Andre paranormale saker ⇒ Lyder virker fordreide (høyere og hurtigere) - rart fenomen

[Moondancer]

Det er det samme Ludo, som du beskriver.

Litt sånn FFW-ekko og økt intensitet på lydene.

[Regn]

Jeg har lurt på såå lenge, siden jeg var liten, hva det fenomenet der, er , kjenner meg utrolig godt igjen, og hadde det ofte som barn da jeg var syk med høy feber.
Lyder og stemmer som var høye, raske og skarpe ble svake og treige, hviskende, og motsatt, eller det var liksom alt på en gang. I tillegg så hadde jeg en typisk greie hvor jeg liksom følte at store blokker, klosser, firkanter av noe slag, på en måte ramlet over meg var både små og gigantiske på en gang, og det virket som både dette, og lydene tok opp all plassen i hjernen min. Husker jeg lå i fanget til morgen min og gråt og bare ventet på at det som virket som en evighet, skulle gå over. Var helt forferdelig da eg ikke klarte å kontrollere noe som helst av sanser. Moren min kalte det bare feberfantasier, men har liksom aldri hørt om noen som har hatt samme følelser- før nå!

[Slettet_The Wolf]

Jeg har også hatt mange slike opplevelser! Spesielt da jeg var mindre. Da hadde jeg veldig mye av det, men nå kommer jeg på at det er lenge siden sist.

Jeg hadde mange ulike følelser. I utgangspunktet har vi 5 sanser, ikke sant Disse "hard / myk" og "stemmer som går på hurtigspoling" følelsene osv, føltes ikke som sansene hørsel og følelse. De føltes som 2 egne sanser.. Skjønner dere? Det er utrolig vanskelig å forklare.

Som (ganske) liten oppdaget jeg at hvis jeg klarte å sette ord og beskrive hva dette egentlig var på en av disse sansene, "forsvant" de. De sluttet å "plage meg", jeg hadde lært noe. Dette høres kanskje litt rart ut, men tenkt dere hva som forgår oppi hodet til en 5-6 åring (Ok, litt eldre var jeg også)

Samtidig med disse følelsene mine "så" jeg også ting. Ting jeg ikke kan sette ord på, de var bilder på følelser. Jeg har alltid "sett" ting.

[ludoburgero]

Dette er et bevis på Matrix.
Det er en programvarefeil.

[Sleepyastral]

Litt vanskelig å beskrive disse tingene, men lurer på om det kan være beslektet med følelsen av å se noe som veksler mellom skrukkete og glatt Har ikke peiling på hva det er for noe, men en gang jeg testet å være med på en healingsirkel fikk jeg samme følelsen/ synet, i våken tilstand... Har noen sånne "greier" ved innsovning av og til.

Fordreide lyder har jeg også opplevd. Lurer på om det har noe med opplevelsen av tid å gjøre, som er annerledes under søvn/ halvsøvne?

[Slettet_The Wolf]

Litt vanskelig å beskrive disse tingene, men lurer på om det kan være beslektet med følelsen av å se noe som veksler mellom skrukkete og glatt Har ikke peiling på hva det er for noe, men en gang jeg testet å være med på en healingsirkel fikk jeg samme følelsen/ synet, i våken tilstand... Har noen sånne "greier" ved innsovning av og til.

Ja, blant annet slik! Flere motsetninger. Som raskt/sakte, hardt/mykt osv..

[Arven]

Kan alle disse opplevelsene være en interaksjon med den åndelige verden vi kom fra og skal tilbake til ? Før vi gikk inn i det fysiske livet var vi lysvesener som eksisterte i en verden av kjærlighet og enhet. En verden uten tid. Så presses vi inn i denne tilværelsen og blir nesten helt adskilt fra kilden. Vi lærer fort å glemme hva vi egentlig er, men vår høyere bevissthet vet det.
Når vi skal til å sovne eller er i feber, svekkes vår tillærte virkelighetsoppfatning og kanskje er det sånn at disse opplevelsene som nevnes her også kan forklares med at barrieren mellom verdnene da blir mer gjennomsiktig ? At det vi opplever er to dimensjoner som blandes litt og at det er derfor sanse opplevelsene blir "unormale" Ting går fort, forvrengt lyd osv.. ?
Et lite tankesprang fra meg sånn på morgenkvisten

[Lilja]

Det var et skikkelig fint tankesprang, Arven

Har inntrykk av at dette er noe mange (om ikke alle) opplever med ujevne mellomrom, så det må jo være noe som "ligger i oss", enten på et åndelig eller fysiologisk plan.

[ludoburgero]

Jeg tror vi mennesker befinner oss i skjæringspunktet mellom sterke kontraster hele tiden, der vi konstant blir bombardert med "motsetninger" - og at denne opplevelsen er selve dynamikken og motoren, om man vil kalle det det, for alle de forutsetninger vi har for å ta valg.

Noen kaller det også dualisme. Det er vel noe enighet om at vi trenger disse sterke kontrastene for å nettopp skille dem fra hverandre og gjøre bedre valg. Dessuten vil vi i mangel av stimuli for sansene oppleve mye rart. En kan jo på sett og vis si at det er åndelig fravær nesten... vel, egentlig ikke i det hele tatt... men i mye av det vi fyller livene våre med, så er det ikke mye nærhet og dypere kontakt med oss selv og moder jord iallefall. Kanskje vi blir pushet litt i riktig retning?