre ganger (som når du mistet venninna di) blir man stående helt uforstående. Men samtidig; dersom man spør venninna di, vil hun også svare at det ikke er noen grunn til at dere ikke er venner lenger? Opplevelsen av hendelser avhenger veldig ofte av personen som ser

Uansett, du har selv ansvar for eget liv, og det er litt skummelt å lene seg tilbake og tenke at ånder (eller andre) ødelegger for deg. For det du da gjør, bevisst eller ubevisst, er å fraskrive deg det ansvaret!

Alle opplever negative ting, noen mer enn andre, men du velger selv om disse tingene skal legge føringene. Som f.eks venninna di, du kan på en måte ikke tvinge henne til å være din venn. Ditt ansvar er å sørge for å få det greit uten henne, eventuelt treffe nye venner. Og ikke minst ikke la bitterhet ødelegge alle fremtidige sjanser for å bli venner igjen! Kanskje trenger hun bare en pause?

ting jeg egentlig har god kontroll på har gått skeis

Ligger nøkkelen her? Prøv å slippe litt av den kontrollen, og du skal se at ting kanskje flyter litt lettere At ting ikke går som du hadde planlagt, behøver ikke være negativt. Men det krever mye trening å slippe den tankegangen, dersom kontrollbehovet er der.
(du snakker med ei med god erfaring )

Lilja

[Diffusa]

dette errart,eller retteresagt jeg kjenner meg igjen en natt lå jeg og sov,dagen etter sa typen til meg at jeg hadde logget og ristet i 3timer uten å våkne..

Ikke meningen å skremme deg, men akkurat dette du skriver her høres veldig skummelt ut. Hadde jeg vært deg så ville jeg sagt fra til typen at hvis dette skjer igjen så må han få deg på sykehus for å kontrollere deg om alt er som det skal, altså fysisk i hodet.

[mtunguska]

Det kan være poltergeist, ubevisste projeksjoner fra din egen underbevissthet som lager liv og røre. Du nevner jo at det gjerne skjer i stressende og dramatiske situasjoner, du føler kanskje at du ikke har kontroll over hva som skjer?

Tusen takk for svar Vel, jeg har jo kontroll over egne handlinger osv, men jeg føler at skjebnen min ligger i noen andres hender, enten jeg vil eller ei (om det er mulig å tolke for noen andre enn meg;) )

[mtunguska]

snip

Ja, når du nevner det, så føltes det som om jeg betraktet meg selv fra et annet ståsted. Ikke fysisk, men psykisk... litt vanskelig å forklare !

Når det gjelder vennene mine, så forsvant de nærmest ut av det blå. Ingenting som er gjort eller sagt, skulle tilsi at min nærmeste veninne bare skulle forsvinne. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om dette, det er ganske uforståelig fra mitt ståsted. Men, det eneste magefølelsen min sier, er at hun er sur på meg. Problemet er at det ikke har skjedd noe som helst som skulle utløst det.

[mtunguska]

Heisann, hvor skal jeg starte ?...

Vel, jeg er en fyr på 18, som har gått igjennom mye tøft iløpet av de siste årene av livet mitt. Og når jeg nå tenker tilbake, så har en spesiell hendelse gjentatt seg for hver gang det har skjedd noe dramatisk i livet mitt, nemlig dette; Jeg ligger og sover, og våkner plutselig opp av høye ristelyder, som ikke kan beskrives som noe som helst, det er den skumleste brumlingen du kan tenke deg. Minner om lyden av snøras. Når jeg får opp øynene kan jeg se en svart skikkelse stå rett ved siden av meg, og jeg kan ikke unngå å tenke at denne tingen lager disse lydene. Det føles som om denne "tingen" ser rett igjennom meg, og vet hva jeg tenker. Noe mer skjer ikke egentlig, bortsett fra forrige gang(rett etter min oldemor døde), hvor jeg da prøvde å rope på de andre i huset når det skjedde, men når jeg omsider fikk ropt på dem ble jeg prikket kraftig på halsen, det var som om hun sa " IKKE rop". Etter disse hendelsene har livet bare gått i en stor nedoverbakke. Og ting jeg egentlig har god kontroll på har gått skeis, jeg har mistet besteveninna mi uten å ha gjort noe galt, tvert om.. Jeg bare spør, er det en mulighet for at disse hendelsene har en sammenheng ? Jeg vil bare få gjort noe med det !

Velkommen til oss!

Det er ikke søvnparalyse du opplever, da? Høre lyd, se skikkelser, prøve å rope men ikke få det til; alt dette er klassisk for søvnparalyse.

Hehe, det var det første som slo meg også. Men når jeg har tenkt litt over det, så har jeg jo faktisk klart å snakke, og det har fortsatt vært et nærvær der. Jeg har liksom vært helt klar, uten at tingen har vært vekke.

Uansett er jeg ganske sikker på at dette ikke har noen sammenheng med ting som går skeis. Og om det skulle være noen sammenheng, vil jeg isåfall ikke strekke det lenger enn til at du kanskje får en type advarsel om ting som kommer til å hende.

Nei, det kan godt være Men, med tanke på situasjonene dette har skjedd i, så har jeg begynt å lure veldig på hva dette kan være. Men om det er advarsler, så har jeg ikke vært flink nok til å tolke dem heller.

Ting skjærer seg innimellom, og noen ganger føles det fryktelig urettferdig. Andre ganger (som når du mistet venninna di) blir man stående helt uforstående. Men samtidig; dersom man spør venninna di, vil hun også svare at det ikke er noen grunn til at dere ikke er venner lenger? Opplevelsen av hendelser avhenger veldig ofte av personen som ser

Vel, når jeg spør henne, så er det liksom ingen grunn, og hun sier vi fortsatt er venner osv. men, du skjønner fort at hun ikke mener det !

Uansett, du har selv ansvar for eget liv, og det er litt skummelt å lene seg tilbake og tenke at ånder (eller andre) ødelegger for deg. For det du da gjør, bevisst eller ubevisst, er å fraskrive deg det ansvaret!

ting jeg egentlig har god kontroll på har gått skeis

Ligger nøkkelen her? Prøv å slippe litt av den kontrollen, og du skal se at ting kanskje flyter litt lettere At ting ikke går som du hadde planlagt, behøver ikke være negativt. Men det krever mye trening å slippe den tankegangen, dersom kontrollbehovet er der.
(du snakker med ei med god erfaring )

Hehe, ja... Den tankegangen er ikke helt lett å jobbe med, men jeg prøver hver dag Blir vel bare bedre og bedre ! Prøver å opparbeide meg litt god karma

Lilja

[kråke]

snip

Ja, når du nevner det, så føltes det som om jeg betraktet meg selv fra et annet ståsted. Ikke fysisk, men psykisk... litt vanskelig å forklare !

Når det gjelder vennene mine, så forsvant de nærmest ut av det blå. Ingenting som er gjort eller sagt, skulle tilsi at min nærmeste veninne bare skulle forsvinne. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om dette, det er ganske uforståelig fra mitt ståsted. Men, det eneste magefølelsen min sier, er at hun er sur på meg. Problemet er at det ikke har skjedd noe som helst som skulle utløst det.

Kanskje det er en slags begynnense UKO, da? Kan dessverre ikke hjelpe deg med å finne ut av det.. men fins noen treningsvideoer på youtube... (OBE på engelsk)

Har du prøvd å kontakte venninnen din og spurt henne direkte?
Husk at vennskap går begge veier og du også må ta initiativ iblant... Kanskje det er det hun har ventet på, og er sur fordi du ikke har gjort noe? Bare en idé...
Jeg har også opplevd noe lignende, men mer gradvis kanskje... man kan vokse fra hverandre, man får nye venner... og mister kontakten etterhvert. Det er slikt som skjer opp gjennom livet av og til. Men hvis du verdsatt hennes vennskap så er det vel verdt det å prøve å finne ut av det? Ellers så må du vel bare gå videre med livet ditt... du vil nok få nye venner og bekjentskaper i fremtiden iallefall.

[kråke]

dette errart,eller retteresagt jeg kjenner meg igjen en natt lå jeg og sov,dagen etter sa typen til meg at jeg hadde logget og ristet i 3timer uten å våkne..

Ikke meningen å skremme deg, men akkurat dette du skriver her høres veldig skummelt ut. Hadde jeg vært deg så ville jeg sagt fra til typen at hvis dette skjer igjen så må han få deg på sykehus for å kontrollere deg om alt er som det skal, altså fysisk i hodet.

Ja... forsåvidt litt rart at han lot deg ligge der og riste i 3 timer uten å ringe ambulanse...

[Wine]

Jeg har en skikkelig ufrivillig masse erfaring med en kamerat som har en klebeånd....en meget ond sådann. Og det har satt hele huset på hodet...satt folk opp mot hverandre og det som verre er....helt til vi måtte få vedkommede helt ut av vårt liv....ja rett og slett ut av huset..da denne mannen tror på ånder....men er så "besatt" om man kan kalle det det....at denne klebeånden har funnet sitt slott i ham...ogn virkelig sendt fanden i mannen..
Jeg har opplevd en del ånder men poltergeist har jeg ikke så mye erfaring med...iallefall ike slik du beskriver det. Men det er mulig noen her inne på forumet kan fortelle oss hva som skiller din og min historie...og hva som er paralellene....det virker da ekstremt ont begge deler...bortsett fra At i vårt tilfelle...er personen per idag blitt besatt...og ere ikke gjenkjennelig engang...det er ikke lenger et menneske man forholder seg til...men noe så sleskt og ondt at vi måtte rømme huset...inntil vedkommede flytta ut..

[Lilja]

Jeg må innrømme at jeg ville tenke sykdom før jeg tenkte onde (klebe)ånder...

[Wine]

mentale sykdommer er sjelden smittsomt for folk rundt personen....så uansett er ikke sykdom alt i den sammenhengen...
Her er det snakk om ting vedkommede bærer med seg som gjerne setter seg i husene til folk i dager eller uker etter han har gått...og så vidt jeg vet...så legger ikke folk ifra seg mental/psykisk sykdom som herjer i husene etterpå og skaper uhygge...suicidale tanker og krangel, samt angst, ødeleggelser og søvnløshet på allei huset...og ingen er beslektet??? Hva skal man ta det som da??? Og hvorfor har ikke jeg blitt rammet??? Jo det skal jeg si deg...fordi jeg har nok styrke til å holde det unna meg....men kun nok til å hjelpe meg selv...ikke andre.
Jeg renset min egen leilighet...og renset huset...det hjalp 2 dager...så var huset"infisert" igjen...om man nå kan kalle det det....kun min leilighet holdt seg ren...
Men det er en grense for hvor mye energi man kan bruke på å holde det atmosfærisk behagelig rundt seg hvis det utvikler seg til en gjentatt epidemi...så etter etty år med krig mot noe ukjent...som jeg ikke er sterk ok mot...så flyttet jeg for 2 dager siden...og det hjalp umiddelbart. Det dreier seg i tillegg om et snart 100 år gammelt hus som har i sin tid blitt brukt som fengsel i kjelleren...og lenker og låser er fremdeles festet i murene....og vinduene har enda gittere
Ingen har kjennskap til hva som kan ha skjedd i huset den tiden...men at det spøker i det huset...er noe vi alle har bevitnet....men det var akseptabelt inntil forrige sommer...da var helvetet løs...og har siden vært det.

[Lilja]

Jeg tenker nok litt annerledes enn du gjør, Wine.
For all del, jeg sitter ikke her og sier at det ikke er snakk om en ånd i tilfellet du forteller om, men rent generelt syns jeg mange er litt for raske med å skylde ubehagelige hendelser på "onde ånder" eller lignende.

Jeg mener at alt er energi, og kan ikke skjønne at ikke energien fra en levende skal kunne gjøre minst like mye skade på dem som blir utsatt for den, som energien fra en ånd?

Jeg har selv vært ganske tett på mennesker med ulik psykisk sykdom, og er ikke i tvil om at dette påvirker oss rundt i stor grad og på mange plan. Andres sinnsstemning påvirker oss, noen mer enn andre. Noen er veldig mottakelige, og kan ubevisst bære med seg andres sinnstemninger i dagesvis, uten engang å forstå hvorfor de føler seg som de gjør.


Kanskje er det kombinasjonen som ikke fungerer, altså at energiene i huset på et eller annet plan påvirkes av energiene til denne personen? Dette huset høres jo i utgangspunktet ikke ut som et veldig trivelig hus, sånn egentlig... Vet ikke jeg, altså, men klebeånder er et begrep som jeg generelt har litt problemer med å svelge, og det er sikkert derfor jeg søker andre forklaringer. Uansett er det flott at du til en viss grad klarer å skjerme deg mot dette, hva det nå enn måtte komme av.