Andre paranormale saker ⇒ Nymotens lobotomering

[ludoburgero]

Helt enig. Dette kan lett innføres ved å anrette videre opplæring og kompetanse på personlig plan etter vurderinger av elevene og hva de egner seg til. Dyrke kvaliteter fremfor å utjevne det hele.

Men så er det jo viktig å opprettholde litt middelmådighet i dette landet der alle skal gå med lut nakke og være konstant påført kollektivt dårlig samvittighet hvis de ønsker å stikke seg ut.
Ingen skal tro de er noe bedre enn andre, for da er de ikke så lette å holde styr på.

Gjelder minst like mye voksne mennesker som barn.

[Flawelli]

Hei

Som nevnt over sjekk litt om kosthold, MEN jeg vil faktisk anbefale deg og melde deg inn i en forening for barn eller foreldre av barn med ADHD

Der er det folk med erfaring som kan gi deg råd, og halloen det finnes ikke et eneste adhd tilfelle som er kliss likt et annet! Hva som funker for en person kan ver gift for en annen.
AdHd folk er utrolige mennesker men særlig i tenåra kan det blir vannskelig. ( jeg sa KAN)
Det som er viktig er som foreldre LES DEG OPP reis på kurs som habeliteringstjenesten tilbyr og LYTT. Slike kurs er GULL værd....
Har vært på slike kurs og snakka med AdHd personer som takker gud for medisin, slik at vedkommende kunne funke. ( vedkommende har høyere utdanning så at adhd er enveis bilett til fengsel er noe fobanna dritt ) Og en annen som fortalte at når han var over 25 så trang han ikke medisinen. Uansett vær open om diagnosa!!!

Det er verd og prøve steiner eller motisorry skole, MEN husk har ditt barn diagnose kan det hende at barnet har rett på assistent m.m. dette er IKKE like lett og få til på en privat skole. Har igjen sett begge deler, at det har fungert helt toppers og at det ikke har funka i det hele tatt. Dette med to like diagnoser ( så nei når du har en diagnose så betyr det ikke at det er en gruppe mennesker med den diagnosen som oppfører seg likt )
Som foreldre ta tak og stå på!

Det er bare og ta en liten titt på underholdings bransjen, er dere klar over hvor mange artister og lignende som har AdHd ??? AdHd diagnosen er ikke verdens undergang
ta i mot den hjelpa du kan få, les deg opp og stå på. Og igjen SNAKK MED FOLK SOM HAR DIAGNOSE!!!!!!! Det er disse som sitter på info og en del svar du leiter etter garantert!!!

legg til linken her ; http://www.adhdnorge.no/
Her finner du flere svar enn her inne, og i respekt for de som syns medisinen gir de et verdig liv ikke kall det lobotomering... det vitner om litt tabloid mangel om fakta... som sagt ingen er like for noen funker ikke medisin i det hele tatt, for andre er det den tingen som gjør at de kan leve normalt. Igjen se på linken, tror du vil finne andre foreldre her inne du kan snakke med. Lykke til



Flawelli

[Gjest]

Tja... i noen tilfeller er nok dette desverre et faktum.

Men igjen det er forskjellig fra mennesker til mennesker. Noen trenger virkelig disse medisinene for å kunne føle at de har "noe kontroll" på hva de gjør.

Mens andre reagerer kraftig negativt, og blir deprimert.

Men så er det også den gruppen mennesker som på et eller annet vis har den gaven at de kan høre,merke og føle. Ånder å slikt, trist nok som det er. Tyr desverre mange av dem til medisiner eller blir medisinert fordi at de har fått en diagnose tilsvarende en sinns tilstand. Det er så mange misforståelser rundt om kring og så mange formeninger. De som har disse evnene skjønner vanligvis ikke hva som skjer, og går dermed til en ordinær lege. Som har en vitenskapelig utdannelse ser på dette som en type sinnstilstand etc etc.

Dette vil jeg kalle feil medisinering når det ikke her nødvendighet for det. Jeg kjenner også en del som har ADHD som min nevø også har. Min niese og nevøen min er begge HVPU, min nevø har fått assistent hjelp via hjelpesentralen og han har blitt mye roligere av seg. Han går ikke på medisiner, alt han trenger er noe å gjøre som sliter han litt ut. Han er ikke typen til å sitte stille.

Min niese derimot ble født med vannhodet og har gått på medisiner i de periodene hun har vært på sykehuset. Utenom det bruker hun ikke medisiner, selv om hun er nedsatt i alder pga av vannhodet. Så ble jeg litt paff når jeg besøkte henne i forrige uke, hun fortalte meg at hun hadde hørt en rolig stemme som snakket til henne.

Før hun sovner om kvelden i og med at hun fikk et skinn indianer smykke av mamma, sist hun var på besøk. Det viser seg at det er en kvinnelig indianer ånd. Som passer på henne, selv om den ånden ikke likte skepsisen min. Men jeg hadde virkelig ikke forventet at niesen min hadde åpning for evner som det. Men på en annen måte er jeg litt glad, at jeg ikke er den eneste i familien nå.

[Prismia]

Jeg synes det er så skrudd at et barn skal medisineres for omgivelsenes skyld. For at barnet skal ha det bedre pga det da passer inn i A4...

Nei det er for at ungen din skal få et bedre liv. Ja samfunnet er stressende og ikke alle passer inn, og for noen fungerer det helt greit men ikke for alle.

Jeg fikk diagnosen ADHD tidligere i år og begynte på ritalin. Og som andre har nevnt her; det forandret livet mitt! Jeg er overhode ikke lobotomert! Jeg er endelig den personen jeg vil være, ikke den samfunnet vil at jeg skal være (eller kanskje men det driter jeg i), samtidig som jeg ennå er MEG. Hele fortiden min fra jeg var bittelita og frem til i år, 29 år, var et lang sammenhengende slit og innimellom helvete. Det høres sikkert merkelig ut, men det er som at hjernen min aldri har klart å samarbeide med meg som at hjernen levde sitt eget liv og jeg ikke klarte å styre, som et slags fengsel, mens nå på ritalin så fungerer hjernen min helt fint og jeg er fri. ADHD er en feil i frontallappen i hjernen (her sitter læring, konsentrasjon, kontroll av følelser ol), så den følelsen jeg har hatt hele livet stemmer på en måte.

Historien min er så lang at jeg ikke kan fortelle den her, men hadde jeg blitt utredet som barn og fått medisin da så hadde livet mitt vært annerledes nå. Jeg er smart og har derfor fått en høyere utdannelse men med elendige karakterer, jeg jobbet hardt og er ikke lat. Det er ADHD'en som har hindret meg i å gjøre det bra. I arbeidslivet har jeg og slitt i 7 år, mens nå med ritalin så gjør jeg endelig en bra jobb, ikke bare i andres øyne men også i MINE øyne. Jeg møter ikke lenger det ene nederlaget etter det andre pga så mange hindrer i hverdagen som andre ikke ser og merker, nederlag for meg, ikke samfunnet. Samfunnet driter i at jeg gjorde en dårlig jobb, de kan ansette noen andre som gjør jobben bedre. Samfunnet driter i at jeg sliter med enkle ting som å fullføre en oppgave eller lese en hel bok, det går ikke ut over samfunnet. Stryker jeg på en eksamen så er det mitt problem. Så ritalinen tar jeg for MEG! Uten ritalin så vet jeg ikke akkurat hvordan fremtiden hadde blitt men en ting er sikkert og det er at den hadde ikke blitt noe bedre, bare den samme onde sirkelen.

Det er veldig bittert at jeg ikke fikk hjelp tidligere, men jeg lever nå og ikke i fortiden. Så tenk nøye igjennom om hva du vil gjøre for sønnen din, det er ditt valg som mor, men det er sønnen ditt sitt liv og fremtid. Syns du at han virker lobotomert eller wierd eller noe sånt på ritalin så kan han slutte og blir som før. Ritalin endrer bare hjernen der og da, det er ikke en kur som gjør personer med ADHD friske (eller ødelagt som noen hevder) etterhvert. Ritalin kan sammenlignes med briller for de som ser dårlig og høreapparat for de som hører dårlig. Noen syns at de blir rare med ritalin, men som regel er det bare de første ukene og så går det over, akkurat som de andre bivirkningene. Mens for andre er ritalin ikke til hjelp i det hele tatt, men det finnes andre medisiner. Og funker ingen medisiner så vet du det og da har du iallefall prøvd. Men det kan hende at sønnen din vil klare seg fint uten ritalin, det hadde selvsagt vært det beste! Null medisin er alltid det beste Undersøk mulighetene! Og ikke slå i fra deg ritalin uten å ha undersøkt litt.

Ritalin er ikke det samme som amfetamin/speed. Ritalin er i slekt med amfetamin, akkurat som koffein. Drikker du kaffe? Er kaffe amfetamin? Nei. Kan man bli speeda av kaffe/koffein? Ja med rette dosen. Det finnes en ADHD-medisin med amfetamin, husker ikke i farta hva den heter.

Her er et bra ADHD forum: http://www.5wwwww5.com/shoem/ Hvis du vil få et innblikk i ADHD og voksne (din sønns fremtid) så les boka til Sverre Hoem "En håndbok for voksne med ADHD", jeg lånte den på biblioteket.

Mei987: Jeg er enig med deg ang at noen får diagnoser når "problemet" egentlig bare er at de har åndelige evner og sånt. Det er ikke det ADHD er, men det sies at de som er syke på et eller annet vis kan være mer åpne for det åndelige. Jeg er selv mer åpen enn folk flest, trur jeg. Om det er knyttet til min ADHD eller ikke vet jeg ikke, jeg har iallefall ikke mistet interessen for det åndelige etter jeg fikk ritalin. Er motsatt, nå klarer jeg å konsentrere meg om det

I psykiatrien trur jeg at det er mange personer som hadde hatt det bedre uten medisiner og med annen hjelp, jeg har selv jobbet i psykiatrien. Mange der blir kjemisk lobotomert. ADHD er ikke en psykiatrisk diagnose, det er en somatisk lidelse i hjernen. Men den er vanskelig å utrede somatisk og mange med ADHD har tilleggsdiagnoser som angst eller depresjoner, så psykiatrien utreder og medisinerer.

Uansett hva folkens: undersøk før dere dømmer ADHD og andre andre diagnoser! Ikke ha egne meninger basert på hva andre, som ikke har peiling, sier. Tenk selv og undersøk

[Gjest]

Det er kjempebra Prismia. Og ja jeg har hørt det samme om at de som har en eller annen typisk "nedsatt het" for a kalle det det. Er faktisk mer åpne en den ordinære 8-16 arbeidstypen som ikke er klar over annet. Fordi det er ikke tvunget eller bundet fast i den logiske "voksne" tankegangen hele tiden.

Jeg husker godt når jeg var støttekontakt for en med vrangforestillinger, på et behandlings hjem jeg var lærling på. Jeg kunne enkelt merke at det ikke bare var noe hun innbilte seg. Så jeg spurte heller forsiktig hvordan denne damen og lille gutten så ut. Jeg er ikke der lenger nå men erfaringen sitter der ennå.


Men dette er ikke en situasjon for alle med samme nedsatt het. Bare noen..

[Prismia]

Jo noen hallisunerer og trenger medisiner. I psykiatrien hvor jeg jobbet så pleide vi å besøke ei gammel dame som hadde "noen" på kjøkkenet sitt, hun kjeftet på den men trudde at vi ikke la merke til det. Når vi spurte hva hun så så var det "ingen". Vi personalet diskuterte noen ganger om det kanskje faktisk var en ånd eller noe sånt hun så, fordi denne "noen" ble aldri med inn i stuen eller andre rom. Men antakelig så var det bare hennes diagnose som stod bak og ikke noe åndelig

Personer med div lidelser i hjernen, som ADHD eller vannhode, bruker hjernen sin på en annen måte enn de friske. Og som du sier, de er ikke A4. Kanskje derfor de (jeg) er mer åpen? Men det er et annet emne enn det trådstarter skriver om Nå har vi diskutert oss bort, hehe.

[Gjest]

Jo noen hallisunerer og trenger medisiner. I psykiatrien hvor jeg jobbet så pleide vi å besøke ei gammel dame som hadde "noen" på kjøkkenet sitt, hun kjeftet på den men trudde at vi ikke la merke til det. Når vi spurte hva hun så så var det "ingen". Vi personalet diskuterte noen ganger om det kanskje faktisk var en ånd eller noe sånt hun så, fordi denne "noen" ble aldri med inn i stuen eller andre rom. Men antakelig så var det bare hennes diagnose som stod bak og ikke noe åndelig

Personer med div lidelser i hjernen, som ADHD eller vannhode, bruker hjernen sin på en annen måte enn de friske. Og som du sier, de er ikke A4. Kanskje derfor de (jeg) er mer åpen? Men det er et annet emne enn det trådstarter skriver om Nå har vi diskutert oss bort, hehe.

Så sant så sant vell...back to topic...

[ludoburgero]

Det å si at noen har en sykdom rettferdiggjør ikke at de skal normaliseres etter en standard.
Mennesker er unike; de har alle sine helt særegne kvaliteter.

Noen kan faktisk bli syke av å bli behandlet som om de er syke.

Alt dette dreier seg om er egentlig ikke at "alle andre gjør sånt og sånt, derfor er det til et barns beste å bli mest mulig lik dem". Det dreier seg om en hårfin balanse mellom å fungere sammen med dem men likevel ha friheten til å være en spirituell skapning; slik vi mennesker faktisk er.

[Prismia]

Det å si at noen har en sykdom rettferdiggjør ikke at de skal normaliseres etter en standard.
Mennesker er unike; de har alle sine helt særegne kvaliteter.

Noen kan faktisk bli syke av å bli behandlet som om de er syke.

Alt dette dreier seg om er egentlig ikke at "alle andre gjør sånt og sånt, derfor er det til et barns beste å bli mest mulig lik dem". Det dreier seg om en hårfin balanse mellom å fungere sammen med dem men likevel ha friheten til å være en spirituell skapning; slik vi mennesker faktisk er.

Nei det er ikke snakk om at man skal bli lik alle andre, medisineringen er for å ha et bra liv selv! Det ikke noens beste å bli lik alle andre, vi er alle forskjellige uansett hvor mye medisiner vi prakker i oss Men som du sier, noen blir syke av det

[ludoburgero]

Spørsmålet er slik jeg ser det om man egentlig skal tro at psykotropiske medisiner egentlig kan være det riktige. Atferdsendrende legemidler er kanskje ikke alltid den riktige behandlingsformen.

Farmasien tjener på dette, men tjener individet egentlig på det?
Når en person er påvirket av medikamenter som overstyrer atferd er det også vanskelig for vedkommende å dømme om han/hun egentlig har det bedre eller ikke. I noen tilfeller forsvinner dømmekraften på samme måte som ved bruk av større mengder alkohol eller andre rusmidler. Er det da riktig å si at ting er bedre bare fordi vi lettere kan hanskes med dem, når det kanskje er å direkte undertrykke personligheten hos et individ?

[Prismia]

Medisiner skal jo ikke overstyre den normale viljen til folk og endre bra atferd. Hvis noen har en dårlig atferd eller plager som plager seg selv og andre så er det vel greit å medisinere så vedkommende føler seg bra og får et bra liv? Feks ritalin overstyrer ikke hjernen til folk, den øker dopmaminproduksjonen i frontallappen som er redusert hos personer med ADHD, og da forsvinner ADHD'en helt eller delvis. Sånn at vedkommende får en normal dopaminproduksjon. Jeg har aldri møtt en person med ADHD som ikke tilber medisinen sin, bortsett fra de som får heftige bivirkninger så de slutta.

Men ADHD-medisin kan kanskje oppleve litt annerledes for et barn fordi hjernen ikke er fult utviklet, men jeg vet ikke. Og det er vanskelig for et barn å vurdere virkningen selv. Når jeg begynte på ritalin fikk jeg beskjed om å slutte å ta den hvis jeg ikke likte mitt "nye liv" med medisinen, selv om den hadde fjerna ADHD'en. Man skal alltid vurdere helheten ved en medisin, men ikke alle får info om det og fortsetter på en medisin som de egentlig ikke liker å bruke

Terapi, tilrettelegging og hjelpemidler kan dessverre ikke alltid fikse alle problemer for en person.

Antipsykotiske medisiner skal hindre at personer blir psykotiske, det kan terapi ol sjeldent fikse alene. Antidepressiva skal hindre at folk blir depressiv i de tunge tilfellene, da hjelper ikke terapi ol. Hva er alternativene da?

Når man mister dømmekraften pga en medisin så er det fordi man har fått/tatt en for stor dose, det er ikke det som er meningen at skal skje med en medisin. Medisin er jo for å gjøre folk bra på forskjellige måter. Men å medisinere noen så de er neddopet uten at det egentlig trengs, for at det skal behage oss andre, er jo helt feil og det skjer dessverre. Og noen medisiner kan ha den bivirkningen at personligheten endres dessverre. Men heldigvis er det frivillig å ta medisiner i de fleste tilfeller. Når noen skal tvangsmedisineres så skal det vurderes nøye nettopp fordi det er så inngripende på en persons liv, men ikke alle leger er oppegående nok til å vurdere slike ting selv om de har det ansvaret

[Moondancer]

ADHD symptomene kan komme av feil kosthold. Spesielt mtp kasein (melkeprotein) og gluten. Eller feil balanse mellom omega 3 og 6. Mange som får ADHD diagnose som har blitt kvitt symptomene ved å endre kostholdet.

Jeg har hørt mange som ikke liker medisinen sin pga alle bivirkningene.

Mange som prisgir antidepressiva og. Jeg hatet den.

Det betyr ikke at det er riktig å medisinere. Det finnes andre alternativer i mange tilfeller. Jeg synes det er trist å se at folk får medisiner uten tanke for å endre på tingene som (kanskje) forsaker det.

[Moondancer]

Bare for ordensskyld: Mitt barn har ikke fått en diagnose. Vi er helt i startfasen. Venter på ppt.

Jeg tror bare at mange kunne levd harmonisk uten diagnose og medisin om ikke samfunnet krevde et A4 mønster.

[Prismia]

ADHD symptomene kan komme av feil kosthold. Spesielt mtp kasein (melkeprotein) og gluten. Eller feil balanse mellom omega 3 og 6. Mange som får ADHD diagnose som har blitt kvitt symptomene ved å endre kostholdet.

Jeg har hørt mange som ikke liker medisinen sin pga alle bivirkningene.

Mange som prisgir antidepressiva og. Jeg hatet den.

Det betyr ikke at det er riktig å medisinere. Det finnes andre alternativer i mange tilfeller. Jeg synes det er trist å se at folk får medisiner uten tanke for å endre på tingene som (kanskje) forsaker det.

Riktig kosthold kan gjøre ting bedre for personer med ADHD ja, jeg merker at jeg har godt av omega 3. Men det er ikke kostholdet som skaper ADHD, ADHD er medfødt og en feil i hjernen. Og feil kosthold kan gi symptomer som er lik ADHD syptomer hos personer uten ADHD. I mitt tilfelle er det ikke nok å legge om kostholdet, folk har forskjellig grad av ADHD og for de som har litt så kan sikkert en kostholdsendring hjelpe eller andre ting, men for noen er medisin det rette. Elle med ADHD er forskjellige.

Bare for ordensskyld: Mitt barn har ikke fått en diagnose. Vi er helt i startfasen. Venter på ppt.

Jeg tror bare at mange kunne levd harmonisk uten diagnose og medisin om ikke samfunnet krevde et A4 mønster.

Husker at barnet ditt ikke har fått en diagnose

Jo kanskje det, men da må hele samfunnet endres og det tar ikke kort tid, og det kommer uansett ikke til å skje. Da kan man tenke at det er urettferdig at noen "må" medisineres for å tilpasse seg samfunnet, men det er jo ikke for samfunnet sin del, det er for å ha et bra liv selv. Det aller beste hadde selvsagt vært å ikke ta medisiner, tilrettelegge hverdagen og skole/jobb, å være forberedt på uventede situasjoner, forebygge vanskelige situasjoner osv. Men det høres slitsomt og vanskelig ut i lengden siden det er snakk om døgnet rundt hele livet, ikke bare innimellom. Å isolere seg og ikke jobbe hadde sikkert gjort hverdagen enklere for flere med ADHD, men det er ikke den rette løsningen. Ingen arbeidsplasser kan ta 100% hensyn og heller ikke hjemme og familien. Man må ha ADHD selv for å forstå hva det virkelig innebærer å ha det, å få det forklart og lese om det er ikke nok. Men det hadde vært bra om man kunne klart seg uten medisiner, helt klart, da hadde jeg gjort det Trur og at noen klarer seg fint uten diagnosen, men det er de med lite plager.

[Moondancer]

Jeg skjønner det er vanskelig. Og helt sikkert frustrende å lese min frustrasjon. Jeg var et stille barn (ADD? Who knows? Ble aldri tatt tak i.) jeg var jo så snill, gjorde aldri noe galt. De skulle visst om kaoset i hodet mitt.

Jaja, what the heck. La oss alle flykte til Pandora!!!